Mangler felles sponsorregler
Idretten trenger å styrke den etiske bevisstheten om hvem de kan la seg sponse av. Det mener etikkprofessor og rektor ved Norges Idrettshøyskole, Sigmund Loland.
Publisert:
13. Okt 2010, kl. 13:01
|
Sist oppdatert:
18. Okt 2010, kl. 10:39
14. september 2010: En av Norges kvinnelige hopphåp gjør seg klar for et treningshopp i den nye plastbakken på Midtstuen – et steinkast fra nasjonalsymbolet Holmenkollbakken. Høyre arm er prydet av en blåhvit logo for våpenprodusenten Nammo. Inne i den blå O-en er det et stilistisk bilde av en patron.
Bare fem dager tidligere var det mange som fikk hakeslepp, deriblant Amnesty International, da Skiforbundet annonserte at våpenprodusenten Nammo var det kvinnelige hopplandslagets nye sponsor – og sendte ut bilder av hoppjentene som poserer med missiler.
Triste bilder
– Jeg syntes det var triste bilder. At de poserer med raketter blir for meg helt galt. Men det var et genialt trekk av Nammo, som jobber for å få legitimitet i samfunnet. Hoppjentene representerer en undertrykt gruppe, som vil opp og fram. Kvinner, positivitet, mot, rettferdighet. Så og si alle sympatiserer med deres kamp, kommenterer Sigmund Loland, som tidligere også var medlem av Idrettens Verdiforum. Han er svært kritisk til Hopplandslagets nye sponsoravtale, som han mener er uforenlig med idrettens verdier.
– Nammos verdier handler om å sikre framtidssamfunnet gjennom maktbalanse og, om nødvendig, med produkter som gir effektiv krig, påpeker etikkprofessoren.
– Idretten burde være flinkere til å ta slike verdidebatter og ikke inngå kontrakter med kontroversielle produkter.
Skadelig for omdømmet
Loland understreker at han ikke mener at for eksempel våpenindustrien er unødvendig eller umoralsk. Men idretten bør være nøye med hvem de allierer sine unike verdier med, for ikke å skade sitt omdømme.
– Vi trenger tydelige prinsippielle føringer for hvilke partnere som passer norsk idrett, sier han.
– Et annet moment er dette: Enkelte utøvere er samfunnsbevisste og politisk engasjerte. Vi kjenner historier om utøvere som har nektet å reklamere for bestemte produkter og konkurrere mot bestemte, kontroversielle stater. Debatten omkring Beijing-OL viste dette. Jeg er helt sikker på at noen nåtidige eller framtidige hoppere vil synes det er problematisk å konkurrere med Nammo på brystet. Det er også et hensyn å ta, sier Loland og legger til:
– Jeg er ikke mot at hopplandslaget søker aerodynamikk-kompetanse hos Nammo. Norge er et lite land og kompetanse er en konkurransefordel. Det jeg er skeptisk til, er å ta inn Nammo med hud og hår og la hoppjentene reklamere for våpenindustri.
Intern debatt
Toppidretten må i fremtiden i større grad enn før sikre inntektene gjennom sponsorer, da det trolig blir mindre å hente fra tippemidlene.
– Men det finnes ingen felles sponsorretningslinjer for norsk idrett i dag, bekrefter Trond Are Gjone, generalsekretær i Norges Roforbund og medlem av markedsutvalget i Norges Idrettsforbund. Sammen med utvalgets leder, Gunnar Nybø i Håndballforbundet, har han tatt initiativ til en intern debatt om kjøreregler og foreslått å danne et etisk råd.
– Det er mange gråsoner vi ønsker å diskutere. Idretts-Norge har jo ikke lyst til å assosieres med noe som ikke er bra for idretten. Men det er ikke lett å se helheten når man får sjansen til å få en million. Det kunne et etisk råd bidratt med. Nammo-saken er en slik gråsone som kan argumenteres begge veier. Dette er vanskelige dilemmaer, derfor trenger vi å diskutere dette. Men den diskusjonen tar vi internt, sier Gjone, som ikke har som mål at prosessen skal lede til et sett regler som publiseres i pressen, men snarere en mer bevisst holdning internt.
”Det er ingen tvil om at mye av dette utstyret vil bli benyttet i de militære operasjonene i Irak og Afghanistan.”
Edgar Fossheim, Administrerende direktør i Nammo,
NRK 21. august 2010
OM SPONSORAVTALEN
• 9. september 2010 annonserte Norges Skiforbund at Hopplandslaget hadde fått en ny sponsor: våpenprodusenten Nammo.
• Avtalen løper frem til OL i 2014.
• Nammo skal, i tillegg til penger, bidra med sin teknologiske ekspertise.
OM NAMMO
• Høyteknologisk produsent av forsvarsmateriell
• Leverer blant annet ammunisjon og rakettmotorer
• Den norske stat eier 50 prosent
• Hovedkontor på Raufoss
• Omsetter for 3,5 milliarder kroner
• 1900 ansatte og datterselskaper i syv land
• NRK Brennpunkt dokumenterte i februar 2010 at våpen fra Nammos datterselskap i USA brukes i Irak-krigen og av Israel på Gazastripen.
OM NORSK VÅPENEKSPORT
• Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) slo i 2006 fast at Norge er verdens største våpeneksportør i forhold til folketallet.
• Norge eksporterte i 2009 forsvarsmateriell for 4,8 milliarder kroner, 17 prosent mer enn i 2008.
• 90 prosent av våpeneksporten går til andre NATO-land, samt Sverige og Finland.
• Regelverket og praksisen for kontrollen med forsvarsmateriell baserer seg på en regjeringserklæring og et stortingsvedtak fra 1959, som slår fast at «Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig».
• Norge krever ikke sluttbrukererklæring fra NATO-allierte. Dermed kan kjøpere videreselge til land i krig uten at Norge får vite det.
• Regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeider for å det skal bli normen i Nato.
Les også:
Blogg av generalsekretær John Peder Egenæs: Sagen skal fly som en prosjektil
Bare fem dager tidligere var det mange som fikk hakeslepp, deriblant Amnesty International, da Skiforbundet annonserte at våpenprodusenten Nammo var det kvinnelige hopplandslagets nye sponsor – og sendte ut bilder av hoppjentene som poserer med missiler.
Triste bilder
– Jeg syntes det var triste bilder. At de poserer med raketter blir for meg helt galt. Men det var et genialt trekk av Nammo, som jobber for å få legitimitet i samfunnet. Hoppjentene representerer en undertrykt gruppe, som vil opp og fram. Kvinner, positivitet, mot, rettferdighet. Så og si alle sympatiserer med deres kamp, kommenterer Sigmund Loland, som tidligere også var medlem av Idrettens Verdiforum. Han er svært kritisk til Hopplandslagets nye sponsoravtale, som han mener er uforenlig med idrettens verdier.
– Nammos verdier handler om å sikre framtidssamfunnet gjennom maktbalanse og, om nødvendig, med produkter som gir effektiv krig, påpeker etikkprofessoren.
– Idretten burde være flinkere til å ta slike verdidebatter og ikke inngå kontrakter med kontroversielle produkter.
Skadelig for omdømmet
Loland understreker at han ikke mener at for eksempel våpenindustrien er unødvendig eller umoralsk. Men idretten bør være nøye med hvem de allierer sine unike verdier med, for ikke å skade sitt omdømme.
– Vi trenger tydelige prinsippielle føringer for hvilke partnere som passer norsk idrett, sier han.
– Et annet moment er dette: Enkelte utøvere er samfunnsbevisste og politisk engasjerte. Vi kjenner historier om utøvere som har nektet å reklamere for bestemte produkter og konkurrere mot bestemte, kontroversielle stater. Debatten omkring Beijing-OL viste dette. Jeg er helt sikker på at noen nåtidige eller framtidige hoppere vil synes det er problematisk å konkurrere med Nammo på brystet. Det er også et hensyn å ta, sier Loland og legger til:
– Jeg er ikke mot at hopplandslaget søker aerodynamikk-kompetanse hos Nammo. Norge er et lite land og kompetanse er en konkurransefordel. Det jeg er skeptisk til, er å ta inn Nammo med hud og hår og la hoppjentene reklamere for våpenindustri.
Intern debatt
Toppidretten må i fremtiden i større grad enn før sikre inntektene gjennom sponsorer, da det trolig blir mindre å hente fra tippemidlene.
– Men det finnes ingen felles sponsorretningslinjer for norsk idrett i dag, bekrefter Trond Are Gjone, generalsekretær i Norges Roforbund og medlem av markedsutvalget i Norges Idrettsforbund. Sammen med utvalgets leder, Gunnar Nybø i Håndballforbundet, har han tatt initiativ til en intern debatt om kjøreregler og foreslått å danne et etisk råd.
– Det er mange gråsoner vi ønsker å diskutere. Idretts-Norge har jo ikke lyst til å assosieres med noe som ikke er bra for idretten. Men det er ikke lett å se helheten når man får sjansen til å få en million. Det kunne et etisk råd bidratt med. Nammo-saken er en slik gråsone som kan argumenteres begge veier. Dette er vanskelige dilemmaer, derfor trenger vi å diskutere dette. Men den diskusjonen tar vi internt, sier Gjone, som ikke har som mål at prosessen skal lede til et sett regler som publiseres i pressen, men snarere en mer bevisst holdning internt.
”Det er ingen tvil om at mye av dette utstyret vil bli benyttet i de militære operasjonene i Irak og Afghanistan.”
Edgar Fossheim, Administrerende direktør i Nammo,
NRK 21. august 2010
OM SPONSORAVTALEN
• 9. september 2010 annonserte Norges Skiforbund at Hopplandslaget hadde fått en ny sponsor: våpenprodusenten Nammo.
• Avtalen løper frem til OL i 2014.
• Nammo skal, i tillegg til penger, bidra med sin teknologiske ekspertise.
OM NAMMO
• Høyteknologisk produsent av forsvarsmateriell
• Leverer blant annet ammunisjon og rakettmotorer
• Den norske stat eier 50 prosent
• Hovedkontor på Raufoss
• Omsetter for 3,5 milliarder kroner
• 1900 ansatte og datterselskaper i syv land
• NRK Brennpunkt dokumenterte i februar 2010 at våpen fra Nammos datterselskap i USA brukes i Irak-krigen og av Israel på Gazastripen.
OM NORSK VÅPENEKSPORT
• Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) slo i 2006 fast at Norge er verdens største våpeneksportør i forhold til folketallet.
• Norge eksporterte i 2009 forsvarsmateriell for 4,8 milliarder kroner, 17 prosent mer enn i 2008.
• 90 prosent av våpeneksporten går til andre NATO-land, samt Sverige og Finland.
• Regelverket og praksisen for kontrollen med forsvarsmateriell baserer seg på en regjeringserklæring og et stortingsvedtak fra 1959, som slår fast at «Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig».
• Norge krever ikke sluttbrukererklæring fra NATO-allierte. Dermed kan kjøpere videreselge til land i krig uten at Norge får vite det.
• Regjeringen har som mål å innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeider for å det skal bli normen i Nato.
Les også:
Blogg av generalsekretær John Peder Egenæs: Sagen skal fly som en prosjektil