Løslatelsen til Rebiya Kadeer et taktisk spill

Amnesty hilser løslatelsen av Rabiya Kadeer velkommen. - Det er ingen tvil om at internasjonalt press fra Amnesty og andre har påvirket denne saken, sier etterforsker Anu Kultalahti i Amnesty som håper flere vil bli sluppet fri. Samtidig ser Amnesty et politisk spill bak løslatelsen.
Publisert: 17. Mar 2005, kl. 13:39 | Sist oppdatert: 25. Feb 2010, kl. 02:51

Amnesty International har med glede mottatt nyheten om at Rebiya Kadeer er løslatt av medisinske grunner, men er samtidig skeptisk til tidspunktet. Samme dag annonserte USA at de ikke vil ta initiativet til en resolusjon mot Kina under det pågående møtet i FNs menneskerettighetskommisjon. Det er første gang på mange år at USA avstår fra kritikk av Kina. Condoleezza Rice avlegger sitt første besøk i Kina som USAs utenriksminister søndag, og tidspunktet for løslatelsen gir inntrykk av at kinesiske myndigheter bruker politiske fanger i et politisk spill.

Rebiya Kadeer, som er en fremtredende uigursk forretningskvinne fra den nordvestlige regionen Xinjiang i Kina, skulle aldri ha vært i fengsel. Hun ble arrestert og dømt til åtte års fengsel i år 2000 for å ha "lekket statshemmeligheter". Hun hadde sendt noen avisutklipp til sin mann i USA.

Politiske konsekvenser

- Vi er veldig bekymret for at løslatelsen av Rabiya Kadeer vil bli brukt som bevis for en forbedring av menneskerettighetssituasjonen når EU skal vurdere å oppheve forbudet mot våpen-salg til Kina. Forbudet er et resultat av brudd på menneskerettighetene knyttet til demokrati-demonstrasjonene i Kina i 1989, sier Cathrine Baber, nestleder i Amnesty Internationals Asia-avdeling. - Løslatelsen av Rebiya Kadeer endrer ikke de lover og den praksis som kinesiske myndigheter jevnlig bruker for å arrestere og fengsle mennesker som på fredelig vis bruker sin ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og andre grunnleggende menneskerettigheter.

Rebiya Kadeer tilhører uigurene, et folkeslag i Xinjiang-provinsen i det nordvestlige Kina. Denne provinsen har vært underutviklet i forhold til andre deler av Kina, men er nå sentral i myndighetenes planer for å utvikle de vestlige deler av landet. Provinsen er offisielt selvstyrt.

Amnesty International adopterte den 58 år gamle Rebiya Kadeer som en samvittighetsfange i 2000 og har aksjonert for hennes løslatelse gang på gang. Siste gang var i forbindelse med Raftoprisutdelingen høsten 2004, da Amnestys URGENT-nettverk i samarbeid med Raftostiftelsen satte i gang en ny aksjon for å få henne løslatt.

Flere fengslet

Andre uigurske samvittighetsfanger sitter fortsatt bak lås og slå. Abdulghani Memetemin ble dømt til ni års fengsel i 2002 for å ha "lekket statshemmeligheter". Han hadde sendt informasjon til utlandet om brudd på menneskerettighetene til uigurer i Xinjiang. Det er nettopp denne typen informasjon som FNs menneskerettighetkommisjon trenger for å gjøre arbeidet sitt. Tohti Tunyaz ble dømt til 11 års fengsel i 1999, blant annet tiltalt for å ha "oppmuntret til separatisme". Han skal ha skrevet en bok om uigurenes historie.

Begge disse samvittighetsfangene vil fortsatt være i fengsel under OL i Beijing i 2008, og Amnesty International krever at de umiddelbart og betingelsesløst løslates.