Møte mellom Statsministerens kontor ved Statssekretær Odd Jostein Sæter og Amnesty International Norge

Utstrakt bruk av vilkårlige arrestasjoner, tortur og dødsstraff

Etter lanseringen av den landsomfattende kampanjen mot kriminalitet har antallet dødsstraffdommer og henrettelser økt kraftig. Bare fra april til juli 2001 registrerte Amnesty International at 2960 personer var dømt til døden og at 1781 personer var blitt henrettet. Strike Hard kampanjen var fra starten av ment å være rettet mot organisert voldskriminalitet, men nå ser man at nasjonale og regionale myndigheter har utvidet dette mandatet til også å gjelde korrupsjon og såkalt separatistiske aktiviteter. Dødsstraff idømmes for forbrytelser som bestikkelser, hallikvirksomhet, skatte- og avgiftssvindel, stjeling av bensin, salg av farlige næringsmidler og narkotika- og voldsforbrytelser. I de offisielle rapportene om kampanjen omtales ikke det forhold at Kinas omfattende bruk av dødsstraff kan være problematisk i forhold til art 6 i FN’s konvensjon om sivile og politiske rettigheter og ECOSOCs retningslinjer, som setter visse krav til når dødsstraff kan idømmes og til prosessen. I de sistnevnte retningslinjene sies det at dødsstraff kun må idømmes for de mest alvorlige forbrytelser, noe som klart ikke er tilfelle i Kina.

Amnesty International ber Statsministeren om redegjøre for Norges syn på bruken av dødsstraff, og å understreke overfor kinesiske myndigheter at dødsstraff i henhold til internasjonale retningslinger kun må idømmes for de mest alvorlige forbrytelser.

Kina har invitert FNs spesialrapportør på tortur til Kina. Amnesty International ber Statsministeren om å spørre om når et slikt besøk vil kunne finne sted og be om at besøket finner sted under de samme vilkår som i andre land.

Religionsfrihet og ytringsfrihet

I Xinjinag Uighur Autononmous Region er et viktig mål for de kinesiske myndighetenes kampanje å slå ned på påståtte ”terrorister”, ”etniske separatister” og ”religiøse ekstremister”. Kinesiske myndigheter definerer et bredt spekter av aktiviteter som ”separatistiske”, som i realiteten ikke er annet en fredelig opposisjon eller motstand. Å forkynne eller lære islam utenfor regjeringens kontroll anses som samfunnsfiendtlig virksomhet. Mange hundre Uighurer, som har blitt beskyldt for å delta i slike aktiviteter, har blitt henrettet siden midten av 1990-tallet, tusenvis av andre har blitt fengslet og torturert, og det har blitt lagt flere og flere restriksjoner på religionsutøvelsen.

Amnesty International ber Statsministeren om å sette søkelyset på innskrenkningene av retten til fri religionsutøvelse, og understreke betydningen av å opprettholde de sivile og politiske rettighetene til befolkningen.

Nord-koreanske asylsøkere

Det nye anslagene overfor nord-koreanske flyktninger i juli 2001 ble også sagt å være en del av ”strike hard”-kampanjen. Kinesiske myndigheter ser på alle nord-koreanere som krysser grensen ulovlig som ”illegale immigranter” og nekter dem muligheten til å fremme en søknad om flyktningestatus. Den tvungne tilbakeføringen uten adgang til å søke om opphold er i strid med prinsippet om ”non-refoulement” slik det er nedfelt i FN’s flyktningekonvensjonen av 1951, som Kina har ratifisert. FN’s komite mot rasediskriminering fremhevet så sent som i august 2001 at kinesiske myndigheter bør vurdere å vedta retningslinjer for å sikre en objektiv prøvelse av flyktningespørsmålet. Myndighetene nekter fortsatt FNs Høykommisær for flyktninger, som har kontor i Beijing, adgang til grenseområdene. Siden 1999 har Kina sendt tilbake tusener av nord-koreanere.

Amnesty International mener at den store tilstrømmingen av nord-koreanske flyktninger til Kina er et resultat av en humanitær krise av en slik størrelse at UNHCR og annen internasjonal assistanse er påkrevet.

Amnesty International ber Statsministeren å minne kinesiske myndigheter om forpliktelsene landet har i forhold til flyktningekonvensjonen av 1951, og at Kina bør sikre at flyktninger som ankommer landet får en individuell behandling av sine søknaderom opphold.

Individuelle saker

Amnesty International ønsker å be Statsministeren om å ta opp følgende seks individuelle saker med de kinesiske myndigheter:

Li Wanglin ble i juli 2001 sendt til en arbeidsleir for en periode på tre år. Dette skjedde etter at hun hadde hjulpet sin bror med å søke om kompensasjon for mishandling han skal ha blitt utsatt for i fengsel. Hennes bror Li Wangyang, 51 år, er en veteranaktivist fra arbeiderklassen. Han har tidligere vært fengslet for sine aktiviteter i forbindelse med demonstrasjonene for demokrati i 1989. 20 september 2001 ble han dømt til ytterligere 10 års fengsel for ”tilskyndelse til undergravningsvirksomhet mot staten”. Han hadde krevd kompensasjon for å kunne betale legebehandlingen han trengte etter tidligere å ha sonet 11 år i fengsel. Han skal ha blitt alvorlig mishandlet i fengselet og ble løslatt på prøve i juli 1996 av helsegrunner. Han ble arrestert igjen etter 8 måneder, midt i den medisinske behandlingen. Det fryktes at han er alvorlig syk, og han har hjerteproblemer og struma. Li Wangyang ble løslatt tidlig juni 2000 på grunn av sin svake helse. Deretter ble han trakassert og arrestert igjen i mai 2001 etter at han gikk til sultestreik for å oppnå kompensasjon for mishandlingen han ble utsatt for da han sonet sin tidligere dom. Siden mai 2001 har han ikke vært i stand til å gå uten hjelp. Vi ber om en umiddelbar løslatelse av begge fangene. Denne saken er en Amnesty World Wide Appeal i januar 2002.

Gong Shengliang og hans niese Li Ying ble 29 desember 2001 dømt til døden av folkedomstolen i Jingmen City i Hubei provinsen. Sammen med 15 andre personer ble de stilt for retten etter å ha blitt anklaget for å være del av en religiøs organisasjon, ”Huanan kirken”.

Gong Shengliang og Li Ying ble dømt for å ha ”benyttet organisasjonen til å underminere håndhevelsen av loven” og begått et ”internasjonalt angrep (assault)” . Shengliang ble også anklaget for utagering og voldtekt (hooliganism and rape), en tiltale som ofte brukes mot religiøse ledere. De tiltalte har benektet sin skyld og har anket dommen til Høyesteretten i Hubei provinsen. Vi ber om at dødsstraffen blir omgjort. Gitt at dødsstraffen ofte blir gjennomført umiddelbart etter ankedomstolen har behandlet saken er dette en Urgent Action for Amnesty International i januar måned.

Zhang Shanguang er en samvittighetsfange som for tiden holdes fengslet i Hunan no. 1 prison. Han har vært i fangenskap i 7 år etter demonstrasjoner for demokrati i 1989 og det antas at han lider av tuberkulose. Det rapporteres at han må utføre tungt tvangsarbeid og at han blir slått på tross av at han er syk. Rapporter vi mottar antyder at han ikke har tilgang til medisinsk pleie. Vi anmoder om at samvittighetsfangen løslates umiddelbart og at han mottar den nødvendige medisinske behandlingen.

Ngawang Lochoe, tibetansk nonne, døde i februar 2001 etter å ha vært fengslet i 9 år. Hun ble dømt til fem års fengsel i juli 1992 for å ha deltatt i en fredlig demonstrasjon. Hun ble idømt ytterligere fem års fengsel i 1993 etter at hun og 13 andre nonner gjorde et lydbånd opptakk av sanger for sine venner og familier som ble smuglet ut av fengslet, da dette iht. kinesiske myndigheter var ”kontra-revolusjonær propaganda og agitasjon”. Vi ber om at kinesiske myndigheter redegjør for omstendighetene rundt hennes dødsfall.