Nordmenn kjenner ikke sin rett
Nordmenn flest er usikre på hva menneskerettigheter innebærer for dem selv. Kunnskapsnivået er altfor lavt, dermed er det fare for at ingen vil reagere på overgrep. Derfor satser Amnesty på undervisning også i Norge.
Publisert:
12. Sep 2003, kl. 13:32
|
Sist oppdatert:
25. Sep 2008, kl. 01:12
«Hvis du tenker ett år fremover - så noen frø.
Om du tenker ti år fremover - plant et tre.
Om du tenker 100 år frem - gi folk utdanning»
Kuan-Tzu, Kina 400-300 F.Kr.
Amnesty i Norge satte menneskerettighetsundervisning (MRU) på organisasjonens internasjonale dagsorden allerede i 1991 med Operasjon Dagsverk og prosjektet «Undervisning til Frihet». Men det er først de siste årene at det er iverksatt undervisningsprosjekter i Norge.
/tanja-clifford.jpg/$File/tanja-clifford.jpg)
- På høy tid, mener Tanja Clifford, distriktskoordinator i Bergen og koordineringsansvarlig for MRU i Norge.
- Kunnskap gir makt til å stanse overgrep. Og forståelse for hvorfor vi må beskytte alle menneskers rettigheter, uavhengig av om det gjelder meg selv eller deg, mine nærmeste naboer eller en gutt i Chile. Undervisning er et av de viktigste verktøyene vi har for å stoppe overgrep, derfor må det få aller høyeste prioritet. Også i Norge. For nordmenn flest vet faktisk svært lite om sine rettigheter, og da kan de lett mistes.
Lekende læring
- På våre menneskerettighetsverksteder formidler vi historien om FNs verdenserklæring om menneskerettighetene og alle tilhørende traktater, konvensjoner og regelverk. Dette gjøres ikke gjennom tradisjonell enveis kateterundervisning - som fort blir kjedelig og altfor teoretisk. Vi anskueliggjør teoriene gjennom rollespill, dialog og tankevekkende leker. Slik får deltakerne føle på kroppen hvor viktig det er at menneskerettighetene ivaretas. De får en kritisk bevissthet og vil komme til å protestere mot overgrep, sier Tanja.
- For meg er det viktig å skape en kollektiv ansvarsfølelse, at norske ungdommer forstår at om de ikke respekterer rettighetene til sine klassekamerater, så respekterer de heller ikke seg selv. I noen land må mennesker ut på gata for å kjempe for sine rettigheter og for å kunne leve et normalt og verdig liv. Mangel på demokrati og menneskerettighetsutdanning tilrettelegger for overgrep, men dette gjelder også for «paradiset» Norge. Her er det mange som ikke kjenner sine rettigheter, fordi de ikke selv har måttet kjempe for dem.
Pilot Hordaland
MRU i Norge startet med et pilotprosjekt i Hordaland i 2001. Tanja besøkte flere skoler i regionen og testet Amnestys opplegg på norske elever på alle klassetrinn. Med stor suksess.
- Menneskerettigheter er inkludert i den norske lærerplanen, men mange lærere synes det er vanskelig å behandle stoffet på en engasjerende måte. Våre rollespill om flyktningers rettigheter eller rasisme setter prinsippene i Verdenserklæringen inn i en sammenheng som elevene forstår, og for mange var det en stor tankevekker.
- Menneskerettigheter må bli en integrert del av vår hverdag og må brukes i undervisningen hele tiden, sier Tanja.
- Det handler om hvordan vi forholder oss til hverandre. Hvordan snakker vi til hverandre? Hva slags forhold skaper vi rundt oss? Lytter vi? Ser vi hverandre i øynene?
Erfaringene fra Hordaland gjorde at ting begynte å skje. I løpet av 2002 ledet Tanja ti menneskerettighetsverksteder, og så langt i år har hun gjennomført seks. I våres ga Amnesty i Norge ut de tre læreheftene «Skritt for skritt» som er beregnet på lærere og elever i grunnskolen og på videregående skole, samt voksne. Ut 2003 vil det være en fortsatt satsning på norske lærere. Neste år vil det iverksettes menneskerettighetsundervisning for Amnesty-medlemmer.
Støtter norsk forslag
Tanja samarbeider tett med sine kolleger i Amnestys globale nettverk av MRU-koordinatorer; frivillige og profesjonelle om hverandre. Under konferansen Human Rights Education Forum i mai ble hun valgt inn i Amnestys internasjonale koordineringskomité for menneskerettighetsundervisning.
- Konferansen var svært inspirerende og viktig. Der traff jeg mennesker fra hele verden som alle har sin spesielle tilnærming til lokale forhold, samtidig er vi del av samme internasjonale bevegelse og brenner for det samme: At menneskerettighetsundervisning de facto skal bli Amnestys høyeste prioritet.
- Og til tross for at vi har svært forskjellige oppfatninger av hvordan dette best kan gjøres, så greide vi å bli enige om et svært viktig første skritt: Alle delegatene støtter opp om et norsk resolusjonsforslag til det internasjonale rådsmøtet (ICM) i Mexico i august.
Resolusjonen ble vedtatt og innebærer blant annet at menneskerettighetsundervisning anbefales som verktøy i samtlige av Amnestys virkeområder.
Menneskerettighetsundervisning verden rundt