Magasinet: Lang dags ferd mot etiske klær
– Vi vil aldri kunne garantere at alle våre produkter er etiske. Men vi jobber likevel mot det målet.
Publisert:
13. Jan 2010, kl. 17:31
|
Sist oppdatert:
4. jul 2013, kl. 21:31
Det sier Annabelle Ingeborg Lefébure, som leder Varner-Gruppens arbeid med samfunnsansvar. Konsernet, som inkluderer butikkjeder som Cubus, Dressmann, Carlings og Bik Bok, er ett av 83 norske selskaper som er blitt intervjuet i Amnesty International Norges næringslivsundersøkelse.
Varner-Gruppen var blant de ti selskapene som kom best ut på menneskerettighetsberedskap. Hvorvidt beredskapen faktisk hindrer menneskerettighetsbrudd er en annen sak.
– Et flertall av selskapene har utarbeidet retningslinjer og policy på menneskerettigheter, men mange gjør det videre arbeidet i blinde, uten risikoanalyser, målinger og ekstern evaluering. De stoler på egne prosedyrer og vet lite om hvorvidt selskapet faktisk begår menneskerettighetsbrudd, påpeker John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge.
– Det er naivt å tro at man unngår å begå menneskerettighetsbrudd bare ved å ha en god policy. Mange av selskapene i undersøkelsen opererer i land der det skjer omfattende og systematiske brudd på menneskerettighetene hver dag, fortsetter Egenæs. Varner-Gruppen er én av dem. Kan de så by på mer enn fagre ord?
Stiller krav
– Ja, absolutt, svarer Lefébure kontant.
- Vi har sagt nei til nye leverandører og droppet gamle partnere fordi viljen til å jobbe etter retningslinjene våre ikke var der. Skjønt de fleste forstår hvorfor vi har etiske retningslinjer. De erkjenner at det betyr økonomiske fordeler for dem selv også. Ved å bruke «pengespråket», har vi dannet mange, gode samarbeid, sier hun.
– Ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter gir en fornøyd og stabil arbeidsstokk. Fokus på miljø og sikkerhet får ned antallet arbeidsulykker.
- Vi har sagt nei til nye leverandører og droppet gamle partnere fordi viljen til å jobbe etter retningslinjene våre ikke var der. Skjønt de fleste forstår hvorfor vi har etiske retningslinjer. De erkjenner at det betyr økonomiske fordeler for dem selv også. Ved å bruke «pengespråket», har vi dannet mange, gode samarbeid, sier hun.
– Ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter gir en fornøyd og stabil arbeidsstokk. Fokus på miljø og sikkerhet får ned antallet arbeidsulykker.
Amnesty International Norge utfordrer norske selskaper til å sørge for at respekt for menneskerettighetene er nedskrevet i kontrakter med leverandører og underleverandører. Undersøkelsen viser at hele én av tre selskaper ikke har, eller ikke vet om de har det.
Varner-Gruppen er blant dem som har tatt grep om leverandørleddet. Siden 2004 har alle leverandører måttet forholde seg til etiske retningslinjer – utarbeidet i samarbeid med Initiativ for Etisk Handel (IEH).
– Nye samarbeidspartnere får automatisk forespørsel om å underskrive på at de vil jobbe for etisk produksjon, sier Lefébure, og legger til at alle nye leverandører må godkjennes av avdelingen for samfunnsansvar.
– Nye samarbeidspartnere får automatisk forespørsel om å underskrive på at de vil jobbe for etisk produksjon, sier Lefébure, og legger til at alle nye leverandører må godkjennes av avdelingen for samfunnsansvar.
En prosess
Varner-Gruppen forventer ikke perfekte tilstander ved de 400 leverandørfabrikkene i Asia og Tyrkia umiddelbart.
– For oss handler dette om en gradvis bevisstgjøring – at vi kan samarbeide med leverandørene om å nå målene vi har satt oss. Det er ikke farlig om de ikke får alt på plass med én gang, så lenge vi ser at det finnes en vilje til å gjøre nødvendige endringer. Men denne viljen må vise seg konkret i løpet av en viss tid, forklarer Lefébure.
– Etter en lengre periode med kartlegging av verdikjeden, bruker vi nå mye tid på å få med oss ledelsen ved de ulike fabrikkene. Det er alfa og omega, ellers får vi ikke gjort noen endringer. Dialogen mellom innkjøpere og leverandører blir også prioritert, siden det ligger store muligheter for påvirkning der.
– For oss handler dette om en gradvis bevisstgjøring – at vi kan samarbeide med leverandørene om å nå målene vi har satt oss. Det er ikke farlig om de ikke får alt på plass med én gang, så lenge vi ser at det finnes en vilje til å gjøre nødvendige endringer. Men denne viljen må vise seg konkret i løpet av en viss tid, forklarer Lefébure.
– Etter en lengre periode med kartlegging av verdikjeden, bruker vi nå mye tid på å få med oss ledelsen ved de ulike fabrikkene. Det er alfa og omega, ellers får vi ikke gjort noen endringer. Dialogen mellom innkjøpere og leverandører blir også prioritert, siden det ligger store muligheter for påvirkning der.
Varner-Gruppens krav til leverandører omfatter ifølge Lefébure helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen – i tillegg til hensyn til menneskerettigheter som frihet fra diskriminering og tvangsarbeid, retten til anstendige arbeidsforhold, gyldige arbeidskontrakter og å fagorganisere seg.
Konkrete tiltak
I fjor vedtok Varner-Gruppen for eksempel en plan for å redusere negativ miljøpåvirkning.
– Sammen med Teknologisk instutt har vi utarbeidet regler for tillatte kjemikalier, hvordan de skal håndteres og lagres, og hva slags opplæring de ansatte har krav på, sier Lefébure.
Et annet konkret eksempel omfatter fagorganisering:
- I land der fagorganisering er forbudt skal leverandøren etablere parallelle mekanismer, slik at de ansatte likevel får mulighet til å forhandle kollektivt, opplyser Lefébure.
– Sammen med Teknologisk instutt har vi utarbeidet regler for tillatte kjemikalier, hvordan de skal håndteres og lagres, og hva slags opplæring de ansatte har krav på, sier Lefébure.
Et annet konkret eksempel omfatter fagorganisering:
- I land der fagorganisering er forbudt skal leverandøren etablere parallelle mekanismer, slik at de ansatte likevel får mulighet til å forhandle kollektivt, opplyser Lefébure.
Varner-Gruppen krever at leverandørene kartlegger og evaluerer samfunnsansvarsinnsatsen. I tillegg gjennomføres eksterne fabrikkinspeksjoner i regi av et internasjonalt kontroll- og sertifiseringsselskap.
– Etter å ha gjennomgått rapportene og kartlagt forbedringsmomenter, setter vi opp en tidsplan sammen med leverandører og inspektører, forteller Lefébure.
– Etter å ha gjennomgått rapportene og kartlagt forbedringsmomenter, setter vi opp en tidsplan sammen med leverandører og inspektører, forteller Lefébure.
Dermed har Varner-Gruppen overholdt et annet av kravene som Amnesty International Norge stiller til norske selskaper, nemlig å la en uavhengig tredjepart evaluere menneskerettighetsarbeidet – noe bare et fåtall bedrifter oppgir at de gjør.
Ekstern evaluering
Varner-Gruppen opprettet en egen stilling for samfunnsansvar i 2004. I fjor ble nok en person ansatt. Selskapet har dessuten en representant i Tyrkia som jobber med problematikken der. Annabelle Ingeborg Lefébure har hatt jobben siden 2006.
– I fjor gjorde et eksternt byrå en evaluering av Varner-Gruppens arbeid med samfunnsansvar. Vi ønsket en tilbakemelding på om vi jobbet i riktig retning, og det fikk vi. Naturligvis har vi fortsatt en vei å gå når det gjelder oppfølging, vi snakker tross alt om mange fabrikker og underleverandører, men vi ser i alle fall at det vi jobber med er hensiktsmessig, sier hun.
– I fjor gjorde et eksternt byrå en evaluering av Varner-Gruppens arbeid med samfunnsansvar. Vi ønsket en tilbakemelding på om vi jobbet i riktig retning, og det fikk vi. Naturligvis har vi fortsatt en vei å gå når det gjelder oppfølging, vi snakker tross alt om mange fabrikker og underleverandører, men vi ser i alle fall at det vi jobber med er hensiktsmessig, sier hun.
Amnesty International Norge mener Varner-Gruppen bør bli tydeligere på hva de faktisk gjør.
– Norske selskaper bør redegjøre for resultatene av arbeidet med menneskerettigheter i års- eller bærekraftsrapporter, sier John Peder Egenæs.
– Norske selskaper bør redegjøre for resultatene av arbeidet med menneskerettigheter i års- eller bærekraftsrapporter, sier John Peder Egenæs.
Varner-Gruppen har riktignok en presentasjon av etiske retningslinjer på hjemmesiden sin, men ut over det blir ikke resultater promotert.
– Vi ønsker ikke å gå aktivt ut og fortelle om hva vi gjør, siden det kan oppfattes som en ren PR-gimmick. Markedsføring er ikke motivasjonen bak satsingen, er Lefébures forklaring.
Hun tilføyer at som medlem av Initiativ for etisk handel er Varner-Gruppen forpliktet til å rapportere om fremdrift. De rapportene er offentlig tilgjengelige.
– Det å ha offentlighet omkring sin egen policy og praksis handler ikke om PR. Det handler om at vi får noe håndfast å gå selskapene etter sømmene med, påpeker Egenæs.
– Vi ønsker ikke å gå aktivt ut og fortelle om hva vi gjør, siden det kan oppfattes som en ren PR-gimmick. Markedsføring er ikke motivasjonen bak satsingen, er Lefébures forklaring.
Hun tilføyer at som medlem av Initiativ for etisk handel er Varner-Gruppen forpliktet til å rapportere om fremdrift. De rapportene er offentlig tilgjengelige.
– Det å ha offentlighet omkring sin egen policy og praksis handler ikke om PR. Det handler om at vi får noe håndfast å gå selskapene etter sømmene med, påpeker Egenæs.
Mange utfordringer
Varner-Gruppen er en familiebedrift. Lefébure mener at det er årsaken til at selskapets samfunnsansvar betones så sterkt.
– Jeg tror at i en familiebedrift får ledelsen et tettere forhold til alt som berører virksomheten på godt og vondt. Prinsippet om god forretningsskikk har alltid stått sterkt i selskapet. Det gjør at jeg lettere kan utføre arbeidet mitt, siden jeg slipper å kjempe internt for å overbevise om at samfunnsansvar er viktig, sier hun.
– Jeg tror at i en familiebedrift får ledelsen et tettere forhold til alt som berører virksomheten på godt og vondt. Prinsippet om god forretningsskikk har alltid stått sterkt i selskapet. Det gjør at jeg lettere kan utføre arbeidet mitt, siden jeg slipper å kjempe internt for å overbevise om at samfunnsansvar er viktig, sier hun.
Lefébure er godt kjent med de mange problemene som knytter seg til den globale tekstilindustrien.
– Vi kan nok aldri garantere at alle produktene våre er etiske. Til det er verdikjeden altfor kompleks, med en flora av leverandører og underleverandører ulike steder i verden. Jeg sier ikke at vi er best i klassen, det er nok av arbeid som må gjøres. Men vi ønsker å jobbe mot målet om etisk produksjon.
– Vi kan nok aldri garantere at alle produktene våre er etiske. Til det er verdikjeden altfor kompleks, med en flora av leverandører og underleverandører ulike steder i verden. Jeg sier ikke at vi er best i klassen, det er nok av arbeid som må gjøres. Men vi ønsker å jobbe mot målet om etisk produksjon.
Bente Bakken er frilansjournalist
Naiv tro på egen policy
Amnesty International Norge presenterte i høst en undersøkelse som kartlegger norske selskapers beredskap for å hindre rettighetsbrudd.
83 av Norges største
selskaper ble intervjuet. Resultatet viser at selskapene anser policy som en god nok garanti for ikke å krenke menneskerettighetene. De fleste mener dessuten risikoen for at de bryter dem er liten eller helt fraværende. Likevel viser undersøkelsen at:
• 6 av 10 ikke har kartlagt risikoen for at selskapet krenker menneskerettighetene.
• 6 av 10 ikke systematisk måler selskapets arbeid med menneskerettighetene.
• 1 av 3 selskaper ikke har, eller ikke vet om de har, respekt for menneskerettigheter skrevet inn i kontrakter med leverandører.
• Få selskaper lar en uavhengig tredjepart granske menneskerettighetsarbeidet.
Utført av TNS SIFO Prospera på oppdrag for Amnesty International Norge.
