Mer etikkontroll, takk

«Fair trade, not free trade»:

- Kapitalismen må lovreguleres, også globalt. Vi må forhindre rovdrift på ressursene i fattige land, både de naturlige og menneskelige, sier filosofen Norunn Kosberg.

- Det kan være lønnsomt å tenke etikk. Firmaer som har etiske retningslinjer vil være mindre utsatt for skandaler og negativ oppmerksomhet i mediene og dermed ha større sikkerhet for sine investeringer, sier Norunn Kosberg. Hun er filosof med etikk og menneskerettigheter som spesialfelt. Sammen med kollega Siri Granum Carson har hun skrevet boka Etisk forretning som handler om bedriftenes samfunnsansvar i et globalt perspektiv.

Minimumskrav til menneskerettigheter

Flere norske bedrifter har sluttet seg til FNs Global Compact som har satt opp ni prinsipper for etisk handel som inkluderer minimumskrav til menneskerettigheter, arbeidsforhold og miljø. Blant kravene er at selskapene skal støtte og respektere beskyttelsen av internasjonalt anerkjente menneskerettigheter innenfor sin innflytelsessfære og sørge for at de selv ikke er delaktig i menneskerettighetsbrudd. Ordningen er frivillig, og det finnes ingen form for kontroll.

- Gjennomsiktighet, åpenhet og god rapportering er viktig for å sikre bedriftenes troverdighet rundt spørsmål om etikk. De frivillige organisasjonene kan her spille en viktig rolle som vaktbikkjer, fortsetter Kosberg.

Norge er kommet relativt kort i forhold til bedriftenes samfunnsansvar, og det er hovedsakelig Utenriksdepartementet som jobber med problematikken.

- I EU arbeides det nå for at det skal bli obligatorisk for selskapene å rapportere om den sosiale delen av deres virksomhet. I Danmark har man opprettet The Copenhagen Centre som skal samordne dette arbeidet nasjonalt.

- Såkalte «partnerskap» mellom næringslivet og frivillige organisasjoner er en måte for organisasjonene å bidra med viktig kompetanse til bedriftene på, sier Kosberg og trekker fram samarbeidet mellom Redd Barna og Hennes & Mauritz i Sverige om bekjempelse av barnearbeid i klesproduksjonen.

Amnesty og Statoil

Siden høsten 2001 har AI Norge samarbeidet med Statoil, og siden våren 2002 med Norsk Hydro, om menneskerettighetsundervisning og mottar penger for dette.

- At Amnesty har utvidet sitt menneskerettighetsarbeid til også å gjelde næringslivet er positivt. Å ta imot penger fra bedrifter bør derimot overveies nøye. Det å jobbe innenifra en bedrift for å skape holdningsendringer må veies opp mot eventuelt tapt troverdighet eller uavhengighet. Amnesty tar jo ikke imot penger fra myndigheter, nettopp for å understreke sin uavhengighet. Tør Amnesty fortsatt å kritisere Statoil? spør Kosberg.

Vi lar spørsmålet gå videre til fagkonsulent i AI Norge, Gerald Folkvord, som innrømmer at det har stått strid i den internasjonale bevegelsen om denne type økonomisk samarbeid. Han hevder imidlertid at AI Norges årvåkenhet overfor de to oljeselskapene snarere er blitt skjerpet som følge av samarbeidet.

- Vi føler at Statoil og Hydro er våre elever som stadig går opp til eksamen og at vi derfor må vie dem ekstra oppmerksomhet, uttaler Folkvord.

David Stenerud i NorWatch er positiv til AI Norges samarbeid med Statoil og Hydro.

- Selskapene mangler ofte basale kunnskaper om menneskerettighetene og hva som innebærer brudd på disse. Å øke bevisstheten omkring slike spørsmål er viktig. Men vi trenger samtidig et mer omfattende og bindende regelverk, både nasjonalt og internasjonalt, tilføyer han.

Etisk oljefond mulig?

Norunn Kosberg mener det er vanskelig, men mulig å sørge for at den norske stat gjennom oljefondet bare investerer i selskaper som driver etisk forsvarlig.

Hun peker på at et av de store amerikanske pensjonsfondene, som forvalter enda større verdier enn det norske oljefondet, praktiserer slik «vasking» av aksjeporteføljene i selskapene det investerer i.

- Den norske regjeringen har en dobbeltmoralsk holdning. For eksempel fraråder den norske firmaer å investere i Myanmar på grunn av menneskerettighetssituasjonen der, mens den lar oljefondet investere i selskaper som er engasjert nettopp i Myanmar.

Hun er glad for at det regjeringsoppnevnte Graverutvalget nå har foreslått etiske retningslinjer for oljefondet.

Verifisering av etisk produksjon

En annen viktig trend er merking av produkter. Det kan dreie seg om at visse miljøkrav er tilfredsstilt eller at varen er produsert på en rettferdig måte. Men verifisering av etisk produksjon er et nytt og komplisert felt.

- Hvordan kan vi vite at historien bak det merkede produktet er sann? Egentlig burde vi stille krav til alle varer at de er produsert på en etisk forsvarlig måte. Myndighetene må ta et større kontrollansvar. Også her kan frivillige organisasjoner bidra med viktig kompetanse, avslutter Kosberg.

Etisk forretning

• Bedriftenes samfunnsansvar (Corporate Social Responsibility) dreier seg om økonomisk bærekraftig forretningsdrift som innebærer å ta vare på mennesker og miljø.
• Den tredelte bunnlinjen er et begrep som ble lansert i 1994 av den britiske forskeren John Elkington. Det beskriver bedriftenes samfunnsansvar på tre områder - økonomi, miljø og samfunn - og deres plikt til å overholde minstekrav, eller holde seg over en bunnlinje, på disse områdene. Utgangspunktet er tanken om en bærekraftig utvikling.
• Grønnvasking: Når bedrifter forbedrer sitt rykte ved å inngå partnerskap med miljøorganisasjoner.
• Blåvasking: Begrepet oppsto i forbindelse med FNs opprettelse av The Global Compact i 1999, en «verdibasert plattform» som skal fremme et sosialt ansvarlig næringsliv. FN-flagget er blått.
• Gjennomsiktighet (transparens) beskriver en utvikling mot at bedrifter viser større åpenhet om virksomhetens effekter på mennesker og miljø.

Kilde: Siri Granum Carson og Norunn Kosberg: Etisk forretning. Bedriftenes samfunnsansvar

Cappelen Akademisk Forlag 2003

Leder: Våkn opp, storting!

- Etisk oljefond er mulig, Bondevik

Oljefondet: Den tredelte vei

Oljefondet: Vil vi, så kan vi