Liten åpenhet om norsk business i høyrisiko-land og konfliktområder

Alle de ti selskapene som ble undersøkt og som omfattes av Åpenhetsloven rapporterer om hvilke retningslinjer og ledende dokumenter de har, og hvilke aktsomhetsvurderinger de gjør.

Men, ingen av selskapene har offentliggjort hvordan de jobber opp mot leverandører i høyrisiko-land eller konfliktområder. Det viser en ny studie som Lysverket har utført for Amnesty, Framtiden i våre hender og LO.

Åpenhetsloven pålegger bedrifter å ta ansvar for at menneskerettighetene og anstendig arbeidsforhold respekteres i egen virksomhet og leverandørkjede. I tillegg må bedrifter hvert år gjennomgå og vurdere sine leverandører for å sikre at menneskerettighetene respekteres og dessuten publisere en årlig rapport med vurderingene.

At bedrifter må foreta slike aktsomhetsvurderinger er et svært viktig verktøy for å forebygge menneskerettighetsbrudd.

Store selskaper

Vi har sett nærmere på rapportene til selskapene Kid, IKEA, Skuld, Gard, Yara, Elkem, Hydro, Equinor, Aker BP og Aker Solutions.

Hensikten med studien er å undersøke om og hvordan selskapene kartlegger og håndterer risikoen for menneskerettighetsbrudd, og å bidra til at deres arbeid, samt rapportering og offentliggjøring av informasjon blir bedre.

Klikk her for å lese studien

Business i høyrisiko-land og konfliktområder underrapportert

Vi har sett på selskapenes informasjon når det gjelder deres virksomhet i: Colombia, Kina, Pakistan, Vest-Sahara og USA.

Å sikre respekt for menneskerettigheter og ha god oversikt over leverandørkjeden er særlig utfordrende i konfliktområder og høy-risiko land. Det er derfor et overraskende funn at ingen av selskapene er åpne om egne retningslinje for leverandører i høyrisiko-land eller konfliktområder.

Vår studie viser at de ti selskapene inkluderte en del grunnleggende informasjon om hvilken type selskap de er, og hva som styrer deres arbeid for ivaretakelse av menneskerettigheter.

Det er et godt utgangspunkt, selv om forbedringspotensialet er stort. Samtidig viser studien at det bare er to av selskapene som går lengre enn det loven krever ved også å publisere informasjon om sine leverandører. Det er vanskelig for organisasjoner og fagforeninger å vurdere selskapenes ansvarlighet opp mot forholdene på bakken når produksjonssted holdes skjult. Det er derfor viktig at Åpenhetsloven utvides til også å stille krav om åpenhet om hvor varene er produsert.

Alle selskapene i undersøkelsen er åpne om hvilke menneskerettighetsrisikoer de har identifisert, men de har en lang vei å gå fra å snakke helt generelt til å ta skrittet videre: å spesifisere risiko i ulike sektorer, potensiell påvirkning og sted. Slik åpenhet er viktig fordi det gjør det enklere for interessenter og rettighetshavere å vurdere om selskapene har fanget opp de mest sentrale utfordringene i et land og om selskapet kjenner til utfordringer hos leverandørene sine. Det var også bare to selskaper som var åpne om at de hadde identifisert negative konsekvenser i sin leverandørkjede.

Veien videre

Åpenhetsloven krever mer åpenhet og mer etisk produksjon. Det er kjempebra at Norge går i bresjen og stiller klare krav til hvordan selskaper skal sikre respekt for menneskerettigheter i sin virksomhet og leverandørkjede. Veien videre bør være at selskapene møter lovens pålegg og lærer av hverandres erfaringer. Oppfordringer er at selskapene bør gå lenger enn lovens krav. Det er også viktig at sivilsamfunnsorganisasjoner, fagforeninger, forbrukere, journalister, akademikere og andre bruker loven aktivt til å få mer informasjon om selskapers leverandørkjeder og krever forbedringer.

I tillegg bør Åpenhetsloven styrkes ved blant annet å omfatte åpenhet om produksjonssted og å ha et klarere informasjonskrav om ikke bare mulig og faktisk risiko som er identifisert, men om hvilke konkrete avbøtende tiltak selskapene har iverksatt, og effekten av disse.