Kvinnekroppen er en krigssone

Over 70.000 mennesker er drept i løpet av de siste 20 årene i Colombias borgerkrig - de fleste sivile. Titusener av andre har blitt kidnappet, "forsvunnet" og torturert. I tillegg er mer enn tre millioner internt fordrevet. Det colombianske folket har ikke bare vært "i skuddlinjen", de har blitt systematisk angrepet i jakten på de som støtter opposisjonelle, væpnede grupper.

Vold mot kvinner, spesielt seksualisert vold og misbruk – inkludert voldtekt og maltraktering av kjønnsorganer – er en integrert og utbredt del av den væpnede konflikten i landet. Det er overgripere blant alle parter i denne konflikten. Kvinner angripes av flere årsaker - fordi de ikke har tilpasset seg sin kjønnsrolle, fordi de har utfordret regler satt av de væpnede gruppene, eller rett og slett fordi angrep på kvinner anses som en effektiv måte å ydmyke fienden på.

Voldtekt og andre seksuelle overgrep som f.eks. maltraktering av kjønnsorgan, blir ofte utført av sikkerhetsstyrkene og deres paramilitære allierte som en av mange terrortaktikker mot samfunn i konfliktområder de mener støtter geriljastyrker.

"En kjepp ble presset inn i kjønnsorganet på en

gravid 18 år gammel jente til den stakk ut av magen."

Vitne til Amnesty International 21. november 2003

Den taktikken brukes blant annet for å knekke reelle eller påståtte forbindelser mellom lokalsamfunn og geriljastyrkene. I denne sammenhengen er det heller ikke tilfeldig at overgriperne går fri. Det er en del av strategien. Ved bruk av slik terror og misbruk av kvinner i militær sammenheng, gjøres kvinnekroppen om til en slagmark.

I tillegg til voldtekt og andre grusomme handlinger blir kvinner/jenter kidnappet av paramilitære- og geriljagrupper og brukt som seksuelle slaver av både soldater og befal. I tillegg forsøker de samme gruppene å kontrollere kvinnene med lover, de blander seg inn i familiære anliggende og straffer de som forsøker å protestere. Disse konstruerte reglene er basert på kulturelle og stereotype kjønnsperspektiver. Dette har også resultert i at homofile som mistenktes for å være smittet av HIV/AIDS blir legitime mål for paramilitære og geriljagrupper.

Seksuelle overgrep mot kvinner har lenge vært oversett i Colombia. Ikke bare av myndighetene men av samfunnet som helhet. Grunnen er at man ser på seksuelle overgrep som en del av det private rom. I tillegg rettes hatet og aggresjonen mot ofrene som påfører familien skam, i stedet for mot overgriperne. Ofre for denne type seksualisert vold og overgrep blir ofte stigmatisert og utstøtt, samtidig som staten var vært lite villig til å straffeforfølge de som står bak. Når en slik sak går for retten i Colombia, blir ofre for volden nedverdiget – noen overlevende blir også nøye etterforsket som om de var forbryterne – og overgriperne blir veldig sjelden identifisert og enda sjeldnere dømt.

Medisinsk behandling av ofre er nesten ikke-eksisterende for de som ikke selv kan betale. Seksuelle overgrep mot kvinner som følge av den væpnede konflikten har på denne måten blitt holdt skjult og fortsatt som følge av diskriminering og straffefrihet. Kvinner er de usynlige ofrene i denne krigen.

Denne rapporten forsøker å skape en plattform for de som overlever seksualisert vold og som sjelden står fram på grunn av skammen og frykten som er forbundet med volden. Amnesty International håper også at rapporten kan bidra til større oppmerksomhet knyttet til omfanget og konsekvensene av vold mot kvinner i den væpnede konflikten i Colombia. Mange av kvinnene som Amnesty International har snakket med, har ikke turt å fortelle sin historie før nå, mange år etter overgrepene fant sted. Amnesty International vil gjerne takke disse kvinnene for deres mot og styrke. Organisasjonen dedikerer rapporten til disse kvinnene.

Dette er et sammendrag av en 50 sider lang rapport med den engelske tittelen " Colombia, Scarred bodies, hidden crimes": Sexual violence against women in the armed conflict (AI Index: AMR 23/040/2004) utgitt av Amnesty International i oktober 2004. Les hele rapporten her.