Leder i AmnestyNytt 4/2001:Ingen sikkerhet uten menneskerettigheter!

Jakten på sikkerhet etter 11. september har sin pris. I Afghanistan, selvfølgelig, men også i Kina, i Usbekistan, i Israel, i Russland, i USA. Listen blir lengre og lengre, den kan bli verdensomspennende.

Overalt har den tøyelige «krig mot terror» gitt legitimitet til nye og gamle overgrep mot sivile. Fordi de lever under et regime som støtter «terrorister», fordi de antas å beskytte antatte «terrorister», eller fordi de tilhører en minoritet som nå med fornyet aksept kalles «terrorister». Uigurene, den muslimske minoriteten i Kina er under økt press, organiserte muslimer i Usbekistan fengsles og trakasseres, antallet israelske utenomrettslige henrettelser i de okkuperte områdene eksploderer, og Russland kritiseres ikke lenger for de pågående overgrepene i Tsjetsjenia.

Jakten på sikkerhet foregår også i våre veletablerte demokratier. 11. september har ført til en strøm av nye antiterrorlover og ekstraordinære bestemmelser som med pennestrøk sletter grunnleggende sivile og politiske rettigheter vi har lært å ta for gitt. Og det foregår i ekspressfart uten nevneverdig offentlig debatt. På spill står rettssikkerheten, ytringsfriheten, organisasjonsfriheten og retten til å søke asyl.

USA har i realiteten opphevet rettssikkerhet for «terrormistenkte» overalt i verden. I midten av november ga president Bush klarsignal til opprettelse av en særlig amerikansk militærdomstol som kan dømme folk etter hemmelige rettssaker overalt i verden. Politiske myndigheter kan avgjøre hvem som kvalifiserer til «terrormistenkt». Domstolen skal kunne idømme dødsstraff og gir ingen ankemulighet. Med dette innfører USA en verdensomspennende og hemmelig amerikansk rettsorden som i prinsippet truer oss alle.

Hvor er de offisielle protestene?

«Kampen mot terror» har også fått USA til å fjerne forbud mot likvidasjoner for etterretningspersonell, og det diskuteres nå seriøst å ta i bruk tortur under avhør i USA. Tunge skritt bort fra den moderne rettsstaten USA ellers bekjenner seg til.

Storbritannia følger opp med antiterrorlovgivning som gir mulighet til ubegrenset fengsling uten lov og dom. Bare Overhuset kan nå stoppe en antiterrorlov som klart bryter med rettsstatens prinsipper.

I EU diskuteres tiltak mot «terrorisme» som defineres så bredt at også personer som på fredelig vis benytter seg av sin ytringsfrihet og organisasjonsfrihet kan forfølges som «terrorist». Dessuten truer EUs antiterrortiltak med å uthule asylretten enda mer.

Også i FN er forslag til en konvensjon mot internasjonal terrorisme, som klart undergraver en rekke menneskerettigheter, til debatt. «Terrorisme» defineres også her så bredt at fredelig virksomhet kan kriminaliseres. Konvensjonsforslaget undergraver i tillegg asylretten, rettssikkerheten og innfører kollektiv avstraffelse.

Hva er Norges holdning til alle disse tiltakene?

Den forrige Bondevik-regjeringen flagget menneskerettigheter høyt. Kan vi forvente et like prinsipielt forsvar for menneskerettighetenes ukrenkelighet i den pågående jakten på sikkerhet etter 11. september?

Å bytte sikkerhet mot rettigheter, er ikke bare en dårlig handel, men et tilbakeslag for årtiers kamp for menneskerettighetene og et knefall for udemokratiske metoder. Amnesty Internationals arbeid er viktig som aldri før.