Norge: En av fem nordmenn åpner for tortur eller dødsstraff

18 prosent av unge i alderen 15-24 mener at norsk politi bør kunne bruke tortur for å få informasjon om mulige terroranslag. 21 prosent nordmenn sier de er for dødsstraff i Norge for særdeles grove drap. Det kommer frem i en fersk undersøkelse MMI har gjort for Amnesty.
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 16. des 2005, kl. 11:37 | Sist oppdatert: 14. des 2015, kl. 14:10

18 prosent av unge for tortur

Blant 15-24-åringer støtter hele 18 prosent bruk av tortur for informasjon om terroranslag, mens tallene for aldersgruppene over 25 ligger stabilt på mellom seks og syv prosent.

Spørsmålet lød: "Er du for eller mot at norsk politi gis muligheten til å bruke tortur under avhør for å få mer informasjon om mulige terroranslag mot Norge - eller har du ingen formening om dette?"

Frykt og umodenhet

- Undersøkelsen viser at unge mennesker har et relativt umodent forhold til tortur, sier Petter Eide. - Krigen mot terror har skapt en frykt for terrorhandlinger og et skille mellom "oss" og "terroristene". Mange unge legitimerer bruk av tortur fordi de tror det uansett ikke vil ramme dem selv.

- Det viser bare hvor ekstremt viktig Amnestys arbeid mot tortur i kampen mot terror er, fortsetter Eide. - Når så mange unge støtter bruk av tortur, er det helt tydelig en svikt i tilgang på informasjon gjennom medier og utdanning.

Ni prosent på landsbasis

Undersøkelsen viser også at menn er mer positive til bruk av tortur enn kvinner. Ni prosent av den totale befolkningen støtter bruk av tortur for informasjon om terroranslag. - Det vitner om svært manglende forståelse av hva tortur egentlig fører til, sier Eide. - Det burde ikke være vanskelig å forstå at den informasjonen man får ved bruk av tortur, svært ofte vil være feil, sier han.

Det er i tillegg en klar tendens at aksepten av bruk av tortur synker med utdannelse. Fra 14 og 15 prosent nordmenn med henholdsvis grunnskole og ungdomsskoleutdannelse som aksepterer tortur, til åtte og seks prosent som åpner opp for bruk av tortur blant folk med henholdsvis videregående skole eller universitetsutdannelse.

Politiske forskjeller

I spørsmålet om aksept for bruk av tortur er det høyest på høyresiden og lavest på venstresiden i norsk politikk: Mens henholdsvis ti og ni prosent av Høyre og Fremskrittspartiets velgere aksepterer tortur, gjør ingen av velgerne til Rød Valgallianse det. Åtte prosent av Senterparti-velgerne, sju prosent av Arbeiderparti-velgere, fem prosent i KrF, og fire prosent i både Venstre og SV.

En av fem for dødsstraff

Undersøkelsen viser videre at en av fem nordmenn vil gjeninnføre dødsstraff i Norge for særdeles grove drap. – Dette tallet er skremmende, men dessverre ikke overraskende, sier Petter Eide som påpeker at tallene også viser at et klart flertall avviser dødsstraff som egnet straffemetode.

– Flertallet vet at dødsstraff ikke virker etter sin hensikt og at straffen ikke forebygger grov kriminalitet, fortsetter han. - Denne norske oppfatningen gir våre myndigheter god ryggdekning for å kritisere de landene som fortsatt praktiserer dødsstraff.

Spørsmålet i MMI-undersøkelsen var: "Er du for eller mot å gi norske domstoler mulighet for å idømme dødsstraff i fredstid for personer som har utført særdeles grove drap - eller har du ingen formening om dette?"

Fremskrittspartiet på topp

Klart flest Fremskrittsparti- velgere åpner for dødsstraff i Norge, hele 35 prosent sier ja til dette. Bortsett fra RV der ingen aksepterer dødsstraff og KrF der bare fire prosent gjør det, ligger de andre partiene mellom ni og 15 prosent som åpner for dødsstraff.

Også i dette spørsmålet er det en kjønnsforskjell. Mens totalt 21 prosent menn åpner for dødsstraff, gjør bare 14 prosent kvinner det samme.

Det er ingen åpenbare forskjeller i holdning til dette spørsmålet ut fra geografi, inntekt eller utdannelse.

34 prosent støtter dødsstraff i utlandet

Undersøkelsen viser også at hele 34 prosent støtter bruk av dødsstraff i utlandet for personer som har tatt livet av mange tusen mennesker. Til dette bemerker Eide at ikke alle er prinsippielle i sine holdninger når avstanden blir stor.

Spørsmålet var: "Mener du det er riktig eller galt at andre land benytter dødsstraff mot personer som er ansvarlige for å ha tatt livet av mange tusen mennesker - eller har du ingen formening om dette?"

Politisk tilhørighet slår sterkt ut i dette spørsmålet: Hele 61 prosent av Fremskrittspartiets velgere går inn for dødsstraff i disse tilfellene. Deretter følger 39 prosent hos Høyre, 29 prosent blant Ap- og Sp-velgere, 23 prosent i Venstre, 20 prosent i RV og 12 prosent i SV.