Israels svar på Guantanamo

De er fengslet uten tiltale eller dom, og risikerer tortur under fangenskapet. Palestinerne under administrativ forvaring må løslates eller få en rettferdig rettergang, sier Amnesty.
DELCreated with Sketch.DELCreated with Sketch.DEL
Publisert: 5. jun 2012, kl. 16:11 | Sist oppdatert: 7. jun 2012, kl. 10:06
Rapporten «Starved of justice: Palestinians detained without trial by Israel» dokumenter mange menneskerettighetsbrudd i forbindelse med administrativ forvaring.

Administrativ forvaring betyr at noen blir fengslet uten tiltale eller rettssak, og en slik forvaring kan forlenges i det uendelige av de militære myndighetene. Det hører med til systemet at de anholdte ikke får vite hvorfor de blir arrestert, og hverken de selv eller deres advokater får innsyn i bevismaterial. Dermed er selv de begrensete ankemulighetene de har i praksis nesten ubrukelige.

- Dette er enda et eksempel på hvordan israelske myndigheter behandler palestinerne som en slags annenrangs borgere, uten grunnleggende rettigheter. De fengsler palestinere uten lov og dom, og rettssystemet fungerer bare som et skalkeskjul, sier Amnestys politiske rådgiver Gerald Kador Folkvord.

Både vedtakene om adminsitrativ forvaring, overprøving av deres rettmessighet og behandling av eventuelle anker håndteres av de samme militære myndighetene i hemmelige, og stort sett svært korte, prosedyrer. Teoretisk har de anholdte mulighet til å anke til den israelske høyesteretten, men uten å kjenne til tiltalen er dette helt håpløst. En eneste gang, i en sak i 1990, har høyesteretten opphevet en militær arrestordre mot en palestiner.

Brutt menneskerettighetene i 60 år

Folkvord understreker at det er helt uakseptabelt at mennesker bare kan sperres inne av militærmyndighetene på ubegrenset tid, uten noen form for rettferdig rettergang eller så mye som en formell tiltale.

- Situasjonen blir forverret av all den torturen og andre grusomheter fangene blir utsatt for. Hele systemet minner skremmende om Guantánamo og bygger på den samme arrogansen fra et maktapparat som hever seg over internasjonale lover og regler. Men mens Guantánamo med rette har fått mye internasjonal kritikk, har den israelske hæren drevet med denne typen folkerettsbrudd i over seksti år uten å ha fått noe særlig oppmerksomhet, sier Folkvord.

Fangene må tiltales eller løslates

Amnesty International krever at alle palestinere som er anholdt på denne måten enten må tiltales og få en rettferdig, sivil straffesak, eller løslates. De som er fengslet bare fordi de på en fredelig måte har benyttet sin rett til ytrings- og forsamlingsfrihet. er samvittighetsfanger og må bli løslatt umiddelbart og betingelsesløst.

Så godt som alle administrative fanger, i likhet med mange andre palestinske fanger i israelske fengsler, har vært ofre for alvorlige menneskerettighetsbrudd som tortur og mishandling under avhør, og grusom og nedverdigende behandling i fangenskap. Noen ganger er dette blitt brukt som represalier for sultestreiker og andre former for protest.

- Hvis fangene våger å klage mot behandlingen, settes de i isolasjon eller nektes kontakt med familien. Hvis de sultestreiker, blir de mishandlet av både voktere og medisinsk personell. Hele systemet med vilkårlige fengslinger synes først og fremst å tjene målet om å kneble all form for protest mot de omfattende menneskerettighetsbruddene befolkningen på De okkuperte områdene er utsatt for hver eneste dag, sier Gerald Kador Folkvord.

Vedtak om administrativ forvaring er alltid tidsbegrenset, som oftest på noen måneder. Men mylitærmyndighetene kan forlenge dem så ofte de vil. Usikkerheten om når de eventuelt vil løslates legger ytterligere press på fangene og deres familier.

Bryter Genèvekonvensjonene

Mange fanger nektes besøk fra sine familier, de er ofte satt i isolasjon, og etter løslatelsen risikerer de å bli deportert. Disse forholdene strider både mot menneskerettighetene og Israels forpliktelser i henhold til internasjonal humanitær rett, særlig Genèvekonvensjonene som regulerer behandling av svilbefolkningen i okkuperte områder og av krigsfanger.

Journalister og studenter

I flere tiår har Amnesty International gjentatte ganger bedt Israel om å stanse bruken av administrativ forvaring.
- Vi har bedt dem om å løslate internerte eller reise tiltale for en forbrytelse som anerkjennes som sådan under internasjonal rett, og deretter gi dem en rettferdig rettergang, sier Ann Harrison, nestleder for Amnesty Internationals Midtøsten og Nord-Afrika-program.

Ved utgangen av april satt minst 308 palestinere i administativ forvaring, blant dem 24 medlemmer av det palestinske parlamentet, Palestinian Legaslative Council (PLC), inkludert parlamentspresident Aziz Dweik. Blant fangene finner man også menneskrettighetsforkjempere som Walid Hanatsheh og minst fire journalister, samt studenter og akademikere.

På grunn av sultestreiken blant noen av de administrative fangene, som f.eks. Khader Adnan og Hana Shalabi, ble verdens øyne for en kort stund tidligere i år rettet mot praksisen med administativ forvaring.

Deres ikke-voldelige protester ble fulgt av en masse-sultestreik som begynte den 17. april 2012. Man antok at rundt 2.000 andre palestinske fanger i israelske fengsler deltok i denne. Noen av dem sonet fengselsstraffer, og noen ventet på rettssak.

Mishandlet

Amnesty Internationals rapport dokumenterer også tiltak iverksatt av Israels fengselstjeneste (IPS) mot fanger og internerte som deltok i sultestreiken. Internerte har beskrevet hvordan de ble mishandlet av helsepersonell i IPS.

Etter en avtale som ble forhandlet frem av Egypt, ble massesultestreiken avblåst den 14. mai 2012. Spissen i det palestinske fotballandslaget, Mahmoud al-Sarsak fra Gaza, har imidlertid fortsatt sultestreiken og har nå holdt på i over sytti dager.

Han protesterer mot at folk fortsatt kan holdes internert uten tiltale eller rettssak i nesten tre år. For ham står det nå om livet fordi han holdes i et fengselssykehus der det ikke finnes spesialister til å behandle kritisk syke mennesker.

Holder ikke avtaler

I henhold til avtalen den 14. mai, skulle Israel la 19 fanger som hadde sittet i isolat i nesten 10 år slippe ut fra isolasjon. Videre skulle de blant annet tillate familiebesøk for fanger fra Gazastripen.

- Til tross for at flere nyhetskanaler har rapportert at israelske myndigheter har sagt seg villig til å etterkomme avtalen ved å løslate administrativt internerte når perioden deres er over «med mindre det tilkommer ny og viktig informasjon», kan vi ikke se at det har skjedd noen endring når det gjelder internering uten tiltale eller rettssak, sier Ann Harrison.

Israel har fornyet minst tretti administative forvaringssordre og vedtatt minst tre nye siden avtalen ble inngått. Familiebesøk til fanger fra Gaza har enda ikke blitt iverksatt.

- Israelske myndigheter har plikt til å beskytte alle som bor i Israel og i De okkuperte områdene fra trusler mot deres liv og fysiske integritet. Men de må samtidig respektere menneskerettighetene, sier Ann Harrison.





ADMINISTRATIV FORVARING
  • Administrativ forvaring var egentlig ment som et ekstraordinært tiltak mot folk som representerte en ekstrem og umiddelbar fare for sikkerheten. Istedet har Israel gjennom flere tiår brukt adminstrativ forvaring til å tråkke på menneskerettighetene til de internerte, mener Amnesty.
  • Over hele verden aksjonerer Amnesty International mot illegal fengsling uten tiltale eller dom. I løpet av de senere årene har Amnesty International dokumentert misbruk av administrativ forvaring i land som Sri Lanka, Egypt, Kina og India (Jammu og Kashmir) og krever at praksisen må opphøre.

TORTUR I ISRAEL

Israel anerkjenner (med forbehold) FNs konvensjon mot tortur, men landets lov og domstoler åpner for bruk av tortur under spesielle omstendigheter. I praksis er tortur og annen mishandling nesten rutine i sammenheng med arrestasjoner av palestinske aktivister. Les Amnestys innspill til FNs torturkomité.