Mindreårige bak gitter

Dommeren mente det var tryggere for Yolanda Liset bak gitteret enn med banden på gata.

SAN SALVADOR:

Stanken slår ut gjennom gitteret i den skitne fengselscellen der det eneste møbelet er et toalettspann. Den 17-årige Yolanda Liset kommer helt frem til jerngitteret i døren, så det sparsomme lyset avslører hennes tallrike tatoveringer i ansiktet og på armene.
- Vi blir behandlet som dyr. Det er forferdelig skittent, og maten er enten tilgriset eller flere dager gammel. Jeg hater dette stedet, sier hun.

Det er besøkstid i fengselet for mindreårige i en forstad til storbyen San Salvador, hovedstaden i det lille mellom-amerikanske landet El Salvador.
Yolanda Liset har fått en enecelle fordi hun er den eneste jenta i arresten. På det møkkete flisegulvet ligger det noen gamle aviser, en flattrykt pizzaeske, og et tynt teppe som ser ut til å ha grodd fast i det fuktige underlaget. Og så hennes få personlige eiendeler: En engangslighter og en blå plastikk-kam. Ellers er cellen tom.
Det meste av tiden sitter Yolanda på gulvet og kikker ut i luften, eller steller håret og setter det opp med en strikk. Det er ikke så mye å ta seg til i Yolandas enecelle. Kanskje er det derfor hun går med på å snakke med en tilfeldig, dansk journalist.

Hun svarer tøvende på spørsmålet om hvordan hun har havnet her:
- De beskylder meg for å forsøke å stjele - og for å stikke av fra en oppdragelsesanstalt jeg hadde blitt plassert på. Hvorfor? Jeg hadde stjålet et armbåndsur, sier hun.

Tyveri koster dyrt
Det hører også med til historien at Yolanda er medlem av en av El Salvadors beryktede kriminelle ungdomsbander, de såkalte «Maras». Navnet på Yolandas bande, «La Mara Salvatrucha» (Den salvadorske bande) har hun fått tatovert inn på underkjeven og haken, så ingen kan være i tvil om hennes tilhørighet.
Mara Salvatrucha - eller rett og slett MS - er landets største bande, og dens medlemmer er kjent som noen av de mest aggressive. Mye tyder på at tyveriet av uret ikke er det eneste Yolanda har på samvittigheten. Politiet etterforsker flere kriminelle forhold som hun ennå ikke er dømt for.
Tyveriet resulterte i en dom på 4 måneder i en beryktet oppdragelsesanstalt for jenter. El Salvadors institusjoner for mindreårige kriminelle beskrives som fullstendig uegnede til å bringe de rå bandemedlemmene på rett kjøl igjen. Det skyldes dels at de er overfylte, og dels at de ansatte verken har tid eller evner til å beskjeftige seg med de unge kriminelles fremtid.
Det typiske er at det er 400 barn og unge på et senter beregnet til 150.

- I teorien skal sentrene rehabilitere de unge, men når de kommer ut etter endt opphold, er de verre enn da de kom inn, erklærer Blanca Estella de Rodriguez, som er saksbehandler i El Salvadors ombudsmanninstitusjon.

For Yolandas vedkommende ble oppholdet på institusjonen ganske kortvarig. Hun rømte etter fire dagers innesperring.
- Det var ikke vanskelig. Jeg spaserte rett og slett ut av hoveddøren uten at noen fulgte etter meg. Jeg hadde advart dem mot å prøve å forhindre meg i å rømme, sier Yolanda.

Ulovlig fengsling
Etter flukten fra oppdragelsesanstalten ble Yolanda igjen arrestert og varetektsfengslet. Deretter ble hun anbrakt i morens hjem i San Salvador, hvor hun skulle avsone sin straff i såkalt «assistert frihet», dvs med regelmessige besøk av kriminalomsorgen. Heller ikke der ville hun bli. Hun stakk av og søkte tilflukt hos venner fra MS-banden, inntil politiet igjen arresterte henne. Det skjedde 11 dager før Amnestys besøk i arresthuset.
Akkurat som hundrevis av jevnaldrende som er fengslet uten dom, er også Yolanda holdt i arrest i konflikt med loven. I El Salvador har kriminelle barn og unge (under 18 år) krav på å motta sin dom senest 72 timer etter anholdelsen, og hvis de ikke kan dømmes for sin forbrytelse, skal de løslates. Ifølge straffeloven for mindreårige er den strengeste straffen fem års opphold på en oppdragelsesanstalt (for drap, narkokriminalitet, voldtekt osv.).
Mens de venter på dommen, blir de unge ofte sperret inne i en celle i arresthuset, og her kan de - stikk i strid med loven - bli tvunget til å vente i uker og måneder før dommeren treffer en avgjørelse.

I dette tilfellet vet Yolanda utmerket godt at fengslingen er et brudd på loven og på menneskerettighetene, hun har tross alt gått på skole i åtte år:
- Men hva skal jeg gjøre? Det er dommeren som bestemmer, lyder det oppgitt fra Yolanda et sted i den mørke og klamme cellen.
Saken om ulovlig frihetsberøvelse er et typisk eksempel på de omfattende krenkelser av menneskerettighetene som finner sted i El Salvador fire år etter avslutningen av en langvarig og blodig borgerkrig.

Mindreårige småtyver som Yolanda Liset fengsles uten dom og holdes innesperret i ukevis til tross for lovens garantier. Det er typisk eksempel på brudd på menneskerettighetene i El Salvador.

Voldsbølgen herjer
Omkring 75.000 mennesker - primært sivile - mistet livet under krigen. Hæren og høyreorienterte dødsskvadroner er senere blitt utpekt som ansvarlige for massive forbrytelser, og i dag kritiseres på nytt politiet, rettsvesenet, fengselsvesenet og andre offentlige instanser for overgrep mot borgernes rettigheter.
Klagene ender hos El Salvadors Ombudsmann for Menneskerettigheter, som for øvrig er opprettet etter skandinavisk forbilde og mottar støtte fra bl.a. Danmark.
Barnas Ombudsmann, Ruth Chavez, som har ansvaret for å beskytte mindreåriges rettigheter, mottar hver eneste dag saker om ulovlig varetektsfengsling av barn og unge.

Ingen er i tvil om at arresthuset i Tecla bryter loven, men fengsling av mindreårige uten dom er bare et av mange problemer i et land som ennå ikke har kommet helt til hektene igjen etter 12 års borgerkrig.
El Salvadors befolkning knuges fortsatt av frykt, selv om kampene mellom regjeringshæren og den venstreorienterte geriljaen Farabundo Martis Befrielsesfront (FMLN) for lengst er innstilt. Siden fredsslutningen i 1992 har landet opplevd en ny voldsbølge med kidnappinger, biltyverier og politiske attentater.
Den organiserte kriminaliteten har eksplodert, særlig på landet, hvor verken politiet, hæren eller den avvæpnede geriljaen sørger for lov og orden. De lokale mafiabossene er bevæpnet til tennene fra de bugnende våpenlagrene som ble til overs etter hjemsendelsen av soldater og geriljakrigere.
I byene er store fattige slumområder blitt skueplass for en ny krig - en krig mellom kriminelle ungdomsbander som råder over dødbringende våpen som granater, molotovcocktails og hjemmelagde bomber.
Volden har forlengst bredt seg til skolene, og undervisningsdepartementet har vært nødt til å forby skoleuniformer og skolevesker, dette for å gjøre det vanskeligere for bandene å identifisere medlemmer av rivaliserende bander, og forhindre elevene i å ta med seg våpen på skolen i stedet for matpakka eller bøkene.

Bandene oppstod i USA
Ungdomsbandenes fremmarsj i El Salvador har ifølge ekspertene røtter i USA, hvor flere av bandene oppstod. De ble dannet i USAs storbyer av utvandrede salvadoranere som hadde behov for å beskytte seg selv, sine familier og landsmenn mot gangsterne som kontrollerte den lokale narkohandel.
Banden Mara Salvatrucha kan således spores tilbake til fattigkvarteret «Lille Mellom-Amerika» i Los Angeles, California, hvor tusenvis av salvadoranere bosatte seg mens borgerkrigen raste i hjemlandet.
I USA ble eksil-salvadoranerne hurtig involvert i en blodig strid mot andre etniske grupper, og MS regnes i dag for en av de mest aggressive av bandene i Los Angeles. Den har over 1000 medlemmer og kontrollerer tallrike distrikter.
Etter avslutningen av borgerkrigen i El Salvador begynte USA å deportere salvadoranske bandemedlemmer til deres hjemland. Her har det kriminelle mønsteret blitt kraftig påvirket av tilførselen av erfarne forbrytere med gode forbindelser til USA. En rekke Maras er involvert i internasjonal kriminalitet, som omfatter smugling av stjålne biler og våpen.

Dommer forsvarer lovbrudd
Tilbake i arresthuset i Santa Tecla har den varetektsfengslede Yolanda Liset fått besøk av dommeren fra den lokale domstolen for mindreårige.
Den kvinnelige dommeren lover at hun skal få Yolanda ut av arresten i løpet av fire dager. Deretter går turen tilbake til jentehjemmet.
Overfor Amnesty innrømmer dommer Mirna Perla at fengslingen er i strid med loven.
- Men problemet er at vi ikke har et sikkert sted hvor vi kan anbringe henne uten at hun rømmer. Og hun rømmer ikke for å reise hjem til sin mor, men vender i stedet tilbake til gatemiljøet og kaster seg ut i nye problemer. Det er stor risiko for at hun dør. Folk som er lei av gatekriminaliteten vil prøve å drepe henne når de finner ut at hun har sluppet unna straff, forteller dommer Mirna Perla.
Dommeren sier rett ut at hun er nødt til å bryte loven for å kunne garantere de ungdomskriminelles sikkerhet:
- Som dommer legger jeg større vekt på at jenta ikke blir drept enn å sikre at loven blir overholdt. Loven blir overholdt i den grad forholdene tillater det.

Som så mange andre land i Latin-Amerika har også El Salvador sine dødsskvadroner som på eget initiativ bekjemper kriminaliteten med ny kriminalitet. Gatekriminaliteten har nådd et omfang som gjør at deler av befolkningen fristes til å gripe til selvtekt når politiet ikke slår til.

Jens Work Kristensen er dansk frilansjournalist med Latin-Amerika som spesiale.

Oversatt av Agnete Kirkevaag.