KVINNER PÅ FLUKT: Mishandles, misbrukes og trakasseres
Myndigheter og hjelpeorganisasjoner mislykkes i å gi kvinnelige flyktninger fra Syria og Irak beskyttelse. Nye undersøkelser Amnesty har foretatt, viser at kvinner og jenter på flukt risikerer vold, overgrep, utnyttelse og seksuell trakassering under hele reisen. Også på europeisk jord.
Publisert:
18. Jan 2016, kl. 16:40
|
Sist oppdatert:
19. Jan 2016, kl. 11:02
40 kvinner og jenter på flukt har blitt intervjuet av Amnesty den siste måneden. De har reist fra Tyrkia til Hellas og deretter gjennom Balkan, og alle forteller at de har følt seg truet og utrygge på reisen. Mange forteller også at i nesten alle land de har reist gjennom, har de blitt utsatt for fysisk mishandling og økonomisk utnyttelse, blitt antastet eller å ha blitt presset til å ha sex av både smuglere, sikkerhetspersonell og andre flyktninger.
– Etter å ha levd med krigens grusomhet i Irak og Syria har disse kvinnene risikert alt for å få seg og sine barn i sikkerhet. Så har de fra det øyeblikket de har lagt ut på reisen igjen blitt utsatt for vold og utnyttelse, med lite eller ingen form for beskyttelse, sier Tirana Hassan, i Amnesty Internationals avdeling for kriserespons.
Kvinner og jenter som reiser alene, eller kun i følge med barn, følte seg spesielt utsatt i transittområdene og leirene i Ungarn, Kroatia og Hellas. Her ble de tvunget til å sove sammen med hundrevis av mannlige flyktninger. I noen tilfeller forlot kvinnene leirene for heller å sove ute på stranda, hvor de følte seg tryggere. Flere kvinner har også rapportert at de har vært nødt til å bruke samme toalett- og dusjfasiliteter som menn. En kvinne fortalte Amnesty International at ved et ankomstsenter i Tyskland var det flere menn som satt og så på mens kvinnene gikk på toalettet. Noen kvinner tok ekstreme forholdsregler for å unngå slike utrygge situasjoner, som å unngå å spise og drikke.
– Om denne humanitære krisen hadde utspilt seg hvor som helst ellers i verden, ville det ha vært forventet umiddelbare grep for å beskytte de svakeste gruppene, som enslige kvinner eller kvinner med barn. Adskilte toaletter med god belysning og trygge, adskilte soveområder er bare et minimum. Disse kvinnene, med sine barn, har flyktet fra noen av de farligste områdene i verden, og det er en skam at de fortsatt ikke er trygge på europeisk jord, sier Tirana Hassan.
– Myndigheter og andre som hjelper flyktningene har begynt å få på plass tiltak, men de må øke tempoet. Flere tiltak må til for å forsikre at kvinner på flukt, særlig de mest utsatte, blir oppdaget og at spesielle tiltak blir iverksatt for å ivareta deres grunnleggende rettigheter og sikkerhet.
Amnesty Internationals etterforskere snakket med syv gravide kvinner, som fortalte om matmangel og mangel på helseoppfølging, og mangel på hensyn ved grensekontroller som førte til at de ble klemt i mengdene.
Amnesty International snakket med en syrisk kvinne som var gravid og ammet datteren sin da hun og mannen var på flukt. Hun fortalte at i leirene i Hellas var hun for redd til å klare å sove blant så mange menn. Hun fortalte også hvordan det kunne gå mange dager uten noe å spise.
Et titalls av de intervjuede kvinnene fortalte at de hadde blitt antasted, berørt eller beglodd i de europeiske transittleirene. En 22 år gammel kvinne fra Irak kunne fortelle at en uniformert sikkerhetsvakt i Tyskland tilbød henne klær i bytte mot at hun skulle «tilbringe tid alene med ham».
– I første omgang burde ingen være nødt til å ta disse farlige veiene. Den beste måten å unngå at kvinner blir misbrukt og utnyttet av smuglere, er om europeiske myndigheter sikrer trygge og lovlige veier fra utgangspunktet. For disse som ikke har noe valg, så er det uakseptabelt at veien deres gjennom Europa utsetter dem for ytterligere ydmykelse, usikkerhet og utrygghet, sier Tirana Hassan.