Menneskerrettighetsbrudd i Norge

Hvert fjerde år må alle landene i FN levere inn en rapport om menneskerettighetssituasjonen i landet til FNs menneskerettighetsråd. Denne rapporteringen kalles Universal Periodic Review (UPR). I prosessen inviteres organisasjoner til å delta i rapporteringen. I år skal Norge rapportere og Amnesty bidrar med innspill om de største menneskerettighetsutfordringene. Her er en oversikt:

Vold mot kvinner

Det er anslått at mellom 8000 og 16000 kvinner blir voldtatt i Norge hvert år. Antall anmeldte voldtekter og voldtektsforsøk har vist en jevn stigning de senere år. Minst 84 % av anmeldte voldtekter blir avvist av statsadvokaten og ender aldri opp i en domstol. Sammenlignet med andre former for forbrytelser er antallet frifinnelser høyt.

Amnesty International anbefaler regjeringen å opprette et voldtektsteam i alle politidistrikter i Norge. Teamene må ha den nødvendige tekniske og juridiske ekspertise i forhold til voldtekter. I tillegg ønsker Amnesty at det opprettes en døgnåpen selvstendig politienhet for seksualisert vold. Amnesty vektlegger behovet for at det bevilges nødvendige ressurser til spesialopplæring for politi, dommere, advokater og juridiske veiledere om denne typen overgrep. Samtidig må det forebyggende arbeidet mot voldtekt og seksualisert vold i samfunnet styrkes, med spesiell vekt på undervisning av barn og unge.

Psykisk syke i norske fengsler

Å plassere mentalt syke personer i fengsel og isolasjon, uten adgang til nødvendig behandling av spesialister og relevante institusjoner i helsevesenet, er brudd på FNs standard minimumsregler for behandling av fanger. Det er også brudd på nasjonal lov. Allikevel skjer det stadig i norske fengsler. Direktøren for Ila fengsel har offentlig kritisert forholdene for psykisk syke i fengslene og mener at mellom seks og åtte fanger ved Ila trenger psykiatrisk behandling. Trolig er antallet på landsbasis mye høyere.

Amnesty International anbefaler den norske regjering å sikre at alle fanger og innsatte, også de med psykiske lidelser, får det helsetilbudet de trenger. Dette innebærer å overføre fanger til spesialinstitusjoner der de kan få psykiatrisk behandling når det er påkrevd.

Vern mot forfølgelse av flyktninger og asylsøkere

Greske myndigheters asylprosedyrer har ikke vært i tråd med europeiske og internasjonale standarder for vern mot forfølgelse. Det er bevist at Hellas har returnert asylsøkere med behov for beskyttelse, og det har vært rapporter om at politiet har mishandlet flyktninger og asylsøkere. I desember 2007 sluttet derfor norske myndigheter å returnere asylsøkere med barn til Hellas; i februar 2008 ble ingen sendt tilbake til Hellas. I desember 2008 ble imidlertid praksisen med å returnere asylsøkere uten barn til Hellas gjenopptatt, til tross for at det ikke var skjedd noen forbedring i de greske asylprosedyrene. FNs flyktningråd (UNHCR) har reagert sterkt mot dette.

Amnesty International anbefaler derfor norske myndigheter å følge opp UNHCRs anbefalinger om ikke å sende asylsøkere tilbake til Hellas på grunn av mangelfulle asylprosedyrer, risikoen for gjentagende forseelser, samt at mottaksforholdene i Hellas anses som mangelfulle i forhold til europeiske og internasjonale standarder.

-----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Bakgrunn:

Universal Periodic Review (UPR) er en prosess initiert i forbindelse med etableringen av FNs Menneskerettighetsråd i 2006. Mandatet til UPR er at alle FNs 192 medlemsland skal levere en menneskerettighetsrapport hvert fjerde år – 48 land hvert år. Rapportene evalueres av en arbeidsgruppe og skal ta for seg samtlige staters menneskerettslige forpliktelser. Alle land og deltakende organisasjoner får delta under hvert skritt i prosessen, fra utformingen av rapportene til krysseksaminasjonen i rådet under sluttevalueringen.

Les mer om UPR her

Les hva Utenriksdepartementet sier om UPR her