Militsen herjer i Libya
Amnestys Libya-etterforsker, Diana Eltahawy, forteller at væpnede bander fortsatt truer drømmen om Libyas frie fremtid.
Publisert:
1. Okt 2012, kl. 11:59
|
Sist oppdatert:
2. Okt 2012, kl. 15:29
I år vil deler av pengene fra TV-aksjonen gå til å dokumentere overgrep, bygge opp nye samfunnsinstitusjoner, og sikre at menneskerettighetene blir lovfestet i Libya.
Amnestys Libya-etterforsker, Diana Eltahawy, kom nylig fra en etterforskningsreise i Libya, og kunne gi fersk informasjon fra og om et land i en svært omfattende og krevende omstillingsprosess. Hun har foretatt en rekke etterforskningsreiser i regionen, blant annet til Egypt, Libya og Tunisia, under opprørene i disse landene.
Se intervjuet Eltahawy ga i forbindelse med Amnestys forrige Libya-rapport!
Få endringer
Amnesty skrev nylig om den bekymringsfulle menneskerettighetssituasjonen i Libya. Eltahawy forteller at endringene siden forrige rapport er få og utilstrekkelige.
- Dessverre har det ikke skjedd nok. Situasjonen er fortsatt den samme. Militsen er like ute av kontroll, og foretar arrestasjoner utenfor lovens rammeverk. Majoriteten av fangene som sitter i militsens forvaringsanstalter er der uten tiltale eller juridisk oppfølging, sier Eltahawy.
Truende og utrygt
Eltahawy har snakket med mennesker på alle nivåer og sider av konflikten. Det inkluderer ofre for NATOs angrep. Hun forteller om en et truende og utrygt internt klima, som påvirker alle landets innbyggere.
- Jeg hører historier fra sivile, og ofrenes familier, om hvordan mennesker blir bortført fra hjemmene sine, fra gatene og fra sjekkpunkter. Noen av dem dukker opp i militsens fengsler, og andre ender opp døde på likhuset. Bare denne uken møtte jeg tre ulike familier, hvis familiemedlemmer ble bortført fra Tripoli og torturert til døde, sier hun.
Steg i riktig retning
Amnesty har den siste tiden rettet flere menneskerettslige krav mot Nasjonalkongressen (NGC), parlamentet som ble valgt rett etter Amnestys siste rapport. I rapporten understreket Amnesty behovet for å prioritere menneskerettigheter i lovverket.
- De har tatt noen steg i riktig retning, i hvert fall med sine uttalelser, når det kommer til å kontrollere militsen og gjennomføre en avvæpning. Drapet på den amerikanske ambassadøren og tre andre menn 11. september, ble en trist bekreftelse på en kritisk situasjon vi i Amnesty har ropt høyt om i over ett år, sier Eltahawy.
Ukontrollert hevn
Militsen har kontroll over et stort antall uoffisielle anstalter. De utøver hevn mot samfunn, stammer, og hele byer som er mistenkt for å ha støttet Gaddafi. Mange har flyktet, og kan ikke returnere hjem.
- Vi besøker forvaringsanstalter, vi besøker camper, vi besøker internt fordrevne, og vi besøker varetektsentre der mennesker som er beskyldt for å være ulovlige immigranter, blir holdt uten rettigheter. Alle disse stedene er under militsens kontroll, så vi må kommunisere med dem på alle nivåer for å få tilgang, og for å forklare hva Amnesty driver med, forteller Eltahawy.
Retter seg mot regjerning
Men på tross av at etterforskerne i Libya har jevnlig tilgang til militsens anstalter, kan det være utfordrende å få den informasjonen som behøves. Åpen kritikk av de væpnede bandenes metoder kan utsette fangene for alvorlige konsekvenser.
- I stedet forsøker vi å gå direkte til de som burde hatt kontroll på situasjonen: innenriksdepartementet, forsvarsdepartement, statsministerens kontor, og nå – nasjonalkongressen. NGC skiller seg fra tidligere overgangsregjeringer fordi de har et legitimt demokratisk mandat. Nylig overbrakte vi et menneskerettslig manifest som krever endring, sier Eltahawy.
Må reformere lovverket
Amnesty ber innstendig om at regjerningen reformerer lovverket. Kun med et uavhengig, upartisk og rettferdig rettsvesen vil Libya klare å takle problemene de står overfor.
Det er for øyeblikket over 7000 fanger som blir holdt uten tiltale eller dom. Disse trenger å bli løslatt eller tiltalt for et offisielt lovbrudd, og få en rettferdig rettsak.
Det vil si en rettsak der de har tilgang til tilstrekkelig forsvar, og der innrømmelser som ble innhentet under tortur ikke blir brukt mot dem.
- Vi har møtt lederen av nasjonalkongressen, hvis sak Amnesty har jobbet med tidligere. Broren hans var et offer for tvungen forsvinning under Gaddafis styre på 90-tallet, så han var positivt innstilt til Amnestys arbeid, og villig til å høre på våre bekymringer. Men det vi trenger fra regjeringen nå, er at de gjør uttalelser om til handling, og igangsetter konkrete tiltak på bakkenivå, sier Eltahawy.
Permanent endring
Med pengene fra TV-aksjonen kan Amnesty fortsette å etterforske overgrep, og bruke informasjonen til å legge press på den nye regjeringen. En permanent endring i Libya er avhengig av at gjerningsmennene stilles til ansvar. Dette uavhengig av om de tilhører det tidligere regimet, eller de væpnede bandene som herjer landet i dag. Folk trenger å se at loven gjelder likt for alle.
- Ved å gjenopprette troen på den nasjonale institusjonen, vil ikke lenger mennesker føle behovet for å ta loven i egne hender og utøve hevn, sier Eltahawy.
Amnestys Libya-etterforsker, Diana Eltahawy, kom nylig fra en etterforskningsreise i Libya, og kunne gi fersk informasjon fra og om et land i en svært omfattende og krevende omstillingsprosess. Hun har foretatt en rekke etterforskningsreiser i regionen, blant annet til Egypt, Libya og Tunisia, under opprørene i disse landene.
Se intervjuet Eltahawy ga i forbindelse med Amnestys forrige Libya-rapport!
Få endringer
Amnesty skrev nylig om den bekymringsfulle menneskerettighetssituasjonen i Libya. Eltahawy forteller at endringene siden forrige rapport er få og utilstrekkelige.
- Dessverre har det ikke skjedd nok. Situasjonen er fortsatt den samme. Militsen er like ute av kontroll, og foretar arrestasjoner utenfor lovens rammeverk. Majoriteten av fangene som sitter i militsens forvaringsanstalter er der uten tiltale eller juridisk oppfølging, sier Eltahawy.
Truende og utrygt
Eltahawy har snakket med mennesker på alle nivåer og sider av konflikten. Det inkluderer ofre for NATOs angrep. Hun forteller om en et truende og utrygt internt klima, som påvirker alle landets innbyggere.
- Jeg hører historier fra sivile, og ofrenes familier, om hvordan mennesker blir bortført fra hjemmene sine, fra gatene og fra sjekkpunkter. Noen av dem dukker opp i militsens fengsler, og andre ender opp døde på likhuset. Bare denne uken møtte jeg tre ulike familier, hvis familiemedlemmer ble bortført fra Tripoli og torturert til døde, sier hun.
Steg i riktig retning
Amnesty har den siste tiden rettet flere menneskerettslige krav mot Nasjonalkongressen (NGC), parlamentet som ble valgt rett etter Amnestys siste rapport. I rapporten understreket Amnesty behovet for å prioritere menneskerettigheter i lovverket.
- De har tatt noen steg i riktig retning, i hvert fall med sine uttalelser, når det kommer til å kontrollere militsen og gjennomføre en avvæpning. Drapet på den amerikanske ambassadøren og tre andre menn 11. september, ble en trist bekreftelse på en kritisk situasjon vi i Amnesty har ropt høyt om i over ett år, sier Eltahawy.
Ukontrollert hevn
Militsen har kontroll over et stort antall uoffisielle anstalter. De utøver hevn mot samfunn, stammer, og hele byer som er mistenkt for å ha støttet Gaddafi. Mange har flyktet, og kan ikke returnere hjem.
- Vi besøker forvaringsanstalter, vi besøker camper, vi besøker internt fordrevne, og vi besøker varetektsentre der mennesker som er beskyldt for å være ulovlige immigranter, blir holdt uten rettigheter. Alle disse stedene er under militsens kontroll, så vi må kommunisere med dem på alle nivåer for å få tilgang, og for å forklare hva Amnesty driver med, forteller Eltahawy.
Retter seg mot regjerning
Men på tross av at etterforskerne i Libya har jevnlig tilgang til militsens anstalter, kan det være utfordrende å få den informasjonen som behøves. Åpen kritikk av de væpnede bandenes metoder kan utsette fangene for alvorlige konsekvenser.
- I stedet forsøker vi å gå direkte til de som burde hatt kontroll på situasjonen: innenriksdepartementet, forsvarsdepartement, statsministerens kontor, og nå – nasjonalkongressen. NGC skiller seg fra tidligere overgangsregjeringer fordi de har et legitimt demokratisk mandat. Nylig overbrakte vi et menneskerettslig manifest som krever endring, sier Eltahawy.
Må reformere lovverket
Amnesty ber innstendig om at regjerningen reformerer lovverket. Kun med et uavhengig, upartisk og rettferdig rettsvesen vil Libya klare å takle problemene de står overfor.
Det er for øyeblikket over 7000 fanger som blir holdt uten tiltale eller dom. Disse trenger å bli løslatt eller tiltalt for et offisielt lovbrudd, og få en rettferdig rettsak.
Det vil si en rettsak der de har tilgang til tilstrekkelig forsvar, og der innrømmelser som ble innhentet under tortur ikke blir brukt mot dem.
- Vi har møtt lederen av nasjonalkongressen, hvis sak Amnesty har jobbet med tidligere. Broren hans var et offer for tvungen forsvinning under Gaddafis styre på 90-tallet, så han var positivt innstilt til Amnestys arbeid, og villig til å høre på våre bekymringer. Men det vi trenger fra regjeringen nå, er at de gjør uttalelser om til handling, og igangsetter konkrete tiltak på bakkenivå, sier Eltahawy.
Permanent endring
Med pengene fra TV-aksjonen kan Amnesty fortsette å etterforske overgrep, og bruke informasjonen til å legge press på den nye regjeringen. En permanent endring i Libya er avhengig av at gjerningsmennene stilles til ansvar. Dette uavhengig av om de tilhører det tidligere regimet, eller de væpnede bandene som herjer landet i dag. Folk trenger å se at loven gjelder likt for alle.
- Ved å gjenopprette troen på den nasjonale institusjonen, vil ikke lenger mennesker føle behovet for å ta loven i egne hender og utøve hevn, sier Eltahawy.
FAKTA:
- Muammar al-Gaddafi tok makten i landet etter et militærkupp i 1969 og styrte et diktatorisk regime inntil i fjor.
- I januar 2011 startet opprøret mot Gaddafis styre, og etter 8 måneder med væpnet konflikt erklærte den nasjonale overgangsregjeringen (NTC) Libya for frigjort.
- Siden Gaddafi ble drept 20. oktober 2011 har væpnede militsgrupper herjet i forskjellige deler av landet.
- NTC, som fortsatt sitter ved makten, har innskrenket ytringsfrihet under påstand at dette er nødvendig for å sikre det nye styret og friheten revolusjonen har ført til.
- Amnesty rapporterte tidligere i år om myndighetenes bruk av tortur. NTC benytter seg av det gamle regimets metoder for å få informasjon og tilståelser av potensielle Gaddafi-tilhengere. Tortursakene blir ikke etterforsket.
- 7. juli var det kongressvalg i Libya, og en ny folkevalgt regjering ble innsatt. I et møte 21. september, der Amnesty presenterte en tipunktsliste for styrking av menneskerettighetene, anerkjente presidenten for generalforsamlingen (GNC), Mohammed Magaraif, den pågående krisen, og indikerte at han ønsket å få slutt på overgrepene. Hittil er ingen konkrete tiltak iverksatt.