GUANTANAMO BAY (VG) Her sitter Taliban- og al-Qaida-fangene i Guantanamo
Bay, leiren der Kjell-Inge Røkkes Kværner nå er tungt inne i en storstilt
utbygging. Fangeleiren Camp Delta på den amerikanske militærbasen på Cuba har skapt
voldsomme internasjonale protester etter at de første krigsfangene kom hit fra
Afghanistan i januar. Flere menneskerettighetsgrupper beskylder USA for å bryte menneskerettighetene
og for umenneskelig og nedverdigende behandling av fangene på Guantanamo Bay.
VG har besøkt militærbasen og fått bekreftet av Kværners stedlige representant
at det norske selskapet til dels er sterkt engasjert i den omstridte
fangeleiren. Den huser personer som USA hevder tilhører al-Qaida og Taliban,
stridende som er tatt til fange under USAs krigføring i Afghanistan. Kværner har jobben med å vedlikeholde alle cellene der 598 fanger sitter
innesperret på 2,5 x 2 meter 24 timer i døgnet. Reparasjoner i cellene,
spesielt av rør og vannledninger, utføres av Kværner.
Men Kjell-Inge Røkkes selskap er også engasjert i jobben med å bygge nye
fengselsceller på Guantanamo Bay. I oktober skal 204 nye celler stå klare. Da
vil leiren telle i alt 810 celler. — Vi har hatt en god del å gjøre der, ja. Vi har akkurat gjort ferdig en del
grunnarbeid for den nye leiren de bygger, bekrefter Kværners prosjektsjef
Henri Fuentes overfor VG når vi treffer ham på Guantanamo Bay. I lang tid har Kværner jobbet med drenering og rørlegging i leiren. Alt av
gravemaskiner, heisekraner og tungt utstyr som brukes på byggeplassen der de
nye cellene kommer, tilhører Røkkes selskap.
Amnesty Norge reagerer kraftig på at et norsk selskap er engasjert i byggingen
av en fangeleir som de mener bryter standardene for human fangebehandling. Dessuten sitter fangene i Camp Delta uten å ha blitt dømt. De har ingen rett
til forsvarer og ingen av dem vet hvor lenge de skal sitte der.
— Kværner skal ikke bidra til at det blir bygd fangeleir når man vet at
rettighetene til disse fangene blir brutt, sier generalsekretær Petter Eide
opprørt.
Han mener Kjell-Inge Røkke må ta ansvaret som selskapets største aksjonær og
øverste leder.
— Røkke har et personlig ansvar. Han taper anseelse når selskapene hans bidrar
til at menneskerettighetene brytes. Det må han ta ansvar for, understreker
Eide. Kværner har vært på Guantanamo Bay siden 1993. I dag har selskapet en kontrakt
med det amerikanske forsvaret verd 15 millioner dollar — vel 110 millioner
kroner — i året. Med det økte arbeidspresset som den nye fangeleiren har medført, vil årets
regning til USA bli på 25 millioner dollar, tror Fuentes. Han har 450 mann
under seg, men må de neste månedene hyre inn 150 nye for å få ekspedert alle
henvendelsene.
— Med alt som er å gjøre her nå, klarer vi ikke å holde unna, sier han.
Fuentes innrømmer at flere av Kværner-arbeiderne, de fleste fra Filippinene og
Jamaica, misliker å jobbe med vedlikehold av de cellene som er i bruk i dag.
Hver dag får Kværner 15—20 henvendelser fra vaktstyrken Joint Task Force 160
om at noe er feil. Kværners menn reparerer vifter, rør, toaletter og ikke minst lyskasterne som
står på 24 timer i døgnet. Når arbeiderne skal inn i en celle, tas fangen ut av cellen av militært
vaktpersonell med håndjern og fotlenker. Når arbeiderne utfører reparasjoner
på vannledningene under en celle, blir fangen værende. - Selv om fangene er ute av cellen, er det fortsatt andre mennesker i cellene
rundt. Våre arbeidere er skremt av det. Men; det er en psykologisk greie,
mener Fuentes.
— Er det noen som er så redde at de ikke vil jobbe der inne? Har noen nektet?
Små celler
— Vi har et par som i realiteten har nektet å jobbe inne i leiren med fangene.
Men det har ikke bare med fangene å gjøre, det har også med forholdene de må
jobbe under, svarer amerikaneren.
— Har dere ingen politiske bekymringer med å jobbe med dette?
— Det var bekymringer i begynnelsen. Selskapet var redd for å bli koblet til
dette prosjektet, men det var rett etter 11. september og man var vel litt
redd for å bli et terrormål i seg selv, sier Fuentes. Petter Eide i Amnesty mener Kværner ikke kan gjemme seg bak at de ikke fysisk
setter opp cellene, og at de «bare» gjør grunnarbeidet og driver maskinene.
— Kværner er med på en helhet, og Kværner er med på å bygge en fangeleir som
etter vår mening bryter internasjonale standarder, sier Eide.
— Vi må gå ut fra at Kværner har vært kjent med kritikken mot Guantanamo Bay
og at Kværner også er kjent med hvilke internasjonale standarder som stilles
til celler. Og da er det veldig uetisk å gjøre dette her, fortsetter han.
Amnesty reagerer ekstra kraftig på at selskapet til Røkke er med på å bygge
celler som, etter Amnestys mening, er altfor små i forhold til de standarder
som er satt, både internasjonalt og til fengselsceller i USA.
— Med for små fengselsceller står man i fare for å bryte torturkonvensjonens
formulering om grusom, umenneskelig og nedverdigende behandling. Og det ser ut
som det er slik her.
Eide etterlyser en klarere etisk profil fra et så stort selskap som Kværner:
— Ved å være med på dette, får Kværner som et seriøst selskap svekket sin
menneskerettighetsprofil. Ved å protestere og kanskje trekke seg, hadde de
fått styrket sin profil.
— Dette burde de ikke være med på, dette burde de trekke seg fra, avslutter
Petter Eide.
roy. freddy. andersen@vg. no TILBAKEVISER KRITIKKEN
NEW YORK (VG) Kværner avviser at de gjør noe galt ved å være til stede på
Guantanamo Bay.
Pressetalsmann Geir Arne Drangeid viser til at Røde Kors er på basen for å
påse at fangene behandles etter internasjonale konvensjoner — og at de så lagt
ikke har rapportert om brudd.
— Vi registrerer Amnestys påstander. Samtidig konstaterer vi at Røde Kors er
på stedet og følger opp at de internerte behandles bra. Vi har selv bare
unntaksvis kontakt med de internerte, sier Drangeid til VG.
Det norske selskapet har utført grunnarbeid på den nye delen av Camp Delta og
bistått med tungt maskinelt utstyr. Kværner mener at dette arbeidet ikke kan
sammenlignes med det å bygge en fangeleir.
— Det er andre som bygger. Vi har ikke vært med på hverken utforming eller
bygging av basen. Vi har leid ut noe tyngre anleggsutstyr, som blir brukt av
dem som bygger nytt på basen, sier Drangeid.
— Ble dette arbeidet klarert med Oslo?
— Dette er en del av den normale driften på basen.
— Har dette engasjementet vært et tema i Kværner, har dere diskutert de
politiske sidene?
— Hvorfor skulle det være det, med det man vet fra Røde Kors? Nå har vi som
sagt vært der i ti år. Vi har stått for vedlikehold og driftsstøtte på denne
marinebasen i en årrekke. Vår jobb er kort sagt å sørge for at basen blir et
så bra sted å være som mulig, både for de ansatte og internerte.
— Men nå har jo ting forandret seg drastisk det siste året etter at
fangeleiren ble bygd der?
— Selvfølgelig har dette vært diskutert. Vi har jo fått henvendelser fra
pressen. Men som sagt; vi ser intet uetisk ved å være til stede i leiren. Vi
har selvfølgelig registrert den kritikken som Amnesty har kommet med. Men vi
har muligheten, fordi vi arbeider på basen, til å bidra til at dette blir et
så bra sted som mulig. | 