Leder: Neste stopp: Dødsstraffen avskaffet

Gratulerer.
Den 24. oktober var mer enn 120 millioner kroner på TV-aksjonens bankkonto det umiddelbare resultatet av en imponerende mobilisering. Amnestys medlemmer har gjort en formidabel innsats i TV-aksjonen.
Det langsiktige resultatet av TV-aksjonen er et offensivt forebyggende menneskerettighetsarbeid over hele verden.
Håpet er dessuten at mange flere nordmenn nå kjenner Amnestys arbeid og vil støtte det på ulike måter. Og at mange nye medlemmer vil øke organisasjonens slagkraft i Norge.

Den slagkraften trenger vi.
Det vesle landet Norge driver en menneskerettsorientert utenrikspolitikk og tar - i likhet med 104 andre land - avstand fra bruk av dødsstraff. Få utfordrer offentlig det norske standpunktet i denne saken. Her er politikere og opinion på linje. Vår regjering markerer sitt anti-dødsstraffstandpunkt i dialogen med land som Tyrkia, Kina og senest USA.
Betyr det at Norge aktivt arbeider mot dødsstraff i de landene som fortsatt henretter?

Det er dessverre et betimelig spørsmål.
EU har nettopp måttet utsette sitt resolusjonsforslag i FN om å stoppe alle henrettelser i verden. De 72 landene som støttet EUs forslag fikk voldsom motbør da resolusjonen var til debatt i FNs tredje komité i november. Egypt og Singapore klarte å samle 80 land bak den tolkningen at en FN-resolusjon for total avskaffelse av dødsstraff bryter med statenes rett til å velge sitt eget politiske og sosiale system.
Hvem sto på barrikadene for å hevde det syn at dødsstraffen strider mot menneskerettighetserklæringens artikkel 3 om retten til liv? Hvem argumenterte for den plikten alle stater gjennom FN har sluttet seg til, nemlig plikten til å fremme og beskytte menneskerettighetene uansett politisk, økonomisk og kulturelt system?

Norges stemme var ikke hørbar i FN, rapporteres det.
Fra FN rapporteres at Norge satt på bakerste benk og overlot til andre å fronte kritikken. Den oppgaven ville bare Finland som EUs talsmann, Liechtenstein, San Marino, Ecuador og Mexico påta seg. Andre land som Tyskland, New Zealand og Frankrike gjorde en innsats i korridorene.
Vi vet at Norge gjør sitt ytterste for å kapre ett av to ledige seter i Sikkerhetsrådet neste år. Var antidødsstraff-landet Norges taushet i denne saken taktisk spill? Vil norske myndigheter holde lav profil i kontroversielle menneskerettslige saker i FN et helt år fremover av hensyn til en mulig plass i Sikkerhetsrådet? Det er i så fall et tankekors. Status er uansett at slaget om en stans i alle henrettelser i verden ikke ble vunnet. Denne gangen.

Kampen mot dødsstraff fortsetter.
Det er styrken i den folkelige motstanden som kan bli avgjørende. Både for debatter og avstemninger i FN, og for utviklingen i de enkelte land som fortsatt praktiserer dødsstraff, eller som vurderer å gjeninnføre den. Amnesty International støtter initiativer i flere land for en verdensomspennende underskriftskampanje i år 2000 mot dødsstraff. Sant Egidio-samfunnet i Roma har allerede samlet inn 1,6 millioner signaturer. I USA samler ‘Moratorium 2000’ inn underskrifter. Disse initiativene får nå støtte fra Amnesty International. Kampanjen i Norge starter med underskriftslisten på baksiden av denne avisen.
La stemmen til nordmenn og -kvinner i kampen for retten til liv bli sterkere enn den var i FN i november.

Tilslutt nok en gratulasjon.
På menneskerettighetsdagen 10. desember kan vi med god grunn tenne lys. Da er det nøyaktig 35 år siden Amnesty ble etablert i Norge. Vi har valgt å feire dagen med det jubileumsskrift dere alle får med AmnestyNytt. Historien om Amnesty i Norge er historien om hva enkeltmenneskers engasjement for andre mennesker kan føre til. Noen få ildsjeler tok et initiativ i 1964. I dag er mer enn én prosent av den norske befolkningen med i Amnesty.
Jubileumsskriftet er til dere, til inspirasjon for et fortsatt aktivt Amnestymedlemsskap i det 21. århundre.

Takk for året som gikk og velkommen til det nye!