Nei kan bli nok!
Regjeringen foreslår å endre voldtektsbestemmelsen i straffeloven. Om lovendringen blir vedtatt, blir et nei et nei også i norsk rett.
Publisert:
11. Feb 2013, kl. 16:12
|
Sist oppdatert:
4. jun 2013, kl. 17:16
Internasjonal rett er klar: En voldtekt er seksuell omgang uten samtykke. Norsk lov stiller imidlertid fremdeles krav om at bruk av vold eller truende adferd må bevises. Amnesty har i flere år oppfordret norske myndigheter til å bringe norsk lov i overenstemmelse med internasjonal rett. Nå foreslår regjeringen å endre voldtektsbestemmelsen i straffeloven. Om den foreslåtte endringen blir vedtatt, blir et nei et nei også i norsk rett.
Amnestys kampanje fører frem!
- Dette er et viktig første skritt på veien, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge.
For få dager siden overleverte Amnesty nær 50.000 underskrifter til støtte for kravet om endring av voldtektsbestemmelsen til likestillingsminister Inga Marte Torkildsen, og ba likestillingsministeren om å følge opp saken med Justisdepartementet.
- Det er veldig moro det har gitt så kjapt resultat, sier Kaatee.
For få dager siden la Kripos frem en nasjonal rapport om voldtekt i Norge 2012. Rapporten viser av de fleste voldtekter skjer mellom personer som kjenner hverandre, ofte på fest. Gjerningspersonen bruker ikke nødvendigvis vold, men utnytter offerets manglende evne til å gjøre motstand. Med eksisterende straffelov faller mange slike overgrep helt eller delvis utenfor dagens juridiske definisjon av voldtekt.
- Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over sin egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten, og det er viktig at den norske straffeloven utvetydig fastslår dette. Det er ikke minst viktig å ha en lov som sikrer at ungdom og unge voksne skjønner at grensen mellom den gode seksualiteten og den kriminelle handlingen går ved manglende samtykke. Straffelovens normative kraft er viktig, sier Kaatee.
- Det er gledelig at justisminister Grete Faremo tar FN-kritikken på alvor, og nå fremmer et konkret forslag om å kriminalisere seksuell omgang uten samtykke. Amnesty skal følge saken videre og sikre at dette lovforslaget blir vedtatt. Den overveldende oppslutningen som titusenvis av aktivister har bidratt med gjennom deltagelsen i Amnesty-aksjonen «Nei Er Nei» viser at det er på høy tid med endring, avslutter Kaatee.
Takk til alle som har satt kraft bak Amnestys kampanje ved å signere aksjonen!
Amnestys kampanje fører frem!
- Dette er et viktig første skritt på veien, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International i Norge.
For få dager siden overleverte Amnesty nær 50.000 underskrifter til støtte for kravet om endring av voldtektsbestemmelsen til likestillingsminister Inga Marte Torkildsen, og ba likestillingsministeren om å følge opp saken med Justisdepartementet.
- Det er veldig moro det har gitt så kjapt resultat, sier Kaatee.
For få dager siden la Kripos frem en nasjonal rapport om voldtekt i Norge 2012. Rapporten viser av de fleste voldtekter skjer mellom personer som kjenner hverandre, ofte på fest. Gjerningspersonen bruker ikke nødvendigvis vold, men utnytter offerets manglende evne til å gjøre motstand. Med eksisterende straffelov faller mange slike overgrep helt eller delvis utenfor dagens juridiske definisjon av voldtekt.
- Det er en grunnleggende menneskerett å kunne bestemme selv over sin egen kropp og seksualitet. En voldtekt er et alvorlig og grovt brudd på denne retten, og det er viktig at den norske straffeloven utvetydig fastslår dette. Det er ikke minst viktig å ha en lov som sikrer at ungdom og unge voksne skjønner at grensen mellom den gode seksualiteten og den kriminelle handlingen går ved manglende samtykke. Straffelovens normative kraft er viktig, sier Kaatee.
- Det er gledelig at justisminister Grete Faremo tar FN-kritikken på alvor, og nå fremmer et konkret forslag om å kriminalisere seksuell omgang uten samtykke. Amnesty skal følge saken videre og sikre at dette lovforslaget blir vedtatt. Den overveldende oppslutningen som titusenvis av aktivister har bidratt med gjennom deltagelsen i Amnesty-aksjonen «Nei Er Nei» viser at det er på høy tid med endring, avslutter Kaatee.
Takk til alle som har satt kraft bak Amnestys kampanje ved å signere aksjonen!