Kongen og kvinnene i Saudi-Arabia
Kvinner skal få kjøre bil i Saudi-Arabia. Amnestys rådgiver Ina Tin skriver at dette kan være en avledningsmanøver fra den økende undertrykkelsen i landet.
Publisert:
28. sep 2017, kl. 15:22
|
Sist oppdatert:
25. okt 2017, kl. 15:01
Den eneveldige kongen i Saudi-Arabia har bestemt: Kvinner skal få kjøre bil!
Kommentarer over hele verden tolker det som tegn på en normalisering av det ultrakonservative kongedømmet og et ledd i den fremadstormende kronprinsens reformplan. Saudi-Arabia går endelig i riktig retning. Tja.
Man skal feire at saudiske kvinner får herredømme over bilen sin. Det viser at standhaftig kvinnekamp kan krones med seier – selv i et av de mest kvinnediskriminerende land i verden. Men verken kong Salman eller sønnen hans, kronprins Muhammad bin Salman, fortjener honnør. Av flere grunner.
Timingen er stygg. Samtidig som kongen har bestemt seg for å gi etter for de saudiske kvinneaktivistenes krav, har han gjennomført en omfattende bølge av arrestasjoner. I løpet av de siste ukene er et 40-talls saudiere satt bak lås og slå. De representerte de siste rester av fri meningsytring i en stat som bruker terrorkampen som et skalkeskjul for å kvitte seg med kritikere. Mye tyder på at nyheten om kvinnelig bilkjøring var ment å avlede oppmerksomheten fra økningen i politisk forfølgelse.
Kronprins Muhammad bin Salman vil reformere den saudiske økonomien. Han har innsett at det ikke finnes et alternativ for en stat som er avhengig av synkende oljeinntekter. Noe må gjøres for å unngå at Saudi-Arabia går bankerot. Han må frigjøre det potesialet som ligger i å få de høytutdannende saudiske kvinnene inn på arbeidsmarkedet. Men han har ingen plan for å gi saudiske borgere, kvinner som menn, økt politisk innflytelse eller større ytringsfrihet.
Tvert imot. Utviklingen går i gal retning: Alle de mennene som tok til orde for kvinners menneskerettigheter, soner i dag lange fengselsstraffer. De sjiaene som under den arabiske våren demonstrerte mot den systematiske diskrimineringen som denne religiøse minoriteten utsettes for, blir i dag i økende tempo dømt til døden og halshugget under merkelappen ‘terrorister’.
Og de saudiske kvinnene som deltok i kjørekampanjen ‘Women2Drive’ og som ikke har valgt eksilet, er påfallende tause på denne gledens dag i dag. De har blitt truet til taushet. Hvis de fortsetter kvinneaktivismen, vil fengslet bli deres neste arena. Det er snart tre år siden den siste saudiske kvinnen som våget å trosse kjøreforbudet ble arrestert og tiltalt som terrorist.
Det er en konge med absolutt makt som nå har gitt kvinner retten til å holde bilnøklene i hendene sine. Han har snudd fordi hensynet til landets økonomi veier tyngre enn hensynet til de ultrakonservative religiøse kreftene som legitimerer kongens uinnskrenkede makt. Det kan han gjøre i trygg forvissning om at landets wahhabistiske elite er kjøpt og betalt av kongehusets oljemilliarder. De tør neppe utfordre kongen så lenge de alle som én står på statens lønningsliste.
Kampen for menneskerettighetene i Saudi-Arabia er ikke en kamp mot de ultrakonservative religiøse, men en kamp mot et kongehus som bruker religion til å kontrollere befolkningen for å beholde den absolutte makten.
Kommentarer over hele verden tolker det som tegn på en normalisering av det ultrakonservative kongedømmet og et ledd i den fremadstormende kronprinsens reformplan. Saudi-Arabia går endelig i riktig retning. Tja.
Man skal feire at saudiske kvinner får herredømme over bilen sin. Det viser at standhaftig kvinnekamp kan krones med seier – selv i et av de mest kvinnediskriminerende land i verden. Men verken kong Salman eller sønnen hans, kronprins Muhammad bin Salman, fortjener honnør. Av flere grunner.
Timingen er stygg. Samtidig som kongen har bestemt seg for å gi etter for de saudiske kvinneaktivistenes krav, har han gjennomført en omfattende bølge av arrestasjoner. I løpet av de siste ukene er et 40-talls saudiere satt bak lås og slå. De representerte de siste rester av fri meningsytring i en stat som bruker terrorkampen som et skalkeskjul for å kvitte seg med kritikere. Mye tyder på at nyheten om kvinnelig bilkjøring var ment å avlede oppmerksomheten fra økningen i politisk forfølgelse.
Kronprins Muhammad bin Salman vil reformere den saudiske økonomien. Han har innsett at det ikke finnes et alternativ for en stat som er avhengig av synkende oljeinntekter. Noe må gjøres for å unngå at Saudi-Arabia går bankerot. Han må frigjøre det potesialet som ligger i å få de høytutdannende saudiske kvinnene inn på arbeidsmarkedet. Men han har ingen plan for å gi saudiske borgere, kvinner som menn, økt politisk innflytelse eller større ytringsfrihet.
Tvert imot. Utviklingen går i gal retning: Alle de mennene som tok til orde for kvinners menneskerettigheter, soner i dag lange fengselsstraffer. De sjiaene som under den arabiske våren demonstrerte mot den systematiske diskrimineringen som denne religiøse minoriteten utsettes for, blir i dag i økende tempo dømt til døden og halshugget under merkelappen ‘terrorister’.
Og de saudiske kvinnene som deltok i kjørekampanjen ‘Women2Drive’ og som ikke har valgt eksilet, er påfallende tause på denne gledens dag i dag. De har blitt truet til taushet. Hvis de fortsetter kvinneaktivismen, vil fengslet bli deres neste arena. Det er snart tre år siden den siste saudiske kvinnen som våget å trosse kjøreforbudet ble arrestert og tiltalt som terrorist.
Det er en konge med absolutt makt som nå har gitt kvinner retten til å holde bilnøklene i hendene sine. Han har snudd fordi hensynet til landets økonomi veier tyngre enn hensynet til de ultrakonservative religiøse kreftene som legitimerer kongens uinnskrenkede makt. Det kan han gjøre i trygg forvissning om at landets wahhabistiske elite er kjøpt og betalt av kongehusets oljemilliarder. De tør neppe utfordre kongen så lenge de alle som én står på statens lønningsliste.
Kampen for menneskerettighetene i Saudi-Arabia er ikke en kamp mot de ultrakonservative religiøse, men en kamp mot et kongehus som bruker religion til å kontrollere befolkningen for å beholde den absolutte makten.