Lønn er det mer enn nok av

Jeg ante ikke hva jeg gikk til. Verken på en negativ eller positiv måte. Bak meg har jeg blant annet to år i Akers Avis Groruddalen. En lokalavis der jeg skriver gladsaker om kulturlivet i området. Jeg har heller ikke rukket å bli mer enn 23 år gammel, og med denne bakgrunnen er det vanskelig å forberede seg på en jobb innenfor media i Amnesty. Men muligheter som dette lar man ikke gå fra seg.

Plutselig satt jeg overfor en kvinne med en historie jeg aldri har hørt maken til. Oppgaven min var enkel, å lage en sak om en som levde som papirløs i Norge. Men å høre historien uten å kunne gjøre noe for å hjelpe, var vanskelig. Å sitte bak en notatblokk og gjemme seg, og prøve å forklare at denne artikkelen var det jeg kunne bidra med. Det er en rar følelse å føle seg både så hjelpesløs og privilegert på et og samme tidspunkt. Det er disse historiene jeg vil skrive, de som betyr noe. Men det er tøft når du sitter der og en fremmed kvinne ser deg rett inn i øynene og forteller deg at hun er nær ved å ta sitt eget liv.

To uker senere satt jeg i en kinosal og så Essential Killing. Ny elendighet, men på en ny måte, og jeg tok meg i å tenke at denne praktikantjobben har vist meg nettopp mye elendighet. Ja, det er tøft, men mest av alt er det lærerikt. Jeg ser rett og slett ikke på det å skrive om elendighet, som elendighet. Men en utfordring er det. På en god måte, det er dette som er livet og det er det jeg vil skrive om. Glansbilder hører hjemme i barndommen, og forblir der. Dessverre.

Nå har jeg vært praktikant her i et halvt år, og et halvt år med studier i Buenos Aires venter. Jeg har vært med på mye, og heldigvis rakk jeg å få med meg både vårens kampanjehøydepunkt og 50-årsjubileet. Jeg så håp under Oslo Freedom Forum, og jeg ble inspirert av generalsekretær John Peder Egenæs under et interessant intervju. Å møte engasjerte mennesker gjør deg mer engasjert, og det er nettopp det jeg har opplevd her. Jeg kommer til å savne det, for det er en slik arbeidsplass jeg har sett etter. Et sted der du lærer noe hver dag, og der du blir gitt muligheten til å gjøre en forskjell.

Tro det eller ei, å høre om elendighet kan være sunt. Å ha opplevd møter med mennesker i utenkelige livssituasjoner tidlig i livet, jeg tror ikke jeg selv er klar over hva det gjør for hvordan jeg vil oppleve resten av menneskene jeg møter i livet mitt. Dette er opplevelser jeg vil huske for alltid, og som er vel verdt de timene jeg bruker av fritiden min. Slik jeg ser det er ikke en praktikantjobb ulønnet. Lønn er det mer enn nok av, den tar bare ikke form som penger.

Takk for meg for denne gang, vi sees igjen!

Kine Clausen er journaliststudent og har jobbet som praktikant i kommunikasjonsavdelingen på Amnestys kontor i Oslo. Hun ahr for det meste jobbet med produksjon for nettsiden, bloggen og sosiale medier. Nå går turen videre til Buenos Aires.