Leder: Velkommen til terrorspiralen

Bombeangrepene mot de amerikanske ambassadene i Kenya og Tanzania i sommer kostet uskyldige sivile livet. De amerikanske bombene mot mål i Afghanistan og Sudan kostet også menneskeliv.
Ingen av ofrene i de fire landene ble drept for sin andel i den politiske konflikten bak angrepene. Slike drap på uskyldige betegnes gjerne som terror.

Angrep fra væpnede grupper som fører til tap av menneskeliv må fordømmes. En regjering har rett til å beskytte sine borgere mot slike overgrep. Likevel kan hensynsløse angrep aldri rettferdiggjøre handlinger som fører til nye brudd på menneskerettighetene og tap av menneskeliv.
USA har svart på uakseptabel terror med uakseptabel terror.Verdens ledende supermakt har med rakettene i august ikke bekjempet terrorisme, men vist for allverden at selv en fortaler for demokrati og menneskerettigheter anerkjenner terror som et virkemiddel.
Uten respekt for staters suverenitet, uten respekt for internasjonal humanitær rett, og uten respekt for rettsstatens prinsipper: En forbrytelse straffes gjennom rettsapparatet og en mistenkt er først en forbryter når en domstol har fastslått skyld. Selv en Osama bin Laden.

Signalet USA har sendt ut i høst er enkelt, og det er fanget opp der det kan brukes. Kan verdens sterkeste makt vise forakt for rettsstatsprinsipper, så kan alle de grupper som ikke har adgang til forhandlingsbordene, men har politiske ambisjoner, finne legitimitet for sin vold i de amerikanske handlinger. I Algerie, i Baskerland, i Kashmir eller i Israel.
Velkommen til terrorspiralen, og til sivilbefolkninger uten beskyttelse mot overgrep.

Det er blitt vanskelig å ta den amerikanske presidenten på alvor når han ber grupperingene i Nord-Irland å avstå fra gjengjeldelses-aksjoner etter bomben i Omagh og holde fast ved fredsprosessen og de politiske løsningene på konflikten.
Det er også blitt vanskelig å se på vår egen menneskerettsprofilerte utenrikspolitikk som konsekvent, når statsråd Vollebæk ikke klarer å ta avstand fra den amerikanske «løsningen» på terroren mot ambassadene, men derimot ytrer «forståelse» for de amerikanske angrepene.

Lærdommen er ubehagelig, men nødvendig:
Menneskerettighetsforkjempere både her og der kan ikke nøye seg med å aksjonere mot overgrep, men må også bekjempe politisk dobbelmoral, selektiv menneskerettighetspolitikk og manglende prinsipielle holdninger hos myndigheter med høy menneskerettslig profil.
Brett opp ermene, venner!