Kina: Veskenappere i Guangdong risikerer dødsstraff

- Vi ber Folkets Høyesterett (SPC), om at de umiddelbart ser på mulighetene for å omgjøre denne beslutningen. En utvidelse av bruk av dødsstraff går imot den internasjonale utviklingen som er å avskaffe dødsstraffen, sier Mark Allison som er Amnesty Internationals etterforsker i Øst-Asia.

Den 28. februar erklærte visepresidenten i Folkets Høyesterett i Guangdong, Chen Huajie, at veskenapping nå vil få en utvidet strafferamme på minimum tre års fengsel til maksimum dødsstraff. Beslutningen er et resultat av at alle typer voldelig veskenapping fra bil nå blir definert som ran. Ifølge kinesisk presse har maksimumsstraffen for veskenapping i Guangdong inntil nå vært tre års fengsel. Endringen i strafferammen er blant annet et resultat av at man frykter at denne type kriminalitet er økende i provinsen. Offisielle tall fra kinesisk presse viser at over 80.000 personer ble dømt for "ran" og "voldelig ran" i Guangdong mellom 2003 og 2005. Dette utgjør mer enn en tredel av antall straffedømte.

Et slag i ansiktet

- Amnesty anerkjenner enhver regjerings plikt til å bekjempe kriminalitet, men dette er en reflekshandling. Den viser at Kinas harde linje i kampen mot kriminalitet fremdeles er idealet, i hvert fall i deler av landet, sier Mark Allison.

Han viser til at det er ikke finnes bevis for at dødsstraff er mer preventivt enn andre former for straff.

Utvidelse av dødsstraffen er heller ikke i tråd med den internasjonale utviklingen. Tilsammen122 land har nå avskaffet dødsstraffen i lovverket eller i praksis, og henrettelser skjer i dag i få land. Kina burde følge denne trenden.

Kinas ledende jurister har også gitt uttrykk for tvil overfor beslutningen om å utvide dødsstraffen. Professor Dong Likun fra Shenzhen-universitetet i Guangdong har for eksempel kritisert Kina for den type tiltak de bruker for å bekjempe kriminalitet. I avisen South China Morning Post den 28. februar å år, stilte professor Dong Likun spørsmålet: "Kan vi virkelig dømme en veskenapper til døden?"

Beslutningen er også et slag i ansiktet på dem som jobber for en mer positiv utvikling i forbindelse med bruk av dødsstraff i Kina, som for eksempel presidenten i Folkets Høyesterett (SPC), Xiao Yang. Han har bestemt at alle ankesaker som gjelder dødsstraff fra og med siste halvår i 2006 skal føres i åpne domstoler. I tillegg skal ordningen om at SPC skal gjennomgå alle avsagte dødsdommer i Kina gjeninnføres.

- Amnesty International er glad for slike reformer, men det gjenstår å se om de virkelig vil føre til mer rettferdige retterganger og en reduksjon i antallet dødsdommer, sier Mark Allison, og legger til:

- Uansett hvilken betydning de nye reformene måtte få, må de likevel ikke bli en erstatning for bredere reformer med sikte på en endelig avskaffelse av dødsstraffen i Kina.

Brudd på retten til liv

En av de ledende antidødsstraff-juristene i Kina, Liu Renwen, har uttalt at SPC for tiden er for underbemannet til å kunne gjennomgå alle dødsdommer, og at de lavere domstolene synes å motarbeide reformen, antagelig fordi de frykter å tape sin makt som kriminalitetsbekjempende instans.

Amnesty International anser dødsstraffen som brudd på retten til liv og som den ytterste konsekvens av en grusom, umenneskelig og nedverdigende straff. Inntil Kina har avskaffet dødsstraffen vil Amnesty International kontinuerlig be kinesiske myndigheter om å offentliggjøre all statistikk over dødsdommer og henrettelser, redusere antall forbrytelser som straffes med døden, som for eksempel økonomisk kriminalitet og andre ikke-voldelige kriminelle handlinger, og å innføre midlertidig stans av henrettelser.

Bakgrunn:

FNs Menneskerettighetskomite har slått fast at:

"I forbindelse med utvidelsen av bruk av dødsstraff må det stilles spørsmål om dette er i tråd med artikkel 6 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Kina har signert konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og har derved signalisert intensjonen om å ratifisere den. Selv om Kina ennå ikke er formelt bundet av konvensjonen, bør man forvente at Kina, inntil ratifiseringen finner sted, vil etterleve de viktigste forordningene i konvensjonen, I henhold til folkeretten skal en stat som har signert konvensjonen ikke foreta seg noe som strider i mot konvensjonens "mål og hensikt".