Kina: Dårlige kår for menneskerettsaktivister

Alle kinesere har en grunnlovsfestet rett til å kritisere myndighetene, og tjenestemenn som mottar klager er forpliktet til å behandle disse. Alle har også rett til ytrings-, organisasjons- og demonstrasjonsfrihet. Disse rettighetene og frihetene har imidlertid klare begrensninger, ikke nødvendigvis forankret i grunnloven, men i andre lover eller bare gjennom politiske vedtak og etablert praksis.

Enkelte nedtegnelser i straffeloven blir brukt som et politisk verktøy for å undertrykke motstand, og loven misbrukes i økende for å sikre "ro og orden" frem mot OL i Beijing. Kriminelle handlinger er vidt definerte, slik som samfunnsfiendlig virksomhet og forstyrring av offentlig ro og orden, og blir brukt for å straffeforfølge personer som engasjerer seg i lovlige og fredelige menneskerettsaktiviteter.

En betydelig del av protestene og demonstrasjonene rettes mot beslaglegging av landområder, korrupsjon og de økende inntektsforskjellene. Andre protester retter seg mot mangelen på religionsfrihet og det allmenne fraværet av rettssikkerhet i samfunnet. Også miljøvernere, hiv/aids-rammede, arbeidsledige og etniske minoritetsgrupper er blant dem som i økende grad kritiserer myndighetene gjennom demonstrasjoner, opprop og appeller.

Menneskerettighetsaktivister i Beijing og deres familier har i økende grad blitt utsatt for trakassering, overvåkning og fysiske angrep ettersom OL nærmer seg. Noen blir truet, banket opp eller mister jobbene sine, noen blir satt i husarrest, andre plasseres i omskoleringsleirer mens atter andre blir fengslet. Også flere forsvarsadvokater er fratatt bevillingene sine etter å ha gitt juridisk bistand til personer som har vært utsatt for maktmisbruk fra myndighetenes side. Disse overgrepene er i strid med både internasjonale menneskerettigheter og kinesisk lov.