Kina 10 år etter

En liten, mørk, vever kvinne som har jobbet ved Det internasjonale sekretariat (IS) i London i 25 år, sitter omringet av arkiver med 241 «glemte fanger» Amnesty har registrert i Kina. Louise Vischer er kampanjeansvarlig på Kina og har skrevet Amnestyrapporten «Tiananmen - 10 år etter».

Endte i blodbad
Grå tanks gjorde sitt inntog i Beijing natt til 4. juni 1989. 4. juni i år er det 10 år siden verden ble rystet av hva internasjonale telelinser berettet fra Den himmelske freds plass, Tiananmen. Den ubevæpnede Demokratibevegelsens protester endte i et blodbad. Protestene startet i Beijing i april og spredde seg raskt til andre byer og provinser i Kina. Med krav om slutt på statlig korrupsjon og løfter om politiske reformer. Hundrevis av ubevæpnede sivile ble drept. Flere titusener demonstranter ble arrestert. Antall drepte og skadde er ikke bekreftet, og det er fare for at skadene har vært betydelig større andre steder hvor utenlandske TV-stasjoner ikke var til stede. Offisielle kinesiske kilder anslo i 1998 at nærmere 2000 fortsatt sitter inne for «kontrarevolusjonære forbrytelser».

Krav om granskning
Louise Vischer forteller om Ding Zilin, professor ved Universitetet i Beijing. Hennes 17 år gamle sønn ble skutt natt til 4. juni 1989. Til tross for trakassering, økonomiske sanksjoner og stadige fengslinger, har Ding Zilin og hennes mann, Jiang Peikun, fortsatt kampen for alle etterlatte etter massakren i 1989. Nylig var de med å stifte en gruppe med «4. juni ofre», hvis hovedformål er å uavbrutt be de kinesiske myndighetene om å gjenoppta en rettferdig, uavhengig granskning.

Ding Zilin forteller: «Den skjebnesvangre kvelden for ti år siden forlot han hjemmet med bestemte skritt. Han gikk til et svært farlig sted.» Ding Zilins sønn kom aldri tilbake. 17. mai samme år marsjerte en rekke collegestudenter i sympati med sultestreikende medstudenter under parolen: «Hvis du faller, skal vi ta din plass!» Unge studenter i Kina tok opp en kamp mange voksne fryktet. Før sønnen til Ding Zilin forlot hjemmet, sa han til sin mor: «Hvis alle foreldre var så egoistiske som du er nå, hvem skulle da gi vår nasjon nytt håp?»

Sannheten må fram!

4. juni er siden blitt markert av dem som på ulike måter ble brennmerket av hendelsen. I hele verden, inkludert Hongkong, har budskapet vært det samme: Oppdater historiebøkene og fortell sannheten! I 1998 ble aktivisten Miao Xike arrestert etter å ha deltatt i en én-manns-protest midt på Tiananmen. Politiet er i ekstra beredskap rundt 4. juni i år, og Tiananmen holdes avstengt til juli. Familiene til de drepte og skadde kommer allikevel til å markere 4. juni med en appell til myndighetene om å gjøre opp regnskap og å gi en kompensasjon til de etterlatte.
«Kontrarevolusjonære»

- Fortsatt betegner de kinesiske myndighetene opprøret i 1989 som «kontrarevolusjonært», men etter den nye kriminalloven av 1997, er ikke slik virksomhet forbudt, sier Vischer.

Mange av de fengslede etter 89-opprøret er samvittighetsfanger, arrestert for alminnelige krav om menneskeretter.

- Mange har fått en tilleggsstraff, kjent som «frarøvelse av politiske rettigheter». De fleste politiske fanger i Kina får en tilleggsstraff som i en bestemt periode frarøver dem både deres bevegelsesfrihet og organisasjonstilhørighet. I verste fall må de bo i bestemte områder og regelmessig rapportere til politiet, fortsetter hun.

- Dette er bare toppen av isfjellet, sier hun, og viser meg listen med navn på kinesisk og engelsk.

- De 10 appellsakene til 10 års markeringen vi har plukket ut blant disse 241 fangene, er typiske og lette å identifisere seg med. Og poengterer at hvert enkelt tilfelle opptar AI fordi ingen av fangene har fått en rettferdig dom, sier Louise Vischer.

Krav på 10 årdagen
Amnesty International markerer 10 års dagen for Tiananmen-massakren med en rekke konkrete krav til landets myndigheter:

• Ratifisere internasjonale konvensjoner, som garanterer alle kinesere retten til å danne og slutte seg til uavhengige fagforeninger. Alle som er fengslet på grunn av sitt fagforeningsarbeid eller fredelige menneskerettighetsarbeid må løslates.
• Gjenoppta sakene til de som er fengslet av politiske grunner, inkludert fanger dømt for «kontrarevolusjonære forbrytelser». Etter den nye kriminalloven regnes ikke dette som forbrytelser. Målet må være å løslate alle samvittighetsfanger umiddelbart og å gi politiske fanger en ny og åpen rettssak i samsvar med internasjonale standarder og løslate dem.
• Revidere systemet «omskolering gjennom arbeid» for å sikre at det ikke misbrukes for å holde mennesker i arbeidsleirer uten tiltale eller rettssak, og umiddelbart løslate de som er samvittighetsfanger på grunn av denne praksis.
• Sette i verk effektive tiltak for å stoppe og forebygge tortur, for å sikre at alle tortur-rapporter og -anklager får en rettferdig gjennomgang av kompetente eksperter, som deretter offentliggjør sine funn og sørger for at gjerningsmenn straffes.

• Revidere bruken av dødsstraff slik at den blir på linje med den dominerende trenden i verden, nemlig total avskaffelse.

Frie fagforbund forbudt
Kina signerer internasjonale konvensjoner, er i bilaterale dialoger med blant andre Norge, tar i mot FN-delegasjoner og er på vei inn i Verdens handelsorganisasjon (WTO). - Men ikke la dere «lure» av denne tilsynelatende åpne linjen, sier Louise Vischer.
Kina signerte i 1997 Den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR). I 1998 signerte Kina Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (ICCPR). Konvensjonene er imidlertid verken ratifisert eller iverksatt. Begge inkluderer retten til å danne og tilslutte seg en fagforening. Men uavhengige fagforeninger er fortsatt ulovlige, og kommunistpartiet kontrollerer den offisielle fagbevegelsen med hard hånd.

Streikeretten ble fjernet fra den kinesiske konstitusjonen i 1992 med den begrunnelse at det politiske systemet hadde fjernet problemene mellom proletariatet og bedriftseierne.

Omfattende brudd på internasjonale standarer
Internasjonale organisasjoner rapporterer om omfattende og alvorlige brudd på internasjonale standarder og den kinesiske arbeidsmiljøloven. Skader og dødsfall følger av rystende helse- og sikkerhetsforhold. Arbeidstakerne får ofte ikke utbetalt hele lønnen, og betalt overtid er en sjeldenhet. Fabrikkarbeidere kan bli nektet å gifte seg. Selv etter arbeidstid hindres en del i å forlate fabrikkområdet. Toalettadgangen begrenses. Det er ofte få anledninger til å snakke med kolleger, selv i spisepausen. Straff for brudd på disse bestemmelsene omfatter bøter, oppsigelser og i enkelte tilfeller fysiske avstraffelser.

Kinesiske myndigheter argumenterer ofte med at enkelte endringer for å bedre menneskerettighetssituasjonen ikke lar seg gjennomføre hvis «stabiliteten skal opprettholdes og gi den ønskede utviklingen i landet». Andre mener tvert imot at argumentet brukes for å rettferdiggjøre den politiske undertrykkelsen som finner sted, og at det er den frie ytringsfrihet og det å bekjempe maktmisbruk og tilfeldig lovgivning som vil gi landet stabilitet.

Vekst i økonomi og fattigdom
På slutten av 1970-tallet - etter Mao Zedongs død og utrensingen av Firerbanden - fant positive endringer sted som verken svekket det kommunistiske partiet eller skapte kaos.

Under Kulturrevolusjonen (1966-76) var flere millioner mennesker blitt forfulgt og fengslet. Disse ble senere rehabilitert eller løslatt. Flere hundre tusen fanger fikk sin sak opp på nytt i løpet av to eller tre år, med et stort antall løslatelser som resultat. Økonomiske reformer fulgte. Siden 1975 har Kina opplevd en enorm økonomisk ekspansjon med innføring av markedsøkonomi og med private investorer på banen. Inntektsforskjellene mellom rike og fattige har økt dramatisk. I de senere år har veksten stagnert. Mange statlige selskaper har gått konkurs, og millioner av arbeidstakere har fått sparken.

Det finnes ikke noe system for sosialhjelp som sikrer at arbeidsledige kan opprettholde en rimelig levestandard. Resultatet er omfattende demonstrasjoner hvor tusenvis av arbeidere har deltatt. Etter at Demokratibevegelsen på Tiananmenplassen i Beijing brutalt ble slått ned i juni 1989, har kinesiske myndigheter gjort hva de kan for å unngå tilsvarende folkeopprør.

Delta i den verdensomspennende underskriftskampanjen for menneskerettigheter i Kina. Trykk her.