Nord-Korea: En telefonsamtale kan føre til fengsel
Nordkoreanere som bruker mobiltelefon til å kontakte familie og venner som har rømt fra landet risikerer å bli sendt i fengsel.
Publisert:
1. Mar 2016, kl. 14:38
|
Sist oppdatert:
9. Mar 2016, kl. 09:47
Dette skjer særlig nå som myndighetene øker overvåkingen over innbyggernes kommunikasjon, skriver Amnesty International i den ferske rapporten "Connection denied: Restrictions on mobile phones and outside information in North Korea".
- For å opprettholde deres absolutte kontroll, slår nordkoreanske myndigheter ned på folk som kontakter familie som har forlatt landet, sier Arnold Fang, Øst-Asia-etterforsker i Amnesty International.
Han legger til at Kim Jong-un rettferdiggjør denne undertrykkelsen for å stoppe hva han kaller «det kapitalistiske viruset».
- Men ingenting kan noen sinne rettferdiggjøre mennesker som blir fengslet for å prøve å oppfylle et grunnleggende behov – å komme i kontakt med deres familie og venner.
Ny slagmark
Den digitale verden er den ferskeste slagmarken i nordkoreanske myndigheters forsøk på å isolere landets innbyggere, og hindre at informasjon om den forferdelige menneskerettighetssituasjonen i landet kommer ut. Internasjonale samtaler blir blokkert for nordkoreanere som bruker landets mest populære telefonoperatør, som har mer enn tre millioner abonnenter. Tilgang til internett er begrenset for besøkende og noen få nordkoreanere, som kun kan koble til innenlands nettsider og e-post. De fleste som rømmer landet har ikke mulighet til å kontakte de som ble igjen i Nord-Korea, og slik vet ingen av dem om den andre parten er levende, død, under etterforskning eller i fengsel.
- Den absolutte kontrollen over kommunikasjonen er et viktig våpen i myndighetenes forsøk på å undergrave detaljer om de grufulle menneskerettighetsforholdene i landet. Nordkoreanere er ikke bare frarøvet sjansen til å lære om resten av verden, de er også fratatt muligheten til å fortelle resten av verden om den nesten totale mangelen på menneskerettigheter, sier Arnold Fang.
Ekstrem nød
Politisk rådgiver i Amnesty International i Norge, Gerald Folkvord, er enig: - At styresmaktene i Nord-Korea har nesten fullstendig kontroll over hvem befolkningen kommuniserer med forklarer hvordan makteliten klarer å opprettholde sin posisjon i et land der menneskenes hverdag er preget av ekstrem nød og omfattende politisk undertrykkelse.
På tross av risikoen det innebærer, utnytter mange borgere fordeler av Nord-Koreas voksende privatøkonomi, som har ført til at folk smugler mat, klær og andre varer, oftest fra nabolandet Kina. En økende trend er importerte telefoner og SIM-kort, ofte kalt «kinesiske mobiltelefoner», uavhengig av merke. Telefonene gir nordkoreanere som bor nærme den kinesiske grensen muligheten til å koble til kinesiske nettverk og kommunisere med folk rett over grensen.
Risikofylt
Å koble til kinesiske telefonnettverk er en stor sjanse å ta for de som vil kommunisere med noen utenfor landet.
- Nord-koreanere må sette seg selv i stor fare for å ringe til noen de er glad i. Det er fryktelig at folk kan bli straffet for bare å prate med slektninger utenfor landet, sier Arnold Fang.
Å snakke på telefon med folk utenfor Nord-Korea er ikke ulovlig i seg selv, men å kjøpe telefoner fra andre land er ikke tillatt. Personer som ringer med «kinesiske mobiltelefoner» kan bli dømt som forrædere dersom de kontakter noen i Sør-Korea eller andre «fiendtlige» land.
Styrket overvåking
Gerald Folkvord mener at verden først og fremst er opptatt av Nord-Koreas atomvåpen, og ikke interesserer seg like mye for situasjonen landets befolkning befinner seg i.
- Det er en tydelig sammenheng mellom den politiske undertrykkelsen i Nord-Korea og sikkerhetsrisikoen landets makthavere utgjør globalt. Her må Kinas styresmakter komme på banen, som hittil har beskyttet landet gjennom sin vetomakt i FNs sikkerhetsråd.
Rapporten viser at Pyongyang har økt dets teknologiske kapasitet for å kontrollere og undertrykke folket i et forsøk på å blokkere kontakten deres til resten av en digital verden. Dette inkluderer å importere moderne overvåkningsutstyr, samt å forstyrre signaler nær den kinesiske grensen. Eun-mi, en kvinne i 40-årene som forlot Nord-Korea i 2014, ble arrestert for å bruke en «kinesisk mobiltelefon». Hun sa følgende til Amnesty International: - De har et overvåkningsverktøy som ser ut som en antenne med røde blinkende lys. Når agentene kom for å arrestere meg, tok de av seg jakkene sine, og de hadde ledninger festet til kroppen sin.
Bak-moon, som jobbet som ingeniør i Nord-Korea, sier han husker mer avanserte, importerte verktøy som kan gjenkjenne innholdet i kommunikasjonen. Han sa følgende til Amnesty International: - De kan enkelt finne ut den nøyaktige posisjonen til mobiltelefoner.
I tillegg til sofistikert og moderne teknologi, fortsetter den generelle overvåkingen av landets mennesker. Jong-Hee, som forlot Nord-Korea i 2014, sa følgende: -Alle overvåket alle. I nabolag og på jobb overvåket folk hverandre.
Utpressing og fengsel
Alle som blir tatt i å ringe utenlands med en «kinesisk mobiltelefon», risikerer å bli sendt til en forbedringsanstalt, og noen ganger til politisk fengsel. For de uten mektige myndighetskontakter er den eneste måten å slippe fengsel på å bestikke dommerne. Amnesty International har snakket med folk som sier at bestikkelser ofte er den egentlige grunnen for enkelte arrestasjoner.
So-kyong, en nordkoreansk kvinne som nå bor i Japan, fortalte Amnesty International om dette: - I noen tilfeller kunne vi bli sendt til et politisk fengsel, der vi kunne forvente en lang straff. Om vi var heldige, kunne vi bli sendt til en forbedringsanstalt og være der i ett til to år. Men folk kan komme ut før ved å bestikke dommerne.
Dyr prosess
I et forsøk på å unngå å bli oppdaget i å ringe utenlands, holder folk samtalen kort, bruker falske navn og ringer fra øde og høytliggende steder. Den vanligste måten for familiemedlemmer å kontakte venner og familie hjemme i Nord-Korea som ikke eier en «kinesisk mobiltelefon» er å betale noen som eier en slik telefon, en megler, til å arrangere en slik samtale. Dette meglersystemet har sitt utspring i nordkoreanere som har rømt og deres behov for å sende penger til familie hjemme i Nord-Korea, og samtidig fungere som et kommunikasjonsmiddel, mot en dyr avgift. Involverte meglere tar opp til 30 % i kommisjon av en minimumssum på 1000 amerikanske dollar. Og siden nordkoreanske sikkerhetsagenter prøver å stoppe penger som blir sendt hjem, finnes det ingen garanti for at pengene noen gang kommer frem.
Choi Ji-woo minnes da en megler kom hjem til henne i Nord-Korea og hevdet å ha et brev fra hennes far. I brevet ba faren henne om å følge meglerens instruksjoner slik at de kunne snakke på telefon. Noen måneder før fortalte sikkerhetsagenter Ji-woo at hennes foreldre døde i et forsøk på å forlate landet. Faktisk klarte de å forlate landet, men de fant ingen måte å fortelle det til datteren. Ji-woo fulgte med megleren til et fjell. Hun forteller: - Vi gikk hele natten for å komme over et fjell. Det var ingen vei rundt det, og vi måtte gå om natten, ikke om dagen. Vi kunne ikke bruke lommelykt, og jeg så ikke en meter foran meg. Men så lenge jeg fikk høre mine foreldres stemme en gang til, så ville det være verdt det. Når megleren ringte og jeg fikk høre min fars stemme, tenkte jeg bare: «Han lever!».
Familiemedlemmer utenfor Nord-Korea kan sende kinesiske mobiltelefoner og SIM-kort til slektninger i Nord-Korea, som tar en stor risiko ved å motta disse. En slik prosess innebærer ofte dessuten å bestikke grensevakter, en pris som kan være på så mye som 500 amerikanske dollar.
- Nordkoreanske myndigheter må slutte å undertrykke personer som vil ha kontakt med verdenen utenfor Nord-Korea. Dette bryter med retten til å fritt uttrykke seg og motta informasjon over landegrenser, og bidrar til de forferdelige bruddene på menneskerettighetene i landet, sier Arnold Fang.
DETTE KREVER AMNESTY:
Amnesty International krever at den nordkoreanske regjeringen fjerner alle restriksjoner på fri uttrykkelse og tillater fri flyt av informasjon mellom individer i Nord-Korea og resten av verden. Dette inkluderer å gi nord-koreanere full og usensurert tilgang til internett og internasjonale mobiloperatører. Myndighetene bør også stoppe all overvåking og hindring av kommunikasjon som er nødvendig og uten et legitimt mål.
FN OM NORD-KOREA:
I 2014, konkluderte FNs United Nations Comission of Inquiry on Human Rights in North Korea at landet ikke har «noen parallell» til resten av verden. Dette inkluderer den nesten totale mangelen på rett til meningsfrihet, uttrykksfrihet og informasjon fra resten av verden. Dette økte det internasjonale presset på Nord-Korea, og de dårlige menneskerettighetsforholdene ble diskutert både i FNs generalforsamling og i FNs sikkerhetsråd.
- For å opprettholde deres absolutte kontroll, slår nordkoreanske myndigheter ned på folk som kontakter familie som har forlatt landet, sier Arnold Fang, Øst-Asia-etterforsker i Amnesty International.
Han legger til at Kim Jong-un rettferdiggjør denne undertrykkelsen for å stoppe hva han kaller «det kapitalistiske viruset».
- Men ingenting kan noen sinne rettferdiggjøre mennesker som blir fengslet for å prøve å oppfylle et grunnleggende behov – å komme i kontakt med deres familie og venner.
Ny slagmark
Den digitale verden er den ferskeste slagmarken i nordkoreanske myndigheters forsøk på å isolere landets innbyggere, og hindre at informasjon om den forferdelige menneskerettighetssituasjonen i landet kommer ut. Internasjonale samtaler blir blokkert for nordkoreanere som bruker landets mest populære telefonoperatør, som har mer enn tre millioner abonnenter. Tilgang til internett er begrenset for besøkende og noen få nordkoreanere, som kun kan koble til innenlands nettsider og e-post. De fleste som rømmer landet har ikke mulighet til å kontakte de som ble igjen i Nord-Korea, og slik vet ingen av dem om den andre parten er levende, død, under etterforskning eller i fengsel.
- Den absolutte kontrollen over kommunikasjonen er et viktig våpen i myndighetenes forsøk på å undergrave detaljer om de grufulle menneskerettighetsforholdene i landet. Nordkoreanere er ikke bare frarøvet sjansen til å lære om resten av verden, de er også fratatt muligheten til å fortelle resten av verden om den nesten totale mangelen på menneskerettigheter, sier Arnold Fang.
Ekstrem nød
Politisk rådgiver i Amnesty International i Norge, Gerald Folkvord, er enig: - At styresmaktene i Nord-Korea har nesten fullstendig kontroll over hvem befolkningen kommuniserer med forklarer hvordan makteliten klarer å opprettholde sin posisjon i et land der menneskenes hverdag er preget av ekstrem nød og omfattende politisk undertrykkelse.
På tross av risikoen det innebærer, utnytter mange borgere fordeler av Nord-Koreas voksende privatøkonomi, som har ført til at folk smugler mat, klær og andre varer, oftest fra nabolandet Kina. En økende trend er importerte telefoner og SIM-kort, ofte kalt «kinesiske mobiltelefoner», uavhengig av merke. Telefonene gir nordkoreanere som bor nærme den kinesiske grensen muligheten til å koble til kinesiske nettverk og kommunisere med folk rett over grensen.
Risikofylt
Å koble til kinesiske telefonnettverk er en stor sjanse å ta for de som vil kommunisere med noen utenfor landet.
- Nord-koreanere må sette seg selv i stor fare for å ringe til noen de er glad i. Det er fryktelig at folk kan bli straffet for bare å prate med slektninger utenfor landet, sier Arnold Fang.
Å snakke på telefon med folk utenfor Nord-Korea er ikke ulovlig i seg selv, men å kjøpe telefoner fra andre land er ikke tillatt. Personer som ringer med «kinesiske mobiltelefoner» kan bli dømt som forrædere dersom de kontakter noen i Sør-Korea eller andre «fiendtlige» land.
Styrket overvåking
Gerald Folkvord mener at verden først og fremst er opptatt av Nord-Koreas atomvåpen, og ikke interesserer seg like mye for situasjonen landets befolkning befinner seg i.
- Det er en tydelig sammenheng mellom den politiske undertrykkelsen i Nord-Korea og sikkerhetsrisikoen landets makthavere utgjør globalt. Her må Kinas styresmakter komme på banen, som hittil har beskyttet landet gjennom sin vetomakt i FNs sikkerhetsråd.
Rapporten viser at Pyongyang har økt dets teknologiske kapasitet for å kontrollere og undertrykke folket i et forsøk på å blokkere kontakten deres til resten av en digital verden. Dette inkluderer å importere moderne overvåkningsutstyr, samt å forstyrre signaler nær den kinesiske grensen. Eun-mi, en kvinne i 40-årene som forlot Nord-Korea i 2014, ble arrestert for å bruke en «kinesisk mobiltelefon». Hun sa følgende til Amnesty International: - De har et overvåkningsverktøy som ser ut som en antenne med røde blinkende lys. Når agentene kom for å arrestere meg, tok de av seg jakkene sine, og de hadde ledninger festet til kroppen sin.
Bak-moon, som jobbet som ingeniør i Nord-Korea, sier han husker mer avanserte, importerte verktøy som kan gjenkjenne innholdet i kommunikasjonen. Han sa følgende til Amnesty International: - De kan enkelt finne ut den nøyaktige posisjonen til mobiltelefoner.
I tillegg til sofistikert og moderne teknologi, fortsetter den generelle overvåkingen av landets mennesker. Jong-Hee, som forlot Nord-Korea i 2014, sa følgende: -Alle overvåket alle. I nabolag og på jobb overvåket folk hverandre.
Utpressing og fengsel
Alle som blir tatt i å ringe utenlands med en «kinesisk mobiltelefon», risikerer å bli sendt til en forbedringsanstalt, og noen ganger til politisk fengsel. For de uten mektige myndighetskontakter er den eneste måten å slippe fengsel på å bestikke dommerne. Amnesty International har snakket med folk som sier at bestikkelser ofte er den egentlige grunnen for enkelte arrestasjoner.
So-kyong, en nordkoreansk kvinne som nå bor i Japan, fortalte Amnesty International om dette: - I noen tilfeller kunne vi bli sendt til et politisk fengsel, der vi kunne forvente en lang straff. Om vi var heldige, kunne vi bli sendt til en forbedringsanstalt og være der i ett til to år. Men folk kan komme ut før ved å bestikke dommerne.
Dyr prosess
I et forsøk på å unngå å bli oppdaget i å ringe utenlands, holder folk samtalen kort, bruker falske navn og ringer fra øde og høytliggende steder. Den vanligste måten for familiemedlemmer å kontakte venner og familie hjemme i Nord-Korea som ikke eier en «kinesisk mobiltelefon» er å betale noen som eier en slik telefon, en megler, til å arrangere en slik samtale. Dette meglersystemet har sitt utspring i nordkoreanere som har rømt og deres behov for å sende penger til familie hjemme i Nord-Korea, og samtidig fungere som et kommunikasjonsmiddel, mot en dyr avgift. Involverte meglere tar opp til 30 % i kommisjon av en minimumssum på 1000 amerikanske dollar. Og siden nordkoreanske sikkerhetsagenter prøver å stoppe penger som blir sendt hjem, finnes det ingen garanti for at pengene noen gang kommer frem.
Choi Ji-woo minnes da en megler kom hjem til henne i Nord-Korea og hevdet å ha et brev fra hennes far. I brevet ba faren henne om å følge meglerens instruksjoner slik at de kunne snakke på telefon. Noen måneder før fortalte sikkerhetsagenter Ji-woo at hennes foreldre døde i et forsøk på å forlate landet. Faktisk klarte de å forlate landet, men de fant ingen måte å fortelle det til datteren. Ji-woo fulgte med megleren til et fjell. Hun forteller: - Vi gikk hele natten for å komme over et fjell. Det var ingen vei rundt det, og vi måtte gå om natten, ikke om dagen. Vi kunne ikke bruke lommelykt, og jeg så ikke en meter foran meg. Men så lenge jeg fikk høre mine foreldres stemme en gang til, så ville det være verdt det. Når megleren ringte og jeg fikk høre min fars stemme, tenkte jeg bare: «Han lever!».
Familiemedlemmer utenfor Nord-Korea kan sende kinesiske mobiltelefoner og SIM-kort til slektninger i Nord-Korea, som tar en stor risiko ved å motta disse. En slik prosess innebærer ofte dessuten å bestikke grensevakter, en pris som kan være på så mye som 500 amerikanske dollar.
- Nordkoreanske myndigheter må slutte å undertrykke personer som vil ha kontakt med verdenen utenfor Nord-Korea. Dette bryter med retten til å fritt uttrykke seg og motta informasjon over landegrenser, og bidrar til de forferdelige bruddene på menneskerettighetene i landet, sier Arnold Fang.
DETTE KREVER AMNESTY:
Amnesty International krever at den nordkoreanske regjeringen fjerner alle restriksjoner på fri uttrykkelse og tillater fri flyt av informasjon mellom individer i Nord-Korea og resten av verden. Dette inkluderer å gi nord-koreanere full og usensurert tilgang til internett og internasjonale mobiloperatører. Myndighetene bør også stoppe all overvåking og hindring av kommunikasjon som er nødvendig og uten et legitimt mål.
FN OM NORD-KOREA:
I 2014, konkluderte FNs United Nations Comission of Inquiry on Human Rights in North Korea at landet ikke har «noen parallell» til resten av verden. Dette inkluderer den nesten totale mangelen på rett til meningsfrihet, uttrykksfrihet og informasjon fra resten av verden. Dette økte det internasjonale presset på Nord-Korea, og de dårlige menneskerettighetsforholdene ble diskutert både i FNs generalforsamling og i FNs sikkerhetsråd.