Leder i AmnestyNytt 2/2002: Bro eller Berlin-mur

Nei, ikke Midtøsten nå igjen? Vi har sett, hørt og lest altfor mye allerede. Følelsen av sinne, fortvilelse og maktesløshet har tatt tak i oss. Med god grunn.

Menneskerettighetene krenkes kontinuerlig i Midtøsten. Og Amnestys dokumentasjon av overgrep må fortsette så lenge israelske styrker viser forakt for grunnleggende rettigheter og internasjonal lov i de okkuperte og reokkuperte områdene; så lenge selvmordsbombernes bakmenn med hensikt tar sivile liv; så lenge israelske justismyndigheter fengsler uten lov og dom; så lenge palestinere tar loven i egne hender og lynsjer mistenkte kollaboratører. Så lenge lederskap på begge sider velger å la volden tale.

Voldens stemme har gjort oss døve. Vi hører ikke de israelske og palestinske røstene langt fra maktens sentrum som kjemper for en annen dagsorden: De israelske soldatene som nekter å gjøre tjeneste i de okkuperte områdene og går i fengsel for sitt standpunkt. De palestinske menneskerettighetsorganisasjonene og andre frivillige organisasjoner som tross systematiske ødeleggelser begått av de israelske styrkene, vil fortsette sitt arbeid. Amnestys egne medlemmer, både israelske og palestinske, som hver på sin kant kjenner konsekvensene av denne konflikten på kroppen.

I dette AmnestyNytt vil du møte noen av disse røstene. De har alle samme standpunkt: brobyggerens.

I en tid der Sharon finner løsningen på Midtøsten-konflikten i reisningen av en moderne Berlin-mur mellom israelere og palestinere, trenger vi mer enn noen gang de som taler for brobygging. Istedenfor å la oss lamme av avmakt kan vi bidra til å gi disse røstene styrke.

Sharon og Arafat har mottatt brev og appeller fra Amnestys medlemmer og støttespillere over hele verden. Organisasjonen har det siste halve året prioritert arbeidet med Midtøsten-konflikten foran alt annet. Etterforskere har mer eller mindre kontinuerlig vært i området for å samle dokumentasjon i Ramallah, Jerusalem, Jenin, Nablus, Betlehem, Hebron, Tulkaren, Jeriko og Gaza.

I Norge har mange sendt sine appeller til Midtøstens statsledere gjennom brevaksjoner på www.amnesty.no. Andre har tatt i bruk mobilen sin som aksjonsredskap for å få ambulansene frem i de palestinske områdene.

Presset på lederskapet i Midtøsten skal fortsette. Den kritiske og folkelige opinionen må være aktiv og synlig.

Presset på den norske regjeringen opprettholdes med krav om å arbeide for en uavhengig granskning av overgrepene og internasjonale observatører til området. Tilsvarende press øver 70 andre nasjonale avdelinger i Amnesty mot sine myndigheter.

Aller viktigst er det likevel å gi styrke til de som trosser sinne, fortvilelse og avmakt i Midtøsten og sier nei til fortsatte overgrep. Ta pennen fatt, du finner adressene her i bladet.