Israel/Libanon: Uavhengig FN-gransking fortsatt nødvendig

Amnesty International gjentar sin henstilling om en omfattende og uavhengig gransking av bruddene på internasjonal humanitær lov under årets konflikt mellom Israel og Hizbollah. Granskingen må ledes av FN.
Publisert: 20. Nov 2006, kl. 15:17 | Sist oppdatert: 25. Feb 2010, kl. 03:01

Henstillingen følger etter at organisasjonen publiserte den siste rapporten om granskingen av bruddene som ble begått under konflikten. Rapporten omhandler Israels angrep og hvordan disse har påvirket sivilbefolkningen, bl.a. de mange tapene av sivile liv. Rapporten tar også for seg påstandene om at Hizbollah har benyttet sivile som "menneskelige skjold".

- Det er behov for en rask, grundig og uavhengig FN-ledet gransking, fremhever Malcom Smart, leder for Amnesty International Midtøsten og Nordafrika-program. – Granskingen må gi retningslinjer for erstatning til ofrene. Gjør man ikke dette ville det være et stort svik mot de sivile ofrene, som utgjør over ett tusen mennesker. Det ville også være ensbetydende med å gi straffefrihet for ytterligere blodsutgytelser, legger han til.

Det er nå over tre måneder siden våpenstillstanden, og så vidt Amnesty International har kjennskap til har ingen av partene i det hele tatt begynt å granske bruddene som ble begått under sommerens konflikt.

Rapporten "> konkluderer med at israelske styrker angrep mål uten tanke på at de også kunne ramme sivile. Dette var blant annet tydelig under den langvarige bombingen av Sør-Libanon. Amnesty International ser spesielt alvorlig på den omfattende bruken av klasebomber i de siste dagene av konflikten. Disse har lagt igjen dødelige spor som fortsatt dreper sivile. Det er også indikasjoner på at israelske styrker under mange av de andre angrepene unnlot å ta forholdsregler som kunne ha spart sivile liv.

Videre fremgår det av offisielle israelske uttalelser og flygesedler som Israel droppet over Libanon, at de israelske styrkene anså alle sivile på reisefot i Sør-Libanon som militære mål. Ethvert angrep var et direkte angrep mot sivile.

Rapporten tar også for seg Israels påstander om at Hizbollah-soldater har brukt sivile som "menneskelige skjold". Amnesty International har sett bevis som kan tyde på at Hizbollah i noen tilfeller lagret Katyusha-raketter inne i landsbyer og avfyrte disse fra sivile områder. I de tilfellene som Amnesty undersøkte, kunne det ikke sannsynliggjøres at sivile var tilstede eller ble benyttet som "menneskelige skjold". Amnesty International fant heller ikke noe som kunne underbygge israelske påstander om at Hizbollah hindret sivile i å flykte fra områder som ble angrepet.

I en tidligere rapport har Amnesty International konkludert med at Hizbollah utførte direkte rakettangrep mot sivile i Nord-Israel.

Amnestys rapport er utgitt på grunnlag av feltundersøkelser i Libanon og Israel i juni, august og september 2006. Rapporten inneholder vitneutsagn fra samtaler med ofre, møter med israelske og libanesiske militære og offentlige tjenestemenn, så vel som ledere i Hizbollah, informasjon fra ikke-statlige organisasjoner, offisielle uttalelser og avisartikler.

Amnestys viktigste funn:

· Ambulanser ble rammet av israelske raketter, og humanitære organisasjoner ble tvunget til oppgi redningsaksjoner og evakuering av sårede selv etter at de hadde fått løfte om fritt leide fra israelske myndigheter.

· Det kan synes som de israelske angrepene mot libanesisk infrastruktur og gjennomføringen av en luft- og kystblokade som var ment å ramme Hizbollahs operasjoner, også ble ansett som en form for kollektiv straff av befolkningen.

· Sivile konvoier på flukt fra landsbyer og byer i Sør-Libanon i tråd med Israels ordre om å evakuere området, ble bombet av israelske styrker.

· Sivile, og spesielt barn, blir fortsatt drept og såret av klasebomber som er blitt liggende igjen etter at konflikten er over. Israels omfattende bruk av klasebomber har etterlatt ca. en million udetonerte småbomber over hele Libanon.

· Israelske myndigheter beklager stadig at sivile blir rammet, men de har ennå ikke gitt noen tilfredsstillende begrunnelse for de enkelte angrepene; som for eksempel hva som var hensikten med angrepet, proporsjonelle beregninger eller hvilke forholdsregler som ble iverksatt. Hver gang de antydet at tapet av sivile skyldtes feilgrep, ga de ingen indikasjoner på hvem som var blitt eller ville bli holdt ansvarlig for feilgrepet.

· Verken Hizbollahs ledere eller libanesiske myndigheter har etter det Amnesty kjenner til foretatt gransking av brudd på internasjonal humanitær rett.

· Den granskingen som ble foretatt av de fire uavhengige menneskerettighetsekspertene fra FN og undersøkelseskommisjonen som nå befinner seg der på oppdrag fra FNs menneskerettighetsråd, har måttet redusere omfanget av oppdraget og arbeider under begrensede ressurser.

Amnesty International ber FN om å nedsette en internasjonal kommisjon, med myndighet til å granske bevis om brudd på internasjonal rett begått både av Hizbollah og Israel, og til å sørge for erstatninger for ofrene. Amnesty International oppfordrer til våpenhvile på begge sider og til et øyeblikkelig moratorium for klasevåpen.