Nobels fredspris 2016: Vendepunkt for Colombia
Fredsprisen til president Juan Carlos Santos forplikter. Det er nå den virkelig tøffe jobben begynner.
Publisert:
7. Des 2016, kl. 14:04
|
Sist oppdatert:
9. Des 2016, kl. 15:06
Amnesty International gratulerer Colombias president Juan Manuel Santos med fredsprisen han mottar i Oslo lørdag 10. desember. Generelsekretær i Amnesty International i Norge, John Peder Egenæs, håper fredprisen vil styrke partene i det livsviktige arbeidet med å implementere den ferske fredsavtalen.
- La oss håpe at Santos bruker fredsprisen til å bygge varig fred i Colombia basert på respekt for menneskerettighetene og rettferdighet for de som har fått sine rettigheter brutt gjennom den langvarige konflikten, sier John Peder Egenæs.
LES MER: Dette mener Amnesty om fredsavtalen
Blodig krig - ny start
Den 50 år lange konflikten i Colombia har medført mange og grove forbrytelser mot menneskerettighetene.
- Det er viktig å huske at begge sider har vært ansvarlige for utallige grusomheter, sier Egenæs.
Ratifiseringen av fredsavtalen tidligere i desember markerte starten på et nytt og håpefullt kapittel i Colombias historie, og den offisielle slutten på en blodig væpnet konflikt som har vart i mer enn 50 år og som har etterlatt mer enn 8 millioner ofre. Men det er nå det virkelig harde arbeidet begynner. Og det er langt fra alle menneskerettslige utfordringer som vil bli løst med den nylig underskrevne fredsavtalen.
- Mye av grusomhetene som colombianerne har blitt tvunget til å utholde i flere tiår har ofte ikke vært linket til direkte kamp mellom sikkerhetstyrker og FARC. De som jobber utenfor søkelyset, enten ved å forsvare rettigheter eller beskytte naturressurser og områder fra mektige økonoimske interesser, er fortsatt utsatt for trakassering og dødelige angrep. Denne fredsavtalen i seg selv kan gjøre lite for å holde disse aktivistene trygge. Det disse menneskene trenger er effektiv handling for å sikre at de som står bak slike angrep blir stilt for retten, sier Erika Guevara-Rosas, som leder Amnestys arbeid i Nord-, Sør-, og Mellom-Amerika.
Kontroversiell avtale
Fredsprosessen i Colombia har til dels vært kontroversiell. Det har blant annet å gjøre med frustrasjon over manglende ansvarliggjøring av de som står bak drap, tortur, trusler, fordrivelser, bortføringer.
- Amnesty vil fortsette å etterlyse et oppgjør med menneskerettighetsbruddene og forbrytelsene mot internasjonal humanitær rett i Colombia, som en forutsetning for varig fred, sier Egenæs. Han håper blant annet at fredsprisen vil være en pådriver for de colombianske myndighetene til å komme opp med mer effektive tiltak for å få slutt på menneskerettighetsbrudd begått av paramilitære.
Les mer om hva Amnesty mener om fredsprisen.
COLOMBIA I TALL
7,9 millioner - ofre for væpnet konflikt, nesten halvparten av dem er kvinner. (Unidad para la Atención y reparacion Integral en las Víctimas, UARIV, september 2016)
6,9 millioner - ofre for tvangsflytting. (UARIV)
267 000 - konfliktrelaterte drap, for det meste sivile. (UARIV)
4392 - ofre for mulige utenomrettslige henrettelser registrert av Riksadvokaten (kontor i Colombia for FNs høykommissær for menneskerettigheter, mars 2016)
46 386 - ofre for tvungen forsvinning (UARIV)
29 622 - kidnappinger (UARIV)
11 062 - ofre for antipersonellminer og udetonerte eksplosiver (UARIV)
8022 - barnesoldater brukes av paramilitære og geriljagrupper. (UARIV)
63 - menneskerettighetsforkjempere, inkludert urfolk, personer med afrikansk opprinnelse og jordbruksledere, som ble drept i 2015. Femti-to i de ni første månedene av 2016. (We Are Defenders Programme).
20 - fagforeningsmedlemmer drept i 2015 (The National Trade Union School, Escuela Nacional Sindical)
- La oss håpe at Santos bruker fredsprisen til å bygge varig fred i Colombia basert på respekt for menneskerettighetene og rettferdighet for de som har fått sine rettigheter brutt gjennom den langvarige konflikten, sier John Peder Egenæs.
LES MER: Dette mener Amnesty om fredsavtalen
Blodig krig - ny start
Den 50 år lange konflikten i Colombia har medført mange og grove forbrytelser mot menneskerettighetene.
- Det er viktig å huske at begge sider har vært ansvarlige for utallige grusomheter, sier Egenæs.
Ratifiseringen av fredsavtalen tidligere i desember markerte starten på et nytt og håpefullt kapittel i Colombias historie, og den offisielle slutten på en blodig væpnet konflikt som har vart i mer enn 50 år og som har etterlatt mer enn 8 millioner ofre. Men det er nå det virkelig harde arbeidet begynner. Og det er langt fra alle menneskerettslige utfordringer som vil bli løst med den nylig underskrevne fredsavtalen.
- Mye av grusomhetene som colombianerne har blitt tvunget til å utholde i flere tiår har ofte ikke vært linket til direkte kamp mellom sikkerhetstyrker og FARC. De som jobber utenfor søkelyset, enten ved å forsvare rettigheter eller beskytte naturressurser og områder fra mektige økonoimske interesser, er fortsatt utsatt for trakassering og dødelige angrep. Denne fredsavtalen i seg selv kan gjøre lite for å holde disse aktivistene trygge. Det disse menneskene trenger er effektiv handling for å sikre at de som står bak slike angrep blir stilt for retten, sier Erika Guevara-Rosas, som leder Amnestys arbeid i Nord-, Sør-, og Mellom-Amerika.
Kontroversiell avtale
Fredsprosessen i Colombia har til dels vært kontroversiell. Det har blant annet å gjøre med frustrasjon over manglende ansvarliggjøring av de som står bak drap, tortur, trusler, fordrivelser, bortføringer.
- Amnesty vil fortsette å etterlyse et oppgjør med menneskerettighetsbruddene og forbrytelsene mot internasjonal humanitær rett i Colombia, som en forutsetning for varig fred, sier Egenæs. Han håper blant annet at fredsprisen vil være en pådriver for de colombianske myndighetene til å komme opp med mer effektive tiltak for å få slutt på menneskerettighetsbrudd begått av paramilitære.
Les mer om hva Amnesty mener om fredsprisen.
COLOMBIA I TALL
7,9 millioner - ofre for væpnet konflikt, nesten halvparten av dem er kvinner. (Unidad para la Atención y reparacion Integral en las Víctimas, UARIV, september 2016)
6,9 millioner - ofre for tvangsflytting. (UARIV)
267 000 - konfliktrelaterte drap, for det meste sivile. (UARIV)
4392 - ofre for mulige utenomrettslige henrettelser registrert av Riksadvokaten (kontor i Colombia for FNs høykommissær for menneskerettigheter, mars 2016)
46 386 - ofre for tvungen forsvinning (UARIV)
29 622 - kidnappinger (UARIV)
11 062 - ofre for antipersonellminer og udetonerte eksplosiver (UARIV)
8022 - barnesoldater brukes av paramilitære og geriljagrupper. (UARIV)
63 - menneskerettighetsforkjempere, inkludert urfolk, personer med afrikansk opprinnelse og jordbruksledere, som ble drept i 2015. Femti-to i de ni første månedene av 2016. (We Are Defenders Programme).
20 - fagforeningsmedlemmer drept i 2015 (The National Trade Union School, Escuela Nacional Sindical)