Leder: Løftebrudd. Bedrag. Håp.

Her var både lys i tunnelen og mørke hulrom. Her var fremgang og tilbakegang.

- 2005 var et år med mange motsetninger. Tegn til håp kjempet side om side med mektige regjeringers dobbeltmoral, bedrag og løftebrudd, sa generalsekretær Petter Eide da rapporten ble lagt frem.

Mye av grunnen til det tvetydige budskapet er USAs «krig mot terror», som også i 2005 utfordret grunnleggende menneskerettigheter; som forbud mot tortur, tilgang til en rettferdig rettssak og retten til en advokat.

Dette kan du lese mer om i dette nummeret av AmnestyNytt.

Men heldigvis oppnådde vi også positive resultater i 2005 utover det å begrense skade og stanse angrep. Rapporten viser blant annet hvordan Europarådet og Europaparlamentet satte i gang undersøkelser om europeisk innblanding i hemmelige fangetransaksjoner, såkalte «renditions». Storbritannias Law Lords (Storbritannias øverste dommere) forkastet regjeringens forslag om å bruke tilståelser frembrakt under tortur som bevismateriale. FNs menneskerettighetssystemer ble forsterket. Både Mexico og Liberia avskaffet dødsstraffen for alle forbrytelser. Det er mange tegn til håp.

Likevel, Amnestys statistikk over brudd på menneskerettighetene i 2005 tegner et bilde av verden vi ikke kan akseptere. Det er nok å gjøre for menneskerettighetsaktivister fremover:

-104 land av de 150 landene som er omtalt i Amnestys årsrapport 2006 rapporterer at de har torturert eller mishandlet folk.

-Ca. 300.000 barn er barnesoldater

-759 mennesker har vært holdt som fanger i Guantánamo.Ingen fanger i Guantanamo-leiren er blitt dømt for en straffbar handling.

-79 land har ingen lovgivning som kriminaliserer vold i hjemmet.

-Et ukjent antall kvinner blir voldtatt i væpnede konflikter. Voldtekt er et krigsvåpen.

Årsrapporten 2006 minner oss dessuten om at mange av verdens største kriser glemmes og gjemmes i vestlige medier. Millioner av mennesker ble utsatt for vold og menneskerettighetsovergrep i land som Tsjetsjenia, Darfur, Den demokratiske republikken Kongo (DRC) og Colombia. Det internasjonale samfunnet lot det skje.

Menneskerettighetsforkjempere har talt verdens mektigste stater midt i mot i 2005, stater som til stadighet utfordret menneskerettighetsvernet. Denne kampen er ikke over.

Amnesty krever at staters apati må snus til handling. FN og Den afrikanske union (AU) må raskt sørge for beskyttelse av befolkningen i Darfur. Amnesty krever at regjeringer undertegner en våpenhandelsavtale. At USA-administrasjonen stenger Guantánamo-fangeleiren og hemmelige fengsler utenfor lov og dom. At FNs nye menneskerettighetsråd står i mot utglidningen av menneskerettighetene.

Amnesty vet at det nytter å bry seg, at kamper ikke alltid kjempes forgjeves, men med gevinst. Derfor er håpet fra Årsrapporten 2006 det vi aller mest skal bære med oss fremover.