Leder 3/04: Kvinner først?
Vold rammer kvinner. En systematisk diskriminering gjør kvinner utsatt for overgrep i den private og den offentlige sfære, i krig og fred. Amnesty har tatt konsekvensen med kampanjen Stopp vold mot kvinner.
Publisert:
8. sep 2004, kl. 11:47
|
Sist oppdatert:
30. Mai 2023, kl. 14:52
Virkeligheten for kvinner i land som Sudan, Pakistan og Jemen er tema i denne utgaven av AmnestyNytt.
Voldtekt er blitt krigsstrategi i Darfur, og voldtekt kan bli veien til fengsel i Jemen, ja til dødsstraff i Pakistan. I alle tilfeller unnlater staten å beskytte kvinner mot vold.
Sudan, Pakistan og Jemen. I forrige utgave kritiserte vi situasjonen for voldtektsofre i Norge. Vi ser tegn til at kritikken har båret frukt i regjeringens nye handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Bra.
Men hvordan påvirke situasjonen i Sudan eller Pakistan?
Sudan først. Vår statsminister formidler ofte at hans fremste kamp er for «fattige og forfulgte». Det finnes 1,3 millioner flyktninger fra Darfur akkurat nå. Det er norsk tradisjon å bidra til konfliktløsning rundt om i verden. I 2000 fikk vi en sikkerhetsrådsresolusjon som krever kvinneperspektiv i enhver konfliktløsning; ved forhandlingsbordet og i fredsavtalene. Med andre ord et godt utgangspunkt for vår utviklingsminister som har spilt en viktig rolle i fredsforhandlingene mellom nord- og sør-Sudan.
Norge har viljen, redskapene og kontaktene som kan påvirke situasjonen for kvinner i Sudan positivt. Men blir mulighetene utnyttet?
Vi har spurt Hilde Frafjord Johnson. Svarene hennes var ikke oppløftende. Kvinneperspektivet i fredsforhandlingene i Sudan har ikke vært prioritert. Hun har ikke sett det som sitt ansvar å følge opp Sikkerhetsrådets klare pålegg om å inkludere kvinner i enhver konfliktløsning.
Denne defensive holdningen må ikke gjenta seg: I Darfur -gjelder det de voldtatte og forfulgte kvinnene, Bondevik!
Så Pakistan. En del pakistanske lover diskriminerer kvinner. I praksis risikerer voldtatte jenter og kvinner å bli anklaget for utenomekteskapelig sex. En forbrytelse som kan straffes med døden ved steining eller 100 piskeslag.
En norsk-pakistansk menighet inviterte en fremtredende pakistansk parlamentariker til Norge, Qazi Hussain Ahmad, som støtter denne typen lover. Amnesty benyttet anledningen til å diskutere kvinners rettigheter med ham.
I det norsk-pakistanske miljøet var det få som benyttet anledningen til å protesterte mot den pakistanske kvinnediskrimineringen. Amnesty gir gjerne spalteplass. Situasjonen for kvinner i Pakistan angår også Norge.
Publisert i AmnestyNytt 2004/3