Publisert: 29. Jan 2024, kl. 15:02 | Sist oppdatert: 28. Feb 2024, kl. 20:41

Av Jan Borgen, generalsekretær


I grålysningen den 19. mai 1997 drepte fem maskerte menn, tilhørende en paramilitær gruppe, 36-årige Elsa Constanza Alvarado og 42-årige Carlos Mario Calderon. Elsa og Carlos ble drept fordi de var aktive i en av de eldste og mest respekterte menneskerettighetsorganisasjonene i Colombia.

Drap på menneskerettighetsforkjempere er vanlig i Colombia. Sivile i det volds- og konfliktherjede landet trues ofte av paramilitære grupper. Gruppene - som ble forbudt i 1989, har drept tusenvis av mennesker.

Myndighetenes forsikringer om å sette i verk tiltak for å beskytte menneskerettighetsforkjempere har vært uten virkning. Samtidig foreligger offisielle rapporter som dokumenterer at regjeringens sikkerhetsstyrker lærer opp og støtter de paramilitære gruppene.

Elsa og Carlos er kun to navn i bunken. Verden over er det millioner av andre menneskerettighetsforkjempere, som også er i fare fordi de fremmer friheter og rettigheter. Noen valgte å bli menneskerettighetsforkjempere, slik som de profesjonelle og frivillige i menneskerettighetsorganisasjonene. Andre ble det ved en tilfeldighet. De var kanskje vitne til forferdelige overgrep og valgte å stå frem med hva de så. Atter andre gjør bare jobben sin, som journalister, advokater og dommere. Mange blir målskive for drapsforsøk, trusler, trakassering eller fengsling. Noen betaler med sine liv.

Menneskerettighetsforkjempernes modige innsats er uunnværlig. Den gir avmektige et håp, og stemmeløse en stemme. De som er oversett eller brakt til taushet av samfunnet, har noen som bryr seg om dem. En menneskerettighetsforkjemper som forsvarer rettighetene til et individ eller en gruppe, forsvarer rettighetene til alle.

Stadig flere stater erkjenner at det internasjonale samfunn har et ansvar for å beskytte menneskerettighetsforkjempere. En aner-kjennelse av deres arbeid er første skritt i retning av et internasjonalt ansvar.

FN er i ferd med å ta det skrittet. Den 19.mars i år ble utkastet til en FN-erklæring om menneskerettighetsforkjempere godtatt av FNs menneskerettighetskommisjon, til Amnestys store glede. Det har tatt 13 år for en arbeidsgruppe i FN å arbeide frem utkastet - de siste 5 årene under dyktig ledelse av nordmannen Jan Helgesen. Utkastet anerkjenner individers og organisasjoners rett - og plikt - til å fremme respekt for og kunnskap om menneskerettigheter nasjonalt og internasjonalt. Det gjenstår at FNs hovedforsamling også godtar utkastet.

Nå vil en Erklæring aldri gi fullgod beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere. Likevel velger vi å tro at en Erklæring kan bidra til et gjennombrudd for måten statene behandler menneskerettighetsforkjempere på.

Hvis FN-erklæringen om menneskerettighetsforkjempere blir vedtatt av Hovedforsamlingen 10. desember, er det den beste måten verdenssamfunnet markerer 50-års jubileet til Verdenserklæringen om menneskerettighetene på!

Jan Borgen, generalsekretær

Publisert i AmnestyNytt 1998/2