Menneskerettigheter: Norge er en sinke

Amnesty krever at Norge får opp farten, og blir en pådriver for internasjonalt menneskerettighetsarbeid.
DELShare Copy 4Created with Sketch.backgroundLayer 1DELShare Copy 4Created with Sketch.backgroundLayer 1DEL
Publisert: 16. Jan 2012, kl. 11:30 | Sist oppdatert: 16. Jan 2012, kl. 14:51
Det bildet vi har av oss selv som en viktig menneskerettighetsaktør på verdensbasis begynner å slå sprekker, mener Amnesty. Norge bruker nemlig mange år på å ratifisere viktige konvensjoner.

- Den norske regjerningen ønsker ikke innblanding utenfra. Det er nøyaktig det samme argumentet som menneskerettighetsverstingene har brukt i alle år, sier Amnesty-sjef John Peder Egenæs.

Norge har ikke ratifisert disse konvensjonene:

  • Tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen.
  • FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Tilleggsprotokollen til torturkonvensjonen.
  • Tilleggsprotokollen til FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

Viktig for innbyggernes rettigheter

Flere av tilleggsprotokollene handler hovedsakelig om muligheten enkeltpersoner har til å klage internasjonalt dersom de mener at deres rettigheter blir krenket.

- Å ratifisere en slik protokoll innebærer å frasi seg nasjonal suverenitet, og det er tydelig at det er der skoen trykker for norske myndigheter, sier generalsekretær Egenæs

Internasjonale klagemekanismer er særlig viktig i land hvor myndighetene ikke ivaretar innbyggernes rettigheter, og hvor det ikke finnes uavhengige domstoler.

- Dersom vi i Norge skal ha alt på stell før internasjonale institusjoner kan overvåke at vi overholder menneskerettighetene, hvordan kan vi da forvente at andre land skal ratifisere en eneste avtale? sier Egenæs.

Politisk styrt motvilje

Amnesty forstår at tiden som går fra signering til ratifisering tar tid, da man skal ha en felles juridisk forståelse av hvordan konvensjonen skal tilpasses i lovverket.

– Dette vitner om seriøsitet. Men når vi nå ser at det tar flere år, i veldig mange tilfeller, anser vi dette som et signal om politisk styrt motvilje, sier Egenæs.

Norge signerte konvensjonen om beskyttelse mot tvungen forsvinning i 2007, men har ennå ikke ratifisert den.

– Vi mener at Norge bør gå foran med et godt eksempel, og være det første av de nordiske landene som ratifiserer avtalen, sier Amnesty-sjefen.



UD: - Vi har stor troverdighet

Gry Larsen (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet, sier til Aftenposten at hun ikke kjenner seg ikke igjen i bildet som tegnes
av Norge.
– Vi har stor troverdighet i vårt internasjonale menneskerettighetsarbeid. Grunnen til at det noen ganger tar litt tid er at vi er opptatt av å gjøre arbeidet med ratifiseringen veldig grundig. Vårt prinsipp er at når vi først ratifiserer noe, skal vi vite at vi kan leve opp til bestemmelsene fra dag én, sier hun.

Hun sier til avisen at de hele tiden jobber med å få ulike konvensjoner og tilleggsprotokoller ratifisert.