Kina: Brudd på menneskerettighetene

Forfølgelse av menneskerettighetsforkjempere

Personer som kritiserer myndighetenes manglende respekt for menneskerettighetene risikerer forfølgelse og overgrep. Mange blir fengslet, ofte under vage tiltaler som å skulle ha ”skapt uro” eller ”avslørt statshemmeligheter”, mens andre blir overvåket av politiet til den grad at de føler seg som fanger i sine egne hjem. Dette gjelder forsvarsadvokater, journalister, HIV/AIDS- aktivister, fagforeningsaktivister, landsbyboere som protesterer mot beslagleggelse av jord og slektninger av personer som ble drept eller uførliggjort under demokratibevegelsen som ble slått hardt ned på i 1989. Det virker som om antall aktivister som blir forfulgt tiltar jo mer OL nærmer seg.

Urettferdige rettssaker

Kinas juridiske system ligger langt under internasjonale standarder for rettferdig rettergang, ettersom mistenkte og tiltalte mangler grunnleggende beskyttelse av sine rettigheter. Svært få har tilgang til advokatbistand, mange blir dømt på grunnlag av ”tilståelser” som har blitt tvunget frem under tortur eller annen mishandling fra politiets side, og politikere blander seg inn i domstolenes avgjørelser.

”Omskolering gjennom arbeid”

Mennesker som har begått ulovlige handlinger som ikke er alvorlige nok for å bli forfulgt under straffeloven, kan anholdes i straffearbeidsleirer til ”omskolering gjennom arbeid” i opp til fire år. ”Omskoleringen” blir vedtatt av myndighetene uten rettssak eller dom og brukes som oftest mot småkriminelle, regjeringskritikere eller tilhengere av uoffisielle religioner eller livssyn. Beijing-politiet har brukt de forestående lekene som et påskudd for å utvide bruken av ”omskolering gjennom arbeid” i et forsøk på å ”rense” byen i forkant av OL.

Dødsstraff

Kina henretter flere mennesker enn resten av verden til sammen. I 2006 registrerte Amnesty International at 1010 personer ble henrettet og 2790 ble dømt til døden i Kina. Kinesiske forskere anslår at det reelle tallet på henrettelser ligger på minst 8000 pr. år. Henrettelsene blir enten utført ved skudd mot bakhodet, eller, i økende grad, med giftsprøyte. De fleste av de 68 lovbruddene som kan straffes med døden i Kina er ikke-voldelige lovbrudd som skattejuks, smugling, veskenapping og organisert prostitusjon.

Internettsensur og mediefrihet

Hundrevis av websider er blokkerte eller forbudte i Kina. Søkeresultater blir filtrert, og mange websider, blant annet de som inneholder ord som ”frihet”, ”menneskerettigheter”, ”Tibet” og ”Amnesty International” blir sensurert. Internettbrukere har blitt fengslet etter urettferdige rettssaker, ofte under vage tiltaler som å skulle ”ha skapt uro” eller ”avslørt statshemmeligheter”. Med vissheten om at rundt 30 journalister og 50 internettbrukere sitter bak murene, har mediefrihetsorganisasjoner forært Kina tittelen ”verdens ledende journalistfengsler”. Kinesiske journalister er stilt overfor strenge restriksjoner og sensur, og de som omtaler saker som blir sett på som politisk ”sensitive”, risikerer å miste jobben, bli forfulgt, trakassert eller arrestert.

Forfølgelse av tros- og livssynssamfunn

De kinesiske myndighetene fortsetter å forfølge personer som utøver sin religion eller sitt livssyn utenom de statskontrollerte, offisielle trossamfunn. Medlemmer av ”uregistrerte” katolske kirker og protestantiske grupper blir ofte urettmessig fengslet. Som andre risikogrupper kan nevnes uigurske muslimer fra det autonome Xinjiang-området, spesielt de som myndighetene anser for å være religiøse ekstremister, og tilhengere av Falun Gong – bevegelsen, som myndighetene anser som en kjettersk bevegelse og forbød i 1999. Ti tusenvis av Falun Gong – utøvere har blitt anholdt siden den tid og plassert hovedsakelig i omskoleringsleirer, men også i fengsler og psykiatriske sykehus.

Tortur

Tortur brukes systematisk og omfattende, både for å tvinge frem ”tilståelser” og for å straffe mennesker for sine politiske holdninger eller livssyn. Offisielt er tortur og mishandling forbudt i Kina, men påstander om tortur blir sjelden undersøkt Anholdte har begrenset tilgang til utenomverdenen og har ofte ingen reell mulighet til å klage. De som sitter fengslet for politisk overbevisning, menneskerettighetsarbeid eller religiøs eller åndelig tro står i sterk fare for å bli torturert, spesielt hvis de nekter å gi avkall på eller avsverge sin tro.

Protestene på Tiananmen-plassen

Mer enn 18 år etter at den fredelige demonstasjonen for demokrati på Tiananmen-plassen i Beijing ble slått ned sitter fortsatt mange av demonstrantene i fengsel. De kinesiske myndighetene ignorerer fortsatt kravene om en full, uavhengig og upartisk etterforskning av sikkerhetsstyrkenes handlinger i og rundt Tiananmen-plassen, der hundrevis ble drept eller skadet den 4. juni 1989. Ofrenes familier og andre som jobber for rettferdighet i denne saken blir fortsatt overvåket og trakassert av politiet. Enhver offentlig diskusjon om hendelsene den 4. juni 1989 blir fortsatt sensurert fra aviser, websider og andre medier.

Mangel på rettigheter for arbeidere

Kinas eneste offisielle fagorganisasjon All China Federation of Trade Unions beskytter sjelden sine medlemmers interesser, og det er fortsatt ulovlig å danne uavhengige fagforeninger. Lave lønninger eller uteblitt lønn, masseoppsigelser, dårlige arbeidsforhold og korrupte ledelser har ført til en bølge av arbeidskonflikter i Kina. Myndighetene har svart med trusler og noen ganger arrestasjoner og lange fengselsstraffer. Interne arbeidsmigranter som reiser fra landsbygda for å lete etter arbeid i byen lever og arbeider under umenneskelige betingelser, uten arbeidskontrakt eller helseforsikring og i fullstendig avhengighet av arbeidsgiveren.

Xinjiang og Tibet

Den hovedsakelig muslimske uigurbefolkningen i den autonome regionen Xianjiang, er utsatt for omfattende diskriminering og overgrep. I sammenheng med angivelige anti-terrortiltak har moskeer blitt stengt og en rekke bøker blitt forbudt. Mange uigurer som har engasjert seg for sitt folks rettigheter har havnet i fengsel, blitt utsatt for tortur eller henrettet som ”terrorister”. I Tibet er ytrings-, religions- og forsamlingsfriheten fortsatt svært begrenset. Dusinvis av samvittighetsfanger, blant dem mange munker og nonner, sitter fortsatt fengslet.