Kina: Fremdeles ingen rettferdighet for demonstrantene på Den himmelske freds plass

De som har fått mest oppmerksomhet etter massakren på Den himmelske freds plass er de som ble drept og fengslet. Nå ønsker Amnesty International at det også må rettes oppmerksomhet mot dem som ble skadet og varig uføre i forbindelse med protestene 4. juni 1989.

Uføre

Mange av dem som ble uføre etter massakren opplever i tillegg å bli ofre for en lang rekke grunnleggende menneskerettighetsbrudd. De nektes blant annet retten til arbeid, retten til livsopphold og retten til helse. Myndighetene har sviktet, og de har ikke endret sitt offisielle standpunkt overfor begivenhetene i 1989. Ofrene har heller ingen kanaler for å nå fram med krav om erstatning eller oppreisning.

Amnesty International gjentar derfor sin appell til kinesiske myndigheter om å gjennomføre en fullstendig og uavhengig gransking av det som skjedde den 4. juni 1989. På grunnlag av en slik granskning må overgriperne stilles for retten, og ofrene og deres familier må få kompensasjon.

Måtte amputere

Amnesty International har intervjuet den kinesiske aktivisten Qi Zhiyong. Han har fortalt at han ble truffet av et skudd i leggen om kvelden den 4. juni 1989. Han ble brakt til sykehus etter tre timer, men da var såret allerede infisert, og benet måtte amputeres.

På dette tidspunktet arbeidet Qi Zhiyong for et anleggsfirma som hadde helseforsikring for sine ansatte i tråd med Kinas "fra vuggen til graven" velferdspolitikk – et system som siden er blitt avskaffet under den økonomiske reformen.

- Min avdeling var virkelig snille mot meg, fortalte Qi.

– De tilbød meg et engangsbeløp på 100.000 yuan som erstatning, men bare hvis jeg ville si at skaden var en arbeidsulykke". Av prinsipp sa han nei til dette.

Qi Zhiyong nektet å tie om 1989. Han har gitt flere intervjuer til media for å skape oppmerksomhet om dem som ble drept og om familiene deres. Han synes det er lettere å snakke om andre enn om seg selv.

– Det er mange mennesker i Kina, sier han. – Mitt liv er ikke så viktig.

Kamp for rettferdighet

Qi Zhiyong møter mye motgang i sin kamp for rettferdighet. Han overvåkes av politiet og har vært fengslet flere ganger på grunn av sin aktivitet, spesielt i forbindelse med minnedager omkring 4. juni. Tidligere i år ble han arrestert og holdt internert i over syv uker. Da hadde han deltatt i en sultestreik for å støtte andre kinesiske aktivister.

Som følge av at han ble ufør måtte Qi slutte i anleggsfirmaet. Det var vanskelig for ham å finne en ny jobb, og han åpnet derfor en liten kiosk for å ha noe å leve av. Kiosken har han imidlertid måttet flytte flere ganger på grunn av den storstilte utbyggingen som skjer i Beijing i forbindelsene med OL 2008. Etter at han deltok i en sultestreik tidligere i år, inndro myndighetene handelstillatelsen hans. I tillegg ble kona hans oppsagt fra jobben sin, antageligvis på grunn av mannens aktiviteter. De har en 8 år gammel datter, og fortsatt store utgifter til legebehandling for Qis gamle skade. Det er vanskelig for dem få endene til å møtes.

For noen år siden søkte han om arbeidsledighetstrygd, men fikk avslag.

– En av tjenestemennene lo av meg og beskyldte meg for å svike mit eget land fordi jeg kritiserte den kinesiske regjeringen i vestlige media. De sa at de antok at jeg allerede fikk penger fra vesten.

Mange psykisk skadde

Men Qi Zhiyong angrer ikke på at han deltok i protestene i l989.

– Jeg er nå 50 år gammel, men jeg føler at jeg ble gjenfødt den 4. juni 1989, og at dette er min syttenårsdag, ler han.

Andre ofre sliter med alvorlige mentale lidelser på grunn av den torturen og mishandlingen de ble utsatt for i fengslingsperioden i etterkant av protestene.

Yu Dongyue ble løslatt i februar 2006 etter å ha sonet 16 år i fengsel for å ha sprutet maling på bildet av Mao Zedong på Den himmelske freds plass i juni 1989. Han er psykisk syk etter å ha blitt utsatt for tortur og mishandling i fengselet.

Da han ble løslatt, viste Yu Dongyue tegn på total mental kollaps; han gjenkjente ikke nære venner og familie, og han gjentok de samme ordene om og om igjen. En psykiater har anbefalt medisinsk behandling, men myndighetene har ikke gitt ham noen økonomisk hjelp etter løslatelsen, og familien har ikke råd til denne type behandling.

Glimt av håp

Det har imidlertid nettopp skjedd endringer som kan gi et glimt av håp. Forrige måned ble det meldt at lokale myndigheter hadde bevilget 70.000 yuan (omtrent 8.700 US dollar) til moren til Zhou Guocong, en 15 år gammel gutt som ble slått i hjel av politiet i Chengdu i Sichuanprovinsen den 7. juni 1989.

Zhou Guocong ble fengslet for å ha deltatt i demokratidemonstrasjoner. Bevilgningen ble imidlertid kalt "nødhjelp" isteden for "kompensasjon". Flere kinesiske aktivister har også antydet at andre familier kan ha mottatt privat "kompensasjon", men blitt bedt om å ikke si noe om det.

Denne informasjonen er gitt av Huang Qi, en aktivist som har satt opp en webside for å informere om folk som fremdeles er savnet etter hendelsene i 1989 (http://www.64tianwang.com).

Huang Qi er en tidligere samvittighetsfange som ble dømt til fem års fengsel for å ha publisert informasjon på websiden sin. Myndighetene anså informasjonen som politisk følsom.

Amnesty International fortsetter å støtte kinesiske menneskerettsaktivisters krav om rettferdighet for ofrene fra 1989, om rettferdig rettsforfølgelse av overgriperne og offentlig kompensasjon for ofrene og deres familier.