Kløften øker

Av Kamel Labidi

De fleste arabiske regjeringer utbasunerte offentlig sin motstand mot den angloamerikanske krigen mot Irak som vekket et hittil ukjent sinne og anti-amerikanske følelser blant folk fra alle lag i regionen. Men mesteparten av de arabiske lederne var langt fra triste over den amerikanske planen for å styrte Saddam Hussein. Dette ikke bare for å glede den amerikanske administrasjonen, men også fordi deres irakiske motpart hadde vært en torn i øyet på dem etter at han invaderte Kuwait i 1990.

Motsa Mubarak for første gang

Demonstrasjonene og de sinte reaksjonene mot krigen i forskjellige deler av Egypt, tvang myndighetene til å uttrykke solidaritet med det irakiske folk og be om en slutt på krigen. Man har ikke sett liknende til de folkelige protestene i Kairo siden brød-opptøyene i 1977.

Egyptisk media avholdt seg fra å følge offisielle instruksjoner om ikke å hisse opp folks følelser, ikke å kalle sivile ofre for «martyrer» og å unngå direkte angrep på president Bush.

USA har bidratt med vesentlig økonomisk og militær støtte til Egypt siden fredsavtalen med Israel ble underskrevet i 1979. Kvelden krigen brøt ut lovet Washington å gi Egypt, Jordan og Israel ytterligere økonomisk støtte. Naturligvis ble brorparten lovet til Israel.

28 egyptiske intellektuelle fra forskjellige politiske retninger, inkludert islamister, venstreorienterte, og journalister, uttrykte offentlig sin uenighet om hvem som har skylda for krigen i Irak. - Dette er en ny koloniaggresjon mot Irak og den arabiske verden, sa de intellektuelle i Egypt. Det var første gang de motsa Mubarak offentlig siden han kom til makten i 1981.

Mer arabisk mot

Krigen gjorde plutselig intellektuelle og vanlige folk modigere, også i land med unntakslovgivning som Egypt eller Jordan, og i sofistikerte politistater som Syria og Tunisia.

Arabiske myndigheters forsøk på å vise solidaritet med det irakiske folk og å tillate media å kritisere USA og Storbritannia for å påstå at krigen ville bli kort og for å forårsake store sivile tap, hadde ingen beroligende effekt på anti-krigsdemonstrantene. Kløften mellom den arabiske opinionen og de autoritære herskerne har ifølge analytikere aldri vært så stor.

Sinte og ofte voldelige anti-krigsdemonstranter som prøvde å marsjere mot amerikanske ambassader i arabiske hovedsteder ble møtt med brutal politimakt.

USAs farlige midtøstenpolitikk

Fremstående intellektuelle og menneskerettighetsforsvarere som Moncef Marzouki i Tunisia og Elias Khoury i Libanon, advarte mot den farlige innvirkningen av den amerikanske politikken i regionen etter krigsutbruddet i Irak. Begge sa at den amerikanske politikken kombinert med det vedvarende tyranniet i regionen bare ville styrke de religiøse ekstremistene.

Amerikansk støtte til mange autoritære regimer og blind støtte til Israel, har fostret en følelse av urettferdighet og ydmykelse, spesielt blant unge mennesker. Radikale islamistgrupper utnytter drevent disse følelsene for å fremme sin agenda og vinne terreng i samfunn styrt av ledere dypt involvert i korrupsjon og stadig flinkere til å glede den amerikanske administrasjonen.

Utbruddet av Irak-krigen forårsaket ifølge mange analytikere det største sjokket i den arabiske verden siden opprettelsen av staten Israel og fordrivelsen av palestinerne i 1948. Krigen har tilsynelatende isolert og svekket arabiske regimer.

Oversatt av Kjetil Bergsås Mikkelsen

Kamel Labidi er skribent og tidligere leder for Amnestys regionkontor i Midtøsten.

Publisert i AmnestyNytt 2003/2.