Militærkupp og henrettelser

Flere viktige menneskerettighetshendelser har preget nyhetsbildet verden rundt siden nyttår.
Publisert: 23. Mai 2012, kl. 17:09 | Sist oppdatert: 24. Mai 2012, kl. 09:21
Dette er et sammendrag av noen av disse begivenhetene:
  • Den 11. januar var det 10 år siden de første fangene ble overført til den amerikanske marinebasen i Guantanamo Bay på Kuba i kjølvannet av 9.11.-angrepene. Til tross for at presedent Obama lovet å stenge fangeleiren innen 22. januar 2010, satt det fremdeles 171 menn der i midten av desember 2011. Blant disse var det minst 12 som var blitt overført dit den 11. januar 2002.
  • Minst 186 mennesker ble drept i Nigeria den 21. januar da medlemmer av den islamske gruppen Boko Haram bombet åtte forskjellige sikkerhetsstyrkebaser i Kano. Innbyggerne i Nigeria har valget mellom å bli angrepet av Boko Haram eller av Nigerias kontrarevolusjonære handlinger, noe som ofte resulterer i nye menneskerettighetsbrudd.
  • Den 7. februar kvittet militære og politiet på Maldivene seg med president Mohamed Hasheed. Tilhengerne av hans parti M;aldivian Democratic Party (MDP) blir fremdeles angrepet. Uroen startet i slutten av året da sterke islamske grupper og opposisjonspolitikere forkastet krav om religionsfrihet og et moratorium om pisking.
  • Den første runden i presidentvalgen i Senegal i februar ble forstyrret av politisk vold. Folkemøter og demonstrasjoner ble forbudt, og sikkerhetsstyrkene brukte overdreven makt mot demonstranter i hovedstadden Dakar og andre byer. Mange ble drept, blant annet en politimann.
  • Den 22. februar vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som utvidet mandatet til AMISOM (African Union’s Mission in Somalia); styrkene ble økt til over 17.000, og inkluderte kenyanske styrker. På en konferanse den 23. febuar, ledet av Storbritannia, ble man enige om et internasjonalt oppdrag for å stabilisere Somalia før overgangsregjeringens avgang i august.
  • Den 14. mars ble Thomas Luganga Dyillo, lederen av en kongolesisk væpnet gruppe, funnet skyldig av Den internasjonale straffedomstolen (ICC) for å ha brukt barnesoldater i under den væpnete konflikten i Den demokratiske republikken Kongo i 2002 og 2003.
  • I Geneve den 22. mars vedtok FNs menneskerettighetsråd en resolusjon som skulle få slutt på straffefriheten for menneskerettighetsovergrep. Den ble vedtatt med 24 stemmer for, 15 mot og 8 avholdne. Resolusjonen kom på samme tid som det kom troverdige påstander om alvorlige brudd på internasjonal rett i Sri Lankas lange væpnede konflikt.
  • Den samme dagen som FN stemte for denne resolusjonen, ble det begått et militærkupp i Mali som veltet president Amadou Toumani Toure. Kuppet kom etter et opprør startet av tuareger og islamske væpnede grupper.

Viktig dom og vonde konflikter

  • Japan tok et langt skritt bakovover da de den 29. mars utførte de første henrettelsene på nesten to år. Tre fanger fra fengsler i Tokyo, Hiroshima og Fukuoka ble hengt. Justisminister Toshio Ogawa autoriserte henrettelsene og forklarte at det var hans «plikt».
  • I mars avslørte Singapores regjering at det i 2011 var henrettet minst fire personer, og at fem var dømt til døden. I 2011 publiserte de sine statistikker i Fengselsvesenets rapport for 2010, og i følge denne skal seks personer være henrettet i 2008, fem i 2009 og ingen i 2010.
  • I april foreslo president Kabila i Den demokratiske republikken Kongo (DRC) at Bosco Ntaganda , en leder for de væpnede gruppene som var tatt inn i DRC-styrkene, skulle arresteres og stilles for retten. Fjerningen av Ntaganda og noen av hans tropper fra de væpnede styrkene førte til fornyet konflikt i den østre delen av DRC, og dette førte til at tusenvis av mennesker ble internt fordrevet.
  • Et militærkupp i Guinnea-Bissau den 12. april førte til voldelige angrep på fredelige demonstranter og strenge medierestriksjoner. En rekke politikere holder seg fremedeles i dekning i frykt for å bli arrestert.
  • Den 14. april bestemte FNs sikkerhetsråd seg endelig for å behandle den voldelige situasjonen og menneskerettighetsbruddene i Syria, og de stemte for å sende militære observatører for å få til en våpenhvile i landet. En liknende resolusjon var blir stemt ned i oktober 2011 da Kina og Russland nedla veto, noe som ble ansett som et svik mot det syriske folk. Voldsspiralen fortsetter på tross av FN-obsrevatørenes nærvær.
  • Den 26. april ble den tidligere presidenten i Liberia, Charles Taylor, funnet skyldig i å ha vært deltaktig i krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under borgerkrigen i Sierra Leone.
  • I april ba FNs sikkerhetsråd om at den stadig mer spente situasjonen mellom Sør-Sudan og Sudan måtte opphøre. Stadige væpnede grensetrefninger de siste månedene har ført til bekymring for at situasjonen mellom de to nabostatene skal forverre seg. Særlig på grunn av de uløste problemene i spørsmål om olje, sikkerhet og grenser etter at Sør-Sudan erklærte seg som uavhengig i juli 2011.
  • I Myanmar tok mennesakerettighetene et skritt fremover da lederen av National League for Democracy (NLD) Aung San Suu Kyi den 2. mai ble innsatt i nasjonalforsamlingen. Hun ble løslatt fra husarresten i november 2010 etter å ha tilbragt 15 av 21 år i husarrest. Valget ga NLD 44 plasser i nasjonalforsamlingen.
  • Fem Guantanamo-fanger som angivelig skal ha planlagt angrepene den 9.11. ble stilt for retten i en militærdomstol i USA den 5. mai.
  • Arrestasjonen av lederen for Lord Restistance Army, kommandør Caesar Acellam, gir håp om at Joseph Kony også snart vil kunne stilles for retten.


LES MER:FØLG AMNESTY: