Nord-Korea: - Forandring må komme fra folket
Menneskerettigheter brytes hver dag, og antall nordkoreanere som klarer å flykte fra det brutale regimet har sunket med 50 prosent etter at landet fikk ny leder. Hanna Song mener Nord-Korea allikevel går en lysere tid i møte.
Publisert:
25. Jul 2013, kl. 09:24
|
Sist oppdatert:
1. Aug 2013, kl. 10:05
- I mange tilfeller snakker man om at forandringer må skje fra toppen og ned, og jeg sier ikke at det er umulig i Nord-Korea, men jeg vet ikke hvor realistisk det er. Og vi kan ikke sitte på gjerdet å vente på det. Forandring i Nord-Korea må komme fra folket, ikke gjennom press utenfra eller utifra våre idealer av hvordan Nord-Korea må endres, sier Hannah Song.
Hun er leder i den frivillige organisasjonen Liberty in North Korea (LiNK). De jobber for å hjelpe flyktninger som har klart å rømme fra det lukkede landet, samt å bedre forholdene, og bidra til forandring i Nord-Korea.
Se film om de siste avhopperne LiNK har hjulpet her.
Situasjonen for de 24 millionene innbyggerne i det lukkede landet har i lang tid vært vanskelig. Hver dag brytes samtlige menneskerettigheter, og majoriteten lever med konstant frykt for lederne som har styrt landet med jernhånd i over 60 år.
- Situasjonen i dag er at Nord-Korea fortsatt er ekstremt undertrykt. Bortsett fra eliten, som kanskje utgjør 10 prosent av befolkningen, har nordkoreanerne det svært vanskelig. Mangelen på økonomisk frihet er nok fortsatt den største utfordringen. Millioner av mennesker sulter, sier Song.
Samtidig mangler befolkningen frihet på alle punkter.
- Myndighetene vil vite hvor de er til enhver tid, og de har ingen frihet til å bevege seg dit de selv ønsker. Det er ingen religionsfrihet, og ingen ytringsfrihet. Det nordkoreanske folket må handle korrekt for ikke å bli arrestert og satt i en leir. Regimet er den eneste kilden til informasjon, og folket sperres inne i sitt eget land, uten mulighet til å dra, sier Song.
Fra 1990 ble det gradvis lettere å flykte fra landet, blant annet ved å bestikke sultne vakter. Men etter at Kim Jong-Un tok over makten i 2012, har mulighetene for å slippe ut endret seg drastisk.
Les om Park Sang Hak, som rømte under hungersnøden i 1999 her.
- I alt har 25 000 nordkoreanere klart å flykte fra landet siden 1990 og fram til i dag. I 2011 var antallet som kom seg til Sør-Korea nesten 2 800. Men etter at Kim Jung-Un tok over økte de sikkerheten i Nord-Korea og Kina kraftig, mye fordi de var usikre på hvordan folket ville reagere med en ny leder. De strammet grepet ytterligere i grenseområdene, og la ned mye arbeid i å spore opp flyktninger i Kina, og sende dem tilbake, sier Song.
Mange ventet en økt sikkerhet i overgangsfasen, men regnet med at denne ville gå tilbake senere. Det har det imidlertid ikke skjedd.
- Mellom 2011 og 2012 sank antallet flyktninger som kom seg til Sør-Korea nesten 50 prosent. Regimet bruker mye hard retorikk for å skape frykt. De prøver å få Kinas samarbeid for å lete opp flyktningene som lykkes. Nå, nesten halvveis ut i året, har kun 500 flyktninger klart å komme seg til Sør-Korea. Hvis det fortsetter i dette tempoet, vil antallet synke ytterligere 20 prosent, sier Song.
Hun forteller at situasjonen for befolkningen i landet har endret seg drastisk fra da "den evige president", Kim Il-Sung, levde. Da handlet det ikke nødvendigvis om å komme seg ut av landet.
- Oppfatningen i Nord-Korea på den tiden var at Kim Il-Sung var en fantastisk leder, og den samme oppfatningen har veldig mange også i dag. Kim Il-Sung fikk mye hjelp fra Øst-Europiske land før kommunismen falt, så han var faktisk i stand til å ta vare på folket. Han kunne gi dem det de trengte. Men etterhvert begynte dette og smuldre opp, og når Kim Il-Sung døde, og hans sønn tok over, kollapset også sosialistøkonomien i landet. Folket begynte å se på Kim Jong Il som grunnen til denne kollapsen, sier Song.
Hun mener generasjonen som vokste opp etter Kim Il-Sungs død i dag jobber for endring i det skjulte, og står for små lysglimt av håp i dagens Nord-Korea.
- De som vokste opp på 80- og 90- tallet har aldri hatt noen grunn til å være lojale til regimet. De har vokst opp i motgang. De har alltid vært sultne, og har alltid levd et vanskelig liv. Vi ser ikke så veldig ofte at denne generasjonen virkelig har tro på statsideologien, eller at de verken er positive eller lojale ovenfor regimet, sier Song.
I tillegg til den nye generasjonen, som hun mener er villige til å ta stadig flere sjanser for å overleve og oppnå frihet, ser hun flere positive trekk i Nord-Koreas utvikling.
- Regimet er blakke, de kan ikke betale vakter og andre offentlige tjenestemenn tilstrekkelig. Det fører til korrupsjon, og gjør bestikkelser i befolkningen lettere og vanligere. På den andre siden sitter det titusener som allerede har kommet seg ut av landet, som har kontakt med familien. De sender penger så familien som er igjen kan kjøpe mat, og bestikke de offentlige tjenestemennene, sier Song.
Frykten for å bli straffet av myndighetene, som er bygget opp gjennom generasjoner, står ifølge henne heller ikke like sterkt i de yngre generasjonene som tidligere.
- Folket begynner nå å bli mer avhengige av hverandre enn staten. Frykten er ikke lenger like total, og det styrker båndet mellom folket. Jo mer tillit til hverandre, jo større uavhengighet vil de få. Kollektiv selvstendighet er mulig når de er mer knyttet til hverandre enn staten.
En ung mann LiNK tok imot i Kina, og hjalp med å bosette seg i USA, er blant de mange eksemplene organisasjonen får på endringene i Nord-Korea.
- Seks år gammel lurte han på hvorfor han skulle være så lei seg ovenfor Kim Il-Sungs død. "Denne personen som han ikke hadde noe forhold til". Men for ikke å få problemer, spyttet han i hendene sine for at det skulle se ut som han gråt. Sannheten er at de får problemer hvis de ikke uttrykker slike følelser, sier Song.
Hun mener det er et typisk eksempel på historier de hører fra dem som har vokst opp på denne tiden.
- Nå er mange av disse i 20- og 30-årene, og ettersom tiden går og situasjonen ikke blir løst, vil denne generasjonen utgjøre majoriteten av samfunnet. Det er nok også denne generasjonen som vil skape en endring i Nord-Korea.
POLITISKE FANGELEIRER I NORD KOREA:
Hun er leder i den frivillige organisasjonen Liberty in North Korea (LiNK). De jobber for å hjelpe flyktninger som har klart å rømme fra det lukkede landet, samt å bedre forholdene, og bidra til forandring i Nord-Korea.
Se film om de siste avhopperne LiNK har hjulpet her.
Situasjonen for de 24 millionene innbyggerne i det lukkede landet har i lang tid vært vanskelig. Hver dag brytes samtlige menneskerettigheter, og majoriteten lever med konstant frykt for lederne som har styrt landet med jernhånd i over 60 år.
- Situasjonen i dag er at Nord-Korea fortsatt er ekstremt undertrykt. Bortsett fra eliten, som kanskje utgjør 10 prosent av befolkningen, har nordkoreanerne det svært vanskelig. Mangelen på økonomisk frihet er nok fortsatt den største utfordringen. Millioner av mennesker sulter, sier Song.
Samtidig mangler befolkningen frihet på alle punkter.
- Myndighetene vil vite hvor de er til enhver tid, og de har ingen frihet til å bevege seg dit de selv ønsker. Det er ingen religionsfrihet, og ingen ytringsfrihet. Det nordkoreanske folket må handle korrekt for ikke å bli arrestert og satt i en leir. Regimet er den eneste kilden til informasjon, og folket sperres inne i sitt eget land, uten mulighet til å dra, sier Song.
Fra 1990 ble det gradvis lettere å flykte fra landet, blant annet ved å bestikke sultne vakter. Men etter at Kim Jong-Un tok over makten i 2012, har mulighetene for å slippe ut endret seg drastisk.
Les om Park Sang Hak, som rømte under hungersnøden i 1999 her.
- I alt har 25 000 nordkoreanere klart å flykte fra landet siden 1990 og fram til i dag. I 2011 var antallet som kom seg til Sør-Korea nesten 2 800. Men etter at Kim Jung-Un tok over økte de sikkerheten i Nord-Korea og Kina kraftig, mye fordi de var usikre på hvordan folket ville reagere med en ny leder. De strammet grepet ytterligere i grenseområdene, og la ned mye arbeid i å spore opp flyktninger i Kina, og sende dem tilbake, sier Song.
Mange ventet en økt sikkerhet i overgangsfasen, men regnet med at denne ville gå tilbake senere. Det har det imidlertid ikke skjedd.
- Mellom 2011 og 2012 sank antallet flyktninger som kom seg til Sør-Korea nesten 50 prosent. Regimet bruker mye hard retorikk for å skape frykt. De prøver å få Kinas samarbeid for å lete opp flyktningene som lykkes. Nå, nesten halvveis ut i året, har kun 500 flyktninger klart å komme seg til Sør-Korea. Hvis det fortsetter i dette tempoet, vil antallet synke ytterligere 20 prosent, sier Song.
Hun forteller at situasjonen for befolkningen i landet har endret seg drastisk fra da "den evige president", Kim Il-Sung, levde. Da handlet det ikke nødvendigvis om å komme seg ut av landet.
- Oppfatningen i Nord-Korea på den tiden var at Kim Il-Sung var en fantastisk leder, og den samme oppfatningen har veldig mange også i dag. Kim Il-Sung fikk mye hjelp fra Øst-Europiske land før kommunismen falt, så han var faktisk i stand til å ta vare på folket. Han kunne gi dem det de trengte. Men etterhvert begynte dette og smuldre opp, og når Kim Il-Sung døde, og hans sønn tok over, kollapset også sosialistøkonomien i landet. Folket begynte å se på Kim Jong Il som grunnen til denne kollapsen, sier Song.
Hun mener generasjonen som vokste opp etter Kim Il-Sungs død i dag jobber for endring i det skjulte, og står for små lysglimt av håp i dagens Nord-Korea.
- De som vokste opp på 80- og 90- tallet har aldri hatt noen grunn til å være lojale til regimet. De har vokst opp i motgang. De har alltid vært sultne, og har alltid levd et vanskelig liv. Vi ser ikke så veldig ofte at denne generasjonen virkelig har tro på statsideologien, eller at de verken er positive eller lojale ovenfor regimet, sier Song.
I tillegg til den nye generasjonen, som hun mener er villige til å ta stadig flere sjanser for å overleve og oppnå frihet, ser hun flere positive trekk i Nord-Koreas utvikling.
- Regimet er blakke, de kan ikke betale vakter og andre offentlige tjenestemenn tilstrekkelig. Det fører til korrupsjon, og gjør bestikkelser i befolkningen lettere og vanligere. På den andre siden sitter det titusener som allerede har kommet seg ut av landet, som har kontakt med familien. De sender penger så familien som er igjen kan kjøpe mat, og bestikke de offentlige tjenestemennene, sier Song.
Frykten for å bli straffet av myndighetene, som er bygget opp gjennom generasjoner, står ifølge henne heller ikke like sterkt i de yngre generasjonene som tidligere.
- Folket begynner nå å bli mer avhengige av hverandre enn staten. Frykten er ikke lenger like total, og det styrker båndet mellom folket. Jo mer tillit til hverandre, jo større uavhengighet vil de få. Kollektiv selvstendighet er mulig når de er mer knyttet til hverandre enn staten.
En ung mann LiNK tok imot i Kina, og hjalp med å bosette seg i USA, er blant de mange eksemplene organisasjonen får på endringene i Nord-Korea.
- Seks år gammel lurte han på hvorfor han skulle være så lei seg ovenfor Kim Il-Sungs død. "Denne personen som han ikke hadde noe forhold til". Men for ikke å få problemer, spyttet han i hendene sine for at det skulle se ut som han gråt. Sannheten er at de får problemer hvis de ikke uttrykker slike følelser, sier Song.
Hun mener det er et typisk eksempel på historier de hører fra dem som har vokst opp på denne tiden.
- Nå er mange av disse i 20- og 30-årene, og ettersom tiden går og situasjonen ikke blir løst, vil denne generasjonen utgjøre majoriteten av samfunnet. Det er nok også denne generasjonen som vil skape en endring i Nord-Korea.
POLITISKE FANGELEIRER I NORD KOREA:
- Nord-Korea har nå seks leirer for politiske fanger. Leirene ble først opprettet av Kim Il Song etter Koreakrigen.
- Amnesty International publiserte i 2011 nye bilder som avslørte fangeleirenes beliggenhet og størrelse. Når man sammenligner med satellittopptak fra 2001, ser man at leirområdene har blitt betydelig utvidet, og mye tyder på at de er i ferd med å vokse ytterligere.
- Nord-Koreas politiske fangeleirer har eksistert dobbelt så lenge som GULagene i Stalins Sovjet og tolv ganger så lenge som nazistenes konsentrasjonsleirer.
- Man antar at mellom 150 000 – 200 000 nordkoreanere sitter i fangeleire i dag, der de er offre for ekstreme overgrep.
- Les om Shin Dong-hyuk, den eneste personen født inn i en nordkoreansk fangeleir, som har klart å rømme.