Menneskerettigheter - Russland - Nå!

Engasjér deg!

Du kan delta ved å:

-signere appellbrevene på siste side av dette AmnestyNytt

-sende SMS «STOPP TORTUR» til 1960 og bli SMS-aktivist

-delta i nettaksjoner på www.amnesty.no

-sende brev til russiske myndigheter og fortelle dem din mening

-verve et nytt medlem eller gi økonomisk støtte til Amnestys arbeid

-fortelle om Amnestys kampanje til venner og kjente

-skrive leserinnlegg i lokalavisa og delta i Amnestys arbeid i ditt nærmiljø

-kontakt oss [email protected]

-følg med på www.amnesty.no

Omfattende overgrep: Brudd på menneskerettighetene skjer daglig i Russland. Ikke minst i Tsjetsjenia, men også i resten av verdens største land som grenser til Finnmark i vest og Stillehavet i øst. Tortur, mishandling og elendige fengselsforhold er utbredt i hele Russland. Sårbare grupper som barn, kvinner og etniske minoriteter er særlig utsatt for overgrep. Overgriperne går fri: Russiske myndigheter blir sjelden holdt ansvarlig for de omfattende bruddene på menneskerettighetene som skjer. Rettsapparatet fungerer dårlig, overgripere straffes sjelden. Straffrihet fører til at mange står uten beskyttelse mot tortur, mishandling og drap. Vold mot kvinner: Hvert år dør 14.000 russiske kvinner som følge av mishandling i familien. Det er også dokumentert omfattende tortur og mishandling av kvinner på politistasjoner og i fengsler. Lite gjøres for å etterforske vold mot kvinner. Overgriperne går fri og kvinner er i realiteten rettsløse. Barn i fengsel: 17.000 barn sitter i fengsel i Russland. De holdes i varetekt i månedsvis og får lange fengselsstraffer for mindre alvorlige lovbrudd. Barn i russiske fengsler og institusjoner er sårbare. I 1999 påpekte FNs komite for barns rettigheter at barn i russiske fengsler ofte utsettes for tortur og mishandling. Overgrepene blir sjelden etterforsket, langt mindre påtalt. Overgriperne går fri og barn er i realiteten rettsløse. Etniske minoriteter: Både russiske og utenlandske etniske minoriteter utsettes for rasistisk vold på gata, vilkårlig arrestasjoner, utpressing og tortur fra politiets side. Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse er bekymret over at «synlige minoriteter» oftere får både hjem og papirer sjekket av politiet. Rasistiske overgrep blir sjelden etterforsket, og myndighetene har ikke iverksatt tiltak for å stoppe politiets diskriminering. Overgriperne går fri og etniske minoriteter er i realiteten rettsløse. Tsjetsjenia: Titusenvis av sivile tsjetsjenere og opp mot 10.000 russiske soldater er drept siden krigen i Tsjetsjenia startet opp igjen i 1999. Både de russiske styrkene og de ulike tsjetsjenske geriljagruppene gjør seg skyldige i grove overgrep mot sivilbefolkningen. Hundrevis av tsjetsjenske kvinner og menn er «forsvunnet» etter å ha blitt anholdt av russiske soldater. Deres døde kropper blir fra tid til annen funnet. Mange bærer tydelige merker etter tortur og mishandling, inkludert voldtekt. Eventuell etterforskning av de omfattende overgrepene er ikke tilfredsstillende. Overgriperne, enten det er geriljasoldater eller russiske styrker, blir sjelden straffet. Den tsjetsjenske sivilbefolkningen er i realiteten rettsløs.

Amnesty er i gang!

Overgrepene i Russland må stanse. Derfor har Amnesty International satt i gang en verdensomspennende kampanje som krever respekt for menneskerettighetene i Russland. NÅ!

Vi vil bevisstgjøre: Øke kunnskapen i Russland om menneskerettighetene, gjøre overgrepene i Russland kjent og synliggjøre at rettssystemet ikke gir ofrene rettferdighet.

Vi vil mobilisere: Anerkjenne, støtte og styrke den russiske menneskerettighetsbevegelsen. Blant annet ved å etablere et norskfinansiert ressurssenter i Moskva og støtte prosjekter i Murmansk.

Vi vil endre: Få russiske myndigheter med på konkrete tiltak for å bekjempe straffrihet, og sikre rettferdig rettergang. Blant annet ved å ta opp enkeltsaker og kreve rettferdighet for ofrene for overgrep.

Gisselaksjonen må granskes

23. oktober 2002 ble Tsjetsjenia brått satt på dagsorden da tsjetsjenske opprørere tok over 800 gisler i Dubrovka-teateret i Moskva. Gisseltakerne truet med å sprenge seg selv og gislene i lufta om ikke president Putin stoppet krigen i Tsjetsjenia. Amnesty tok umiddelbart avstand fra aksjonen og forlangte at gislene skulle settes fri.

Organisasjonen appellerte dessuten til russiske myndigheter om at uskyldige tsjetsjenere og andre etniske minoriteter ikke må bli ofre for urettmessig behandling som følge av gisselaksjonen.

Amnesty International har foreløpig ikke kunnet konkludere om redningsaksjonen i Dubrovka-teatret som kostet over 120 gisler livet ble gjennomført på en forsvarlig måte, men beklager at et så stort antall menneskeliv gikk tapt. Organisasjonen er imidlertid svært bekymret for det hemmelighetskremmeriet myndighetene iverksatte og sterk kritisk til at helsepersonell ikke fikk den informasjon de trengte for å behandle de gassforgiftede gislene.

- Alle er tjent med at sannheten kommer frem, derfor er en åpen gransking av gisselaksjonen helt nødvendig, sa Petter Eide, norsk generalsekretær i Amnesty som var i Moskva i forbindelse med Amnestys kampanjelansering.

Amnesty i Moskva

Med verdens oppmerksomhet rettet mot Moskva, trakk Amnesty International overfullt hus da organisasjonen la frem Russland--rapporten Denial of Justice og lansere den verdensomspennende Russland-kampanjen «Justice for all» 29. oktober.

- Den dramatiske konteksten bidro til å aktualisere deler av Amnestys budskap, nemlig ved å rette søkelyset mot Tsjetsjenia og den autoritære ryggmargsrefleksen hos russiske myndigheter som tradisjonelt legger lokk på informasjon og avviser enhver kritikk, sa Petter Eide.

Pressekonferansen i Moskva ble sendt direkte på internett, og den fikk bred dekning i både russiske og internasjonale medier.

Putin i Oslo

I det startskuddet for Russland-aksjonen gikk i Moskva, startet hektisk aktivitet blant Amnesty-medlemmer over hele verden, også i Norge. I Oslo inviterte Blindern-studentene til debattkveld om Tsjetsjenia og fylte studenthuset Chateau Neuf til randen, og for første gang inntok Amnesty Filmens Hus med visning av filmen «Being nice to Mr. Putin». I Stavanger er det utstilling på Klepp, mens bergenserne satser på workshop. På -www.amnesty.no har i skrivende stund (primo desember) mer enn 1300 signert appellbrev til Putin.

Da Putin kom til Norge 12. november demonstrerte Amnesty i samarbeid med Helsingforskomiteen, Støttekomiteen for Tsjetsjenia og Kirkens Nødhjelp utenfor Statsministerens kontor under parolene «Stopp tortur i Russland» og «Stans overgrep i Tsjetsjenia». De rundt 200 demonstrantene, blant dem små og store tsjetsjenske flyktninger, lot seg ikke stoppe verken av et mannsterkt hjelm- og skjoldbekledd politi eller at snø og slaps lavet ned.

Vi er i gang, venner!