Midt-Østen: Barn av vold

En veldig sjenert gutt i jordbæråkeren utenfor Beit Lahiya. Åkeren ligger inne i en spesiell «sikkerhetsone» som ble bombet fram av israelerne (luftforsvaret) i romjula ifjor. Palestinerne bruker denne stripa mot nord til å skyte opp hjemmelagede Qassam-raketter mot byer i Israel. Derfor har israelerne bedt alle palestinerne holde seg ute av den fem kilometer brede sonen etter klokken 18. Problemet er at her ligger jordbæråkrene for befolkningen i Beit Lahiya, og det bombes ikke bare på kvelden og natten. Flere mennesker er blitt drept på åkrene her de siste månedene. Mange av landarbeiderne er barn.

-Denne sterke følelsen av håpløshet, ydmykelse, som etter stormingen av fengselet i Jeriko, følelsen av at Israel ikke kjenner noen grenser for hvor langt de kan gå.

Dr. Eyad el-Sarraj forsøker å sette ord på det palestinerne føler, etter at israelerne i mars invaderte en del av Vestbredden for å arrestere en politisk leder som allerede satt i arrest. Aksjonen viste akkurat hvor lite palestinerne styrer sin egen hverdag og den staten de ble innrømmet etter Oslo-avtalen i 1993.

- Akkurat nå har vi som palestinere ingen rakrygget leder, ingen penger, ingen jobber, ingen trygghet, og våre rettigheter blir stadig krenket, fortsetter el-Sarraj.

Det er viktig for han å forsøke å forklare følelsen palestinerne sitter med. Som psykiater har han i mange år behandlet traumatiserte barn og unge i Gaza. Han mener ydmykelsen, volden, de ubehandlede stress-symptomene, medvirker til at unge menn, og noen kvinner, fra de palestinske områdene, ikke ser annen utvei enn å sprenge seg selv i luften i Israel.

- Sinne har ett fryktelig ansikt, det blir ofte rettet mot uskyldige, andre barn eller utlendinger i området, sier el-Sarraj med henvisning til en bølge av kidnappinger av utlendinger i Gaza den siste tiden.

Beleiret befolkning

Gaza, med sine 1.4 millioner innbyggere, har måttet tåle de verste krigshandlingene etter utbruddet av den andre Intifadaen, den såkelte Al-Aqsa-intifadaen, i september 2000.

Den lille sandstripa har vært gjerdet inn, blitt invadert, beskutt, bombet og isolert. Israel har tatt i bruk hele spekteret av såkalte «kollektive avstraffelser» mot befolkningen som svar på militante angrep fra palestinerne mot Israel.

Men fordi Gaza er så trangbodd, rammer angrepene nesten blindt, og innebærer riving av hele nabolag, massearrestasjoner, støyende overflygninger og restriksjoner på transport av folk og forsyninger. Denne krigføringen har naturligvis alvorlige konsekvenser for befolkningens mentale helse.

- For en tid siden hadde jeg en pasient, en 14 år gammel gutt som ikke kunne sove, ikke kunne konsentrere seg, snakke sammenhengende, ingenting. Huset han bodde i ble truffet av en israelsk rakett, og da gutten forsøkte å ta seg ut av ruinene, så han ingenting men han følte seg langs veggen. På veggen kjente han noe klissete. Det viste seg senere at dette var restene etter søsteren. 17 mennesker døde i det angrepet. Gutten nekter fortsatt å spise kjøtt.

Ny type krigføring

Undersøkelser el-Sarraj og hans kolleger har gjennomført i Gaza viser at 30 prosent har diagnosen posttraumatisk stressyndrom (PTDS).

El-Sarraj og hans kolleger har også identifisert fem traumatiske opplevelser som kan sies å være felles for Gaza-befolkningen. Den første er selve opprettelsen av staten Israel, som for palestinerne første til ett tap av hjemland. Den andre opplevelsen er krigen i 1967 som førte til den tredje traumatiske hendelsen, selve okkupasjonen av Gaza og Vestbredden. Den fjerde og femte hendelsen er den første og siste Intifadaen. El-Sarraj mener de mentale skadene blir stadig mer alvorlige. Og da palestinerne ikke trodde det kunne bli verre, dukket enda en ny type «krigføring» opp.

Siden september i fjor, etter at de israelske bosetterne ble evakuert fra Gaza, har israelerne tatt i bruk enda ett nytt våpen mot befolkningen. I sene nattetimer lar de sine F16-fly fly lavt over den palestinske bebyggelsen i Gaza for så å gå gjennom lydmuren med kraftige smell. El-Sarraj er opprørt over disse «soniske bombene».

- For voksne er dette skremmende, for barn er dette forferdelig, de blir veldig nervøse. Jeg vet om barn som ikke tør gå på skolen, som klamrer seg til mødrene sine natt og dag, de paralyseres av frykt. Vi råder foreldrene til å holde godt på barna når flyene kommer, for å forsøke å gi dem en følelse av trygghet.

Søker en ny farsfigur

Eyad el-Sarraj mener det er forskjell på traumene han ser hos barna i Gaza nå, og de han så etter den første Intifadaen på slutten av 1980-tellet.

- Under den første Intifadaen så barna sine fedre og brødre bli banket opp av israelske soldater og arrestert. På denne måten mistet de en sterk farsfigur, dette har medvirket til at de søkte etter en sterk figur ett annet sted. En erstatning for en sterk farsfigur er de islamistiske bevegelsene, Hamas og Islamsk Jihad, sier el-Sarraj.

El-Sarraj mener altså at barn av den første Intifadaen er dagens selvmordsbombere. Han kjenner selv til flere eksempler, tidligere pasienter og barn av bekjente som etter en traumatisk opplevelse har funnet trøst i det palestinerne kaller martyriet. Men disse barnas martyrhandlinger har altså framprovosert mottiltak fra Israel. Og der barn av den første Intifadaen var tilskuere til overgrep, blir denne generasjonen direkte utsatt for overgrep.

El-Sarraj er ikke nådig i sitt syn på israelske myndigheter:

- Israelerne vet hva de gjør når de angriper Gaza på denne måten, de vet at barna lider og utvikler angst, de har psykologer som kan fortelle dem dette. Og de vet hva som skjer i hodet på selvmordsbomberne, de har selv skapt dem.

Dette er Eyad el-Sarraj:

• Menneskerettighetsaktivist og direktør i Gaza Community Mentel Health Programme og generalsekretær for Palestinian Independent Commission for Citizen’s Rights.

• El-Sarraj var rådgiver for den palestinske delegasjonen under fredsforhandlingene i Camp David i 2000.

• Mottok Amnesty-prisen Martin Ennels Award for Human Rights Defenders i 1998.

• Ble selv arrestert og torturert i 1996 for å ha kritisert palestinske myndigheters menneskerettighetsbrudd.

Gaza

• 1.4 millioner innbyggere på 365 kvadratkilometer, noe som gjør Gaza til ett av verdens tettest befolkede områder.

• Mellom september 2000 og oktober 2005 ble 3452 pelestinere drept i de okkuperte områdene Vestbredden og Gaza, 722 av disse var barn under 18 år.

• I oktober 2005 var det registrert 347 palestinske barn i israelske fengsler. Noen av disse er spebarn født av fengslede mødre.

• Siden september 2000 har Israel totalrasert 4778 bygninger i Gaza, 23.561 bygninger er blitt delvis rasert. Skoler, barnehager og helseklinikker er blant bygningene som er blitt rasert.

• Undersøkelser av barn i Gaza viser at hele 77 prosent er redde for det israelske militæret, 41 prosent sover dårlig, 23 prosent er redde for å gå ut av hjemmene sine og 17 prosent er sengevætere.

Kilder: Palestinian Central Bureau of Statistics, Palestinsk Røde Halvmåne, FN, Gaza Community Mental Health Programme.