Den norske OL-delegasjonen skal få grundig informasjon om menneskerettighetssituasjonen i Kina, lover idrettspresident Tove Paule. Og alle delegatene skal kunne ytre seg om forhold de er opptatt av. Den slags er ingen selvfølge innen internasjonal toppidrett.
Publisert: 17. sep 2007, kl. 16:13 | Sist oppdatert: 29. Feb 2024, kl. 15:24
© Greg Rødland Buick

Av Merete Lindstad

STATUS ETT ÅR FØR OL

Da Kina fikk tildelt sommer-OL 2008, forsikret myndighetene at dette skulle ledsages av en forbedring av menneskerettig­hetene i landet. Ett år før lekene åpner, fastslår Amnesty International at utfordringene fortsatt er enorme innen de fire kjerne­områdene som organisasjonen overvåker.

DØDSSTRAFF Amnesty registrerer en ­positiv reform der alle dødsdommer nå må oversendes høyesterett før de kan godkjennes. På den andre siden er det fortsatt nærmere 70 forbrytelser som kan idømmes dødsstraff, blant annet skatteunndragelse og andre økonomiske lovbrudd.

FENGSLING UTEN TILTALE OG DOM Utvidet bruk av såkalt «omskolering gjennom arbeid» av personer som har en atferd myndighetene ikke liker. Politiet bestemmer hvem som skal sendes til omskolering i straffearbeidsleirer, og vedkommende stilles ikke for retten.

MENNESKERETTIGHETSFORKJEMPERE Større toleranse for regimekritikk i de tilfellene der kritikken støtter opp under myndighetenes egne reformønsker. Opptrapping av overgrep mot menneskerettsaktivister som tar opp forhold som skader myndighetenes omdømme.

YTRINGSFRIHET Utenlandske journalister har fått friere arbeidsforhold, men sensuren av kinesiske medier blir stadig strengere. Kraftig opptrapping av internettsensur, og forbud mot nye internettkafeer ut året.

Den 8. august 2007, ett år før åpningen av de olympiske lekene i Beijing, gikk de OL-ansvarlige i Norge ut med klar beskjed: «Olympiatoppen er opptatt av å ta utfordringene rundt menneskerettighetssituasjonen i Kina på alvor i våre forberedelser til OL og Paralympics i Beijing.»

Store ord. Men ikke tomme ord, mener Tove Paule, president for Norges Idretts­forbund og Norges Olympiske Komité.

- Dette er første gang idretten går ut på en slik måte og sier at vi må bry oss, og at vi har et ansvar. For det har alltid vært en holdning at idrett og politikk ikke hører sammen. Og kanskje har det ikke vært så aktuelt å tenke annerledes. Før nå, med OL i Kina neste år.

Tove Paule har de siste månedene hatt jevnlig kontakt med Amnesty i Norge. Og hun forteller at hun er godt i gang med å pløye seg gjennom Amnestys omfattende dokumentasjon på menneskerettighetsbrudd i Kina.

- Som øverste leder av norsk idrett, er det min plikt å vite om dette, sier Paule. - Dessuten bryr jeg meg. Det er ingen svakhet å være menneskelig.

Aktivisme - nei takk

Men hva innebærer det at idretten vil ta menneskerettighetssituasjonen i Kina på alvor? Kanskje å støtte Amnestys appell til kinesiske myndigheter om å løslate den fengslede menneskerettsaktivisten Chen Guangcheng?

Tove Paule lytter oppmerksomt når AmnestyMagasinets utsendte presenterer Chens sak i korte trekk. Men nei.

- Vi kommer ikke til å gå inn på enkeltsaker. Gjør vi det, risikerer vi å miste fokus på det vi primært drar til Kina for. Og det er å drive aktiv idrett, understreker idrettspresidenten.

- Det vi er opptatt av, er å sørge for at den norske delegasjonen får grundig informasjon om situasjonen i Kina. Og da har vi merket oss de fire hovedpunktene som Amnesty er spesielt opptatt av. Vi ønsker at alle skal ha den nødvendig kunnskapen til å ha kvalifiserte synspunkter. Og så kan enkeltpersoner engasjere seg i de problemstillingene som opptar dem.

Dansk munnkurv

Ifølge Tove Paule er det ingen selvfølge at idretten engasjerer seg slik den norske toppidretten har satt seg fore i forbindelse med Kina-OL. Hun viser til Danmark. På et nordisk idrettsmøte i sommer kom det fram at de framtidige OL-deltakerne fra Danmark var blitt pålagt munnkurv.

- Det viste seg at danskene hadde vedtatt at de som drar til Kina skal kunne sendes hjem dersom de uttaler seg på en måte som ikke er i tråd med ledelsens syn. Det innebærer jo å legge bånd på ytringsfriheten, og vi var mange som mente det var en forholdsvis rigid holdning.

- Vi ønsker at alle skal ha den nødvendig kunnskapen til å ha kvalifiserte synspunkter. Og så kan enkeltpersoner engasjere seg i de problemstillingene som opptar dem.

Paule er klar på at hun vil gjøre sitt for å få danskene på andre tanker. Hun vil også arbeide for å få de øvrige europeiske OL-delegasjonene med på den linjen Norge og flere andre land følger, med skolering og ytringsfrihet for deltakerne.

- Den europeiske olympiske komiteen, EOC, skal ha styremøte i Oslo i høst. Vi skal da være vertskap, og hvis anledningen byr seg, vil vi løfte fram menneskerettsproblematikken.

KUTALS KOMMENTAR. Firuz Kutal er tegner/designer og medlem av gruppe 119. ©Firuz Kutal

Dialog bak jernteppet

Tove Paule har gode erfaringer med å bruke idretten som arena for dialog om menneskerettigheter og andre kontroversielle og problematiske spørsmål. Blant annet i Øst-Europa. I 25 år var Paule internasjonal dommer i turn, og på 1980-tallet var hun stadig på reisefot til landene bak jernteppet som det ble kalt den gang.

- Øst-Europa var jo selveste turn-mekka, og på 1980-tallet hadde vi mange bilaterale avtaler med landene der. Flere ganger i året dro vi til land som DDR, Sovjet, Romania og Bulgaria. På disse reisene kom vi i en veldig god dialog, og kunne på forskjellige måter formidle hva vi i Norge hadde, og hvordan vi hadde det. Og dermed hva de vi besøkte gikk glipp av.

På grunn av overvåkning var det nødvendig å være varsom med hvor en snakket sammen, minnes Paule. Ikke minst i Moskva. Der var det best å gå en tur i parken i stedet for å møtes på sportshotellet, hvor vi hadde mistanke om at rommene ble avlyttet. Fra tid til annen var det også ubehagelige episoder.

- En gang i Moskva ble jeg holdt igjen på hotellet da jeg skulle sjekke ut. En stor brande innpå to meter høy og med skinnlue, holdt meg tilbake. En typisk russer. Så viste det seg at han snakket norsk, flytende norsk. Da ble jeg litt nervøs.

Se og benytt mulighetene

Idrettspresidenten vil ikke instruere OL-deltakerne i hva de skal gjøre for å bidra til menneskerettsaken i Kina. Men hun ser gjerne at utøverne påpeker at de er klar over problemene i Kina når de krysser veier med kinesiske kolleger.

Paule gjør oppmerksom på at norsk og kinesisk idrett allerede har mange felles møteplasser. Blant annet gjennom utvekslingsavtaler mellom særforbund.

- Så mulighetene for å komme i dialog er klart til stede, sier hun.

- Betyr det at du oppfordrer norske utøvere, trenere og ledere til å ta opp menneskerettsspørsmål på arrangementer og turneringer der kinesere deltar?

- Det er klart noe man kan vurdere å gjøre. Hvis det er nyttig for den idrettslige aktiviteten å ha kontakt og samarbeid med Kina, bør man absolutt benytte de mulighetene for diskusjoner som da byr seg.

Går det slik Tove Paule tror, vil det skje store forandringer i Kina i tiden fram mot OL. Hun ser på Kinas snuoperasjon i saken om FN-styrker til Darfur som et tegn på at landets ledere ikke er immune mot omverdenens kritikk.

- Kineserne er veldig opptatt av sitt rykte og vil at rammen rundt OL skal framstå som perfekt.

For å få det til, vil de trolig komme med innrømmelser, også når det gjelder menneskerettighetene, mener Tove Paule. - Det spennende er hvor langt Kina vil gå og hvor lenge det vil vare. Kanskje det mest interessant blir: Hva vil skje etter OL?

Merete Lindstad er frilansjournalist

Publisert i AmnestyMagasinet 2007/3