Det dype hatet mot sigøynere er igjen blitt synlig i øst. Under kommunismen var det skjult. Sigøynernes levekår er blitt hardere i dagens Tsjekkia.
Publisert: 12. Feb 2024, kl. 14:10 | Sist oppdatert: 8. Mar 2024, kl. 13:17
Foto fra utstillingen "Sigøynere i et annet Europa"  ©Hedvig Schjødt

Tekst av Elin Fjellman

Sigøyneren Martha Tulejova som arbeider med sigøynerspørsmål i Praha, har heller ingen større forhåpninger for framtiden.

- Dessverre fins det ingen tegn til bedring. I stedet ser vi bare økende rasisme og diskriminering rettet mot oss, sier hun.

At sigøynerne i Tsjekkia er lite populære, kom klart fram av en statlig gallup-undersøkelse i 1996, der tsjekkerne ble spurt om deres holdninger til ulike folkeslag. Nesten 70 prosent av de spurte svarte at de har et dårlig forhold til sigøynerne. Et så høyt tall fikk ingen andre av minoritetene i landet. Som nummer to på bunnlisten kom vietnameserne, som 39 prosent av tsjekkerne sier at de har et dårlig forhold til. Bare fattige fem prosent syntes at de hadde et godt forhold til sigøynerne.

Foto fra utstillingen "Sigøynere i et annet Europa"  ©Hedvig Schjødt

Diskriminering som hverdag

Noen høyreekstremister nøyer seg dessverre ikke bare med å synes. I løpet av tiden fra 1990 til 1993 ble 16 sigøynere drept under rasistiske angrep i Tsjekkia og det daværende Tsjekkoslovakia. Tallene kommer fra det uavhengige medieinstituttet OMRI, Open Media Research Institute, i Praha.

Martha Tulejova, som i dag fyller 30 år, har egen erfaring med diskriminering:

- Jeg vokste opp i en by i Slovakia og var den eneste sigøyneren i klassen. Jeg satt alltid helt bakerst i klasserommet. Det gjør alle sigøynere, for der kan man gjøre hva man vil. Læreren setter et kryss på fraværslisten som bevis for at man har vært til stede, men om man lærer noe eller ei, kan være det samme.

- Da min høyeste drøm var å bli servitør, søkte jeg på en servitør-linje på videregående. Men der kom jeg ikke inn fordi jeg er mørkhudet Jeg gjorde det bra på opptaksprøven og hadde beste karakter i alle de fagene som krevdes. De ropte opp resultatene i en stor sal, men etter mitt navn sa de ikke «tatt opp», men «vi kommer tilbake til deg». Etterpå tok de meg og moren min til side og sa: «Fru Tulejova, dessverre kan vi ikke ta imot datteren din siden dere er sigøynere.» Vi bare bukket. Og jeg storgråt.

Martha Tulejova forteller om hendelsen med rolig stemme og sitter behagelig henslengt i sofaen. Det er tydelig at hun ikke orker å være sint lenger. Når det hun forteller om blir altfor mørkt, kan vi se et ironisk smil komme til syne i munnviken. Som en slags beskyttelse.

- Jeg ville virkelig utdanne meg videre, så jeg søkte på jordbruksskolen. Der kan hvem som helst komme inn, også de med de aller dårligste karakterene. Jeg kom inn der og utdannet meg til å bli dyrepasser.


Fra yrkestvang til ledighet

Fiendtlighet mot sigøynerne er ikke noe nytt. De har blitt forfulgt av flertallet helt siden de kom til Øst-Europa for 600 år siden. Men i motsetning til de fleste andre, fikk de det bedre under kommunismen. I det daværende Tsjekkoslovakia, i likhet med resten av østblokken, gav kommuniststyret sigøynerne bedre muligheter til utdanning og arbeid, da det var arbeidsplikt, eller rettere sagt arbeidstvang, for alle. Åpenlys rasisme var sjelden å se, da det ikke fantes noen ytringsfrihet. Noen antydning om at det fantes konflikter mellom ulike folkeslag i landet kunne tolkes som et angrep på regimet.

Men til tross for dette ble sigøynerne satt ut på sidelinja. Arbeidet de fikk, var ofte ukvalifisert, og mange ble arbeidsløse da det tsjekkiske næringslivet ble privatisert og effektivisert etter revolusjonen i 1989. I dag er arbeidsledigheten blant sigøynerne i Tsjekkia så høy som 60 til 70 prosent ifølge en rapport av Jiri Blazek som er doktor ved det sosialgeografiske instituttet ved Karlsuniversitetet i Praha. Tallet er imidlertid bare en grov beregning, siden ingen vet helt sikkert hvor mange sigøynere det fins i Tsjekkia. Til sammenligning er arbeidsledigheten for resten av befolkningen bare tre prosent.

I 1987 flyttet Martha og hennes familie til Praha. To år etter, da kommunistregimet falt, var hun med på å stifte det politiske sigøynerparti-et ROI, Romanska Obeanska Initiativa. Lignende partier er blitt stiftet i andre tidligere kommu-niststater, men uten særlig framgang. ROI er ikke noe unntak. Partiet har aldri en gang vært i nærheten av å få de fem prosent av stemme-ne som trengs for å komme inn i parlamentet. Partiet har drøyt 10 000 medlemmer.


Velferdsstaten mindre generøs

Vi treffer Martha Tulejova på sitt kontor ved ROls kvarter i sentrum av Praha, hvor hun arbeider noen dager i uka. Men mest tid bruker hun på det andre arbeidet sitt som koordinator for minoritetsspørsmål ved anti rasisme-organisasjonen HOST, Hnuti Obcanska Solidarity a Toleranci som også ligger i Praha.

Ved det seneste parlamentsvalget, som ble holdt i mai 1996, valgte ROI ikke å stille opp. Grunnen var at de ikke ville at velgerne skulle kaste bort stemmene sine, siden de likevel ikke hadde noen sjanse til å komme forbi sperregrensen. Nå vil ROI i stedet gå inn i koalisjon med et av de største partiene. Men det kan bli vanskelig, tror Martha Tulejova.

- Politikerne interesserer seg bare for sigøynerne når det er valg. De vil ha stemmene våre, men de vil ikke gjøre noe for oss. Alle partier er klar over hvordan vi har det, og regjeringen har et program for hvordan de skal løse problemene våre, men vi på grasrota merker bare forandringer til det verre.

Hun bygger bl. a. på det faktum at velferdsstaten er blitt mindre generøs. Dette rammer sigøynerne ekstra hardt, ettersom flertallet av dem er sosialklienter. Dette viser en undersøkelse som HOST gjennomførte i fjor. Den samme undersøkelsen viser at mange sigøynere som ikke har råd til å betale husleia, blir kastet ut av leilighetene sine og tvangsflyttet til lavstatus-områder. En annen økonomisk forverring som er ekstra merkbar for sigøynerne, er en redusering av barnetrygda, da de ofte har store familier.


Uten statsborgerskap

Sigøynerne i Tsjekkia er imidlertid ikke hardere rammet enn sigøynerne i andre land i regionen. Mange steder er rasismen verre, og i visse områder i Slovakia ligger arbeidsledigheten blant sigøynerne på nærmere 100 prosent.

Ifølge de vanligste beregningene bor det mellom 250 000 og 300 000 sigøynere i Tsjekkia. Men det offisielle tallet ligger på bare 30 000. En av mange forklaringer på dette gapet er den nye statsborgerskapsloven som ble vedtatt da Tsjekkia ble skilt fra Slovakia i 1993. Den nye loven stiller harde krav til sigøynere som søker om tsjekkisk statsborgerskap. De må ha bodd i Tsjekkia i to år sammenhengende, og ha et plettfritt rulleblad som går fem år tilbake i tid. Dette skaper problem for mange, bl. a. for det store antall sigøynere som har bodd vekselvis i Tsjekkia og Slovakia i den tiden da landet var ett. Loven har fått hard kritikk av andre land, som mener den er diskriminerende.

Av presidentene i Øst-Europa er Tsjekkias Våclav Havel blant de få som engasjerer seg i sigøynernes situasjon. I fjor vår holdt han en tale hvor han kritiserte den mangelen på respekt for menneskerettighetene som rår i landet, «spesielt når det gjelder sigøyner-minoriteten.»

Også den forrige statsministeren Våclav Klaus har gått ut. Han har samlet landets statsråder, politi og Riksadvokaten for å ta et krafttak mot de rasistiske angrepene på sigøynerne. Dessuten har regjeringen benyttet seg av en rådgivende gruppe bestående av eksperter på sigøynerspørsmål. Martha Tulejova stiller seg imidlertid skeptisk til den:

- Vi vil ikke ha noe sigøynerråd som styres av flertallsbefolkningen, sier hun. Vi vet best hvordan problemene våre ser ut, og hvordan de bør løses.


- Ingen kjendiser, ingen sympati

I dag fins det ingen sigøynere i Tsjekkias parlament, men i forrige valgperiode var det en, som var medlem av kommunistpartiet.

- Det hjalp oss mye, for det betydde at vi kunne henvende oss direkte til ham med sakene våre, forteller Martha Tulejova. Hvorfor er da sigøynerne så lite likt? Martha Tulejova sitter taus en stund før hun svarer på spørsmålet.

- Vi har alltid vært en minoritet i en flertallsbefolkning, og minoriteter er alltid blitt forfulgt, i alle samfunn. Og ettersom vi sigøynere ikke har noen kjendiser, er vi ikke kjent for noe annet enn kriminalitet. De eneste gangene vi syns på TV og i avisene er i forbindelse med kriminelle handlinger. Folk vet ikke noe annet om oss. I grunnskolen blir det undervist om jøder og muslimer, men ikke om oss og vår kultur.

- Selvfølgelig fins det kriminalitet iblant oss; jeg vil ikke unnskylde det på noe vis. Sigøynerne tilhører en svak sosial gruppe, og i svake grupper fins det alltid mye kriminalitet. Selvfølgelig skal avisene ha lov til å skrive om det. Jeg skulle bare ønske at journalistene bare en eneste gang kunne spørre «hvorfor?»


Oversatt fra svensk av Mette Høie

Publisert i AmnestyNytt 1998/1