Klasevåpenforbudet - et viktig skritt på veien

Amnesty International er en av flere hundre frivillige organisasjoner som har arbeidet for totalforbudet mot klasevåpen. Konvensjonen, som trådte i kraft i går, er en seier og et første skritt på vei mot målet, mener Amnesty.
Publisert: 2. aug 2010, kl. 15:04 | Sist oppdatert: 2. aug 2010, kl. 16:34
1.august i år ble det formelt forbudt å produsere, distribuere og benytte klasevåpen for alle stater som er tilsluttet avtalen. Hittil har 108 land har signert traktaten per 2.august 2010. 38 land har ratifisert den. Norge har hatt en sentral rolle i prosessen.

Øker beskyttelsen av sivile
- Traktaten er et viktig skritt på veien for å beskytte sivile fra dette grusomme og vilkårlige våpenet, både under og etter væpnede konflikter, sier Sauro Scarpelli, som leder Amnestys arbeid i våpenspørsmål.

Ordet klasevåpen betegner en type ammunisjon som deler seg i mindre sprenglegemer etter utskytning. Nedslagsfeltet for slik ammunisjon er stort og medfører en viss risiko for udetonerte sprengladninger, såkalte blindgjengere. Disse sprenglegemene kan bli liggende i årevis og skade eller ta livet av ikke-stridende parter.

Banebrytende seier
- I likhet med 1997-avtalen mot landminer er denne avtalen en banebrytende seier for sivilsamfunnet verden over, og viser at regjeringer er villige til å få en slutt på de sivile lidelsene som forårsakes av klasevåpen, sier Scarpelli.

Traktaten pålegger statene å desturere alle eksisterende klasevåpenlagre. De er også forpliktet til å følge opp ofre for klasevåpen og bidra til opprydning av udetonerte sprenglegemer.

En rekke stormakter har imidlertid valgt å stå utenfor avtalen. Verken USA, Russland eller Kina har vært med i forhandlingene. Det samme gjelder Israel, Pakistan og India.


Les mer om klasevåpenkonvensjonen her: www.clusterconvention.org