Norge må ha klar tale overfor tyrkiske myndigheter
I kjølvannet av arrestasjonen av president Erdogans viktigste utfordrer, Istanbuls populære borgemester Ekrem İmamoğlu fra partiet CHP, har tusenvis av tyrkere strømmet ut i gatene for å protestere.
Tyrkia står nå overfor en av sine alvorligste sosiopolitiske omveltninger på flere tiår. Titusenvis av mennesker har gått ut i gatene etter arrestasjonen av Istanbuls borgermester, basert på anklager om «korrupsjon» og «hjelp til terrorisme», i et raid som involverte forvaringsordrer for mer enn 100 andre. İmamoğlu ble varetektsfengslet 23. mars, samme dag som han ble nominert av det republikanske folkepartiet (CHP) som den ledende opposisjonskandidaten for presidentvalget i 2028. Han ble fjernet fra stillingen sammen med distrikts-ordførere i Şişli og Beylikdüzü, som også står tiltalt.
De store protestene er blitt møtt av svært voldelige politistyrker, og folk er blitt slått med batonger og sparket mens de lå nede på bakken. Politiet har brukt pepperspray, tåregass, plastkuler og vannkanoner mot demonstrantene, og mange er blitt skadet.
Uavhengige journalister og medier utsettes for trusler og vold, og mange journalister er blitt arrestert.
Året 2025 har blitt utpekt som "Familiens år" i Tyrkia, og regjeringen har laget et lovutkast som påvirker LHBTIQ-samfunnet negativt. Lovforslaget vil endre artikkel 225 i den tyrkiske straffeloven, som har tittelen "Umoralske handlinger", og legge til uttrykket "biologisk sex" i straffeloven. Følgelig vil LHBTIQ-uttrykk bli definert som «usømmelig», og straffbart.