Landsmøtet: En ny epoke for Amnesty International

Jan Egeland viste til hvordan de 500 rikeste menneskene i verden nå har mer kapital enn 30-40 land til sammen, det vil si 2.4.milliarder mennesker.

- Jeg frykter derfor at vi vil se mer sosialt raseri fremover. Folk i andre deler av verden ser hvordan vi lever i nord. Det burde ikke forundre noen at vi får et voldsomt migrasjonspress. Jeg ville selv flyktet dersom jeg bodde i fattigdom og visste at det fantes en annen verden, sa Jan Egeland.

Egeland har vært FNs visegeneralsekretær med ansvar for humanitære saker, men startet sitt internasjonale engasjement i en lokalgruppe for Amnesty nettopp i Stavanger. I dag er han direktør i NUPI – Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Han mente noen truslene i fremtiden vil være klima, håndvåpen, barnesoldater, vold mot forsvarløse mennesker og seksualisert vold mot kvinner. Men han er likevel en optimist:

- På et landsmøte som dette må vi stille oss spørsmålet: Blir verden bedre eller dårligere på vårt vaktskift? På 90-tallet var dette umulig å svare på. Verden ble dramatisk bedre for oss i nordvest, men dramatisk verre i andre deler av verden. I dag er det imidlertid fremgang for folk flest i verden, mente Jan Egeland, og slo an en optimistisk tone.

Glemte kriser er Amnestys ansvar

Egeland mente det er et paradoks at vi er flinkere enn noensinne å gi nødhjelp, flere folk får nok kalori-inntak, delvis på grunn av teknologi, men samtidig klarer ikke det internasjonale samfunnet å gi beskyttelse til for eksempel kvinner.

- Mange vet ikke om bandene kommer i natt og voldtar kvinnene og dreper mennene. Dette gjør meg fortvilet, vi klarer ikke å beskytte folk som lever i konstant frykt, sa Egeland.

Egeland mente at det er viktig at Amnesty fremdeles vil være stemmen til de stemmeløse.

- Det er selvsagt viktig å ha kampanjer mot USA som bryter menneskerettigheter på Guantánamo og andre steder. Det er viktig å være vakthund for de vestlige regimene. Men noen må også fortelle historien til de fornedrete, de voldtatte, barn som drepes i slum, som i Rio. Glemte kriser er viktig for Amnesty. Det som foregår i fransktalende Afrika er ukjent for de fleste. Det er lite kjent at 20 000 barn er kidnappet i Uganda. I Kongo har hele like mange som hele Norges befolkning dødd i en konflikt verden ikke vet eksisterer, påpekte Egeland.

Han oppfordret Amnesty til å videreføre kampanjer mot de ansvarlige. Peke på hvem som kunne stanset overgrep.

- Jeg tror Amnesty vil bli stadig viktigere. Jeg utfordrer organisasjonen til å bruke mer penger på research og etterforskning. Der lurer jeg på om Amnesty bruker nok ressurser i dag. Amnesty må aldri bli tatt i å slurve med fakta. Kan man bevise noe vil man alltid være på offensiven.

Khan: - Vi må påvirke nye stormakter

Amnesty Internationals internasjonale generalsekretær Irene Khan ville snakke om hva skal Amnesty stå for i fremtiden. Hun påpekte at det er store endringer i gjære og at en del av tilhørerne nok ikke ville like det hun hadde å si.

- Vi er i en verden i rask endring. Globaliseringen betyr muligheter, men også større ulikheter. De som hadde makt i fortiden har ikke den samme makten nå. USA på vei nedover, mens Russland mer aggressivt, EU er delt, men Kina og India er kommende stormakter.

FN er svakt. Hva betyr alt dette for Amnesty? Vi må finne nye måter å møte gamle konflikter på, sa Khan, og viste til at Amnesty må finne nye tema, nye partnere, nye aktører. Amnesty må også annet investere i ny teknologi.

- De sosiale trendene viser at det blir økende forskjeller mellom rike og fattige, mer nasjonalisme, rasisme, og religiøs fundamentalisme, mye forflytning og migrasjon. Det er en stor utfordring å kjempe mot diskriminering og for like rettigheter, sa Khan.

Ny type glemte fanger

Khan viste til hvordan Amnesty alltid tatt side for glemte fanger, men at organisasjonen nå også må sette fokus på nye typer glemte fanger som er forlatt: kvinner, minorieter, slum-befolkning, fattige.

- Amnestys jobb er å se på hvor mye av dette som skjer på grunn av menneskerettighetsbrudd. Ulikhet skjer ikke bare av seg selv, men på grunn av hvordan myndigheter opptrer, sa Khan. Khan mener Amnestys styrke er at organisasjonen er global og lokal, har tilgang til myndigheter og et godt rykte verden over. Svakhetene er at medlemsmassen verden over er ujevnt fordelt og at Amnesty ikke er spesielt gode på samarbeid.

Amnesty kan definere menneskerettighets brudd

- Når Amnesty bestemmer at noe skal defineres som menneskerettighetsbrudd, så klarer vi det! Se for eksempel på vold mot kvinner. Det er Amnesty som har satt dette på dagsorden og kalt det brudd på menneskerettighetene når kvinner ikke blir beskyttet fra slikt. På samme måten kan vi klare å peke på et liv i fattigdom uten tilgang til basistjenster som menneskerettighetsbrudd, sa Khan.

Hun avsluttet med å vise til at Amnesty fremover må se på menneskerettighetene som en mulighet til å frigjøre mennesker, ikke bare beskytte dem.

- Vi må styrke samarbeidet med partnere, være kreative og konkrete modige og ”cutting edge”. Vi må øke ressursene våre, det vil si folk og penger, og investere dem i menneskerettigheter.

Bente Erichsen: En historisk topp for aktivisme

Amnesty i Norges gjenvalgte styreleder Bente Erichsen påpekte i sin tale at 2008 hadde vært en historisk topp for aktivisme. Hun nevnte spesielt Kina-kampanjen og Vold mot kvinner-kampanjen.

- Ingen organisasjoner gjør vold mot kvinner til et tema slik Amnesty gjør. Amnesty har satt fokus på for eksempel norske kommuners manglende innsats for voldsutsatte kvinner, og menns holdninger. Vold mot kvinner har blitt et menneskerettighetstema, takket være Amnesty, sa Erichsen.

John Peder Egenæs: Amnesty er ikke statisk

- Amnesty har aldri vært statisk. Amnesty påvirker både makthavernes og vanlige menneskers oppfatning av hva menneskerettigheter og frihet er. Dette er et stort ansvar, sa Amnesty i Norges generalsekretær John Peder Egenæs, i sin tale til landsmøtet.

- Dette er en usikker tid, vi lever midt i en økonomisk krise vi ikke aner konsekvensene av. Vi ser en verden der makt flyttes fra stater til internasjonale organisasjoner. Amnesty er unikt plassert til å gjenreise menneskerettighetenes relevans. Vi har alltid stått på siden til de som undertrykkes. Vi har ekspertise og erfaring, ikke minst til å mobilisere mennesker til handling.

Egenæs pekte mot noen av de nye sakene Amnesty i fremtiden vil jobbe mot, som for eksempeø mødrehelse:

- Skal vi se på at 500 000 kvinner dør i barsel hvert år? Jeg er overbevist om at dere er med når Amnesty nå skal bidra til å få til ting på dette området. Det har vært et kunstig skille mellom henrettelse og tortur på en side – og manglende tak over hodet, død i barsel og fattigdom på den andre. Amnesty skal gi overgriperen og offeret et ansikt, vi skal peke på løsninger. Vi skal vise at fattigdom ikke er en naturkatastrofe, men resultat av politiske beslutninger, sa Egenæs.