Israel/Gaza: Spørsmål og svar
Mens dødstallene stiger time for time og verdens ledere sliter med å få forhandlet fram en våpenhvile som kan stoppe blodbadet, prøver Amnesty her å svare på spørsmål om partenes menneskerettslige forpliktelser.
Publisert:
29. jul 2014, kl. 11:13
|
Sist oppdatert:
1. aug 2014, kl. 13:34
Spørsmål & Svar fra 25. juli:
Aksjonér her for å stanse våpentransport til Israel og de væpnede palestinske gruppene.
Hva mener Amnesty International om resolusjonen som ble vedtatt av FNs menneskerettighetsråd den 23. juli? Hva bør skje nå?
Amnesty International er glad for at FN med resolusjon S-21/1 har vedtatt å etablere en granskingskommisjon og at denne åpner for at kommisjonen kan granske brudd på internasjonal rett begått av alle parter i den pågående konflikten. Granskingskommisjonen representerer en viktig mulighet til å bryte den vedvarende straffefrihetspraksisen for forbrytelser under internasjonl rett i Israel og De okkuperte områdene. Kommisjonen må arbeide grundig, være uavhengig og upartisk og ta for seg brudd begått av alle parter i konflikten. Den må få nok ressurser og få ubegrenset adgang til alle relevante områder. Amnesty International ber alle stater – også alle EU-medlemsland, som avsto fra å stemme for resolusjonen – om å samarbeide med kommisjonen.
Hva er de viktigste forpliktelsene til de stridende partene under internasjonal humanitær rett?
Under en væpnet konflikt må alle parter – enten de er regjeringsstyrker eller ikke – være forpliktet av internasjonale humanitære lover som regulerer partenes handlinger i en væpnet konflikt for å beskytte sivile.
Under internasjonale humanitære lover skal alle parter i konflikten skille tydelig mellom militære mål og sivile mål og strukturer. Målrettede angrep på sivile mål og strukturer – private boliger, sykehus, skoler og regjeringsbygninger som ikke brukes til militære formål – er forbudt og utgjør krigsforbrytelser. Vilkårlige og uforholdsmessige angrep (hvor antallet sivile dødsfall eller sårede eller skaden på sivil eiendom ikke står i forhold til den forventede militære fordelen) er også forbudt.
Alle parter i konflikten må ta de nødvendige forholdsregler for at angrep skal kunne forårsake minst mulig skade på sivile og sivile strukturer. Dette betyr bl.a. at sivilbefolkningen må varsles før angrepet, og at angrepet må avblåses eller utsettes dersom det viser seg at det er et sivilt mål eller at angrepet kan sies å være uforholdsmessig. Med "effektiv" varsling menes at man må være ute i god nok tid til at sivile rekker å flykte og det må informeres om hvor det er trygt å flykte. Partene er også forpliktet til på alle mulige måter å beskytte sivile under deres kontroll. Man skal for eksempel unngå å sette sivile liv i fare ved å lagre ammunisjon i sivile bygninger eller starte angrep fra slike steder.
Hvilke overgrep har Amnesty International identifisert fra isrealernes side på Gazastripen siden de startet operasjonen «Protective Edge» den 8. juni 2014?
I tett befolkede områder, som f.eks. Shujua’iyyeh, har israelske styrker utført angrep som har drept hundrevis av sivile, med presisjonsvåpen som raketter skutt ut fra droner og krigsmateriell som for eksempel artilleri som ikke kan presist målrettes. De har også gjennomført direkte angrep på private boliger. Israel mener at private hjem som kan knyttes til Hamas utgjør legitime militære angrepsmål, et syn som ikke er i tråd med internasjonal humanitær rett.
Flere sykehus og ikke-militære regjeringsbygninger på Gazastripen er også blitt lagt i grus eller skadet. FN har rapportert om en av deres skoler som har gitt ly til fordrevne mennesker fra flyktningleiren al-Maghazi i den sentrale delen av Gaza er blitt beskutt av israelske styrker minst to ganger. En annen slik skole som også ga ly til fordrevne familier i Beit Hanoun nord i Gaza ble truffet den 24. juli. Minst 15 sivile ble drept og mange såret. FN ber om øyeblikkelig gransking.
Til tross for at israelske myndigheter hevder at de varsler sivile i Gaza, kan det virke som et gjennomført mønster er at deres varsler ikke utgjør «effektiv varsling» i henhold til humanitær rett. Israels angrep har også ført til intern masseflukt av palestinske sivile på Gazastripen.
Hva er Amnesty Internationals holdning til palestinske væpnede gruppers bruk av ikke-målrettede raketter og granater fra Gazastripen? Utgjør disse gruppenes handlinger etter 8. juli brudd på internasjonal humanitær rett?
Ifølge den israelske hæren har Hamas’ militære ving og andre palestinske væpnede grupper skutt over 1.700 raketter inn i Israel i tiden mellom 8. og 18. juli, og flere titalls raketter blir fortsatt avfyrt hver dag. Også tre sivile i Israel er drept. Boliger og annen sivil eiendom i Israel er blitt ødelagt. Internasjonal humanitær rett forbyr bruk av vilkårlige våpen. Rakettene som er blitt avfyrt fra Gaza inn i Israel kan ikke styres presist, og hensikten med dem og bruken av dem er brudd på internasjonal humanitær rett. Utskyting av raketter og granater som rammer vilkårlig setter også palestinske sivile på Gazastripen og Vestbredden i fare.
Uttalelser fra noen av lederene for palestinske væpnede grupper kan tyde på at de ikke har noen betenkeligheter med å angripe sivile og de faktisk utfører slike angrep nettopp for å drepe og såre israelske sivile. Direkte angrep på sivile og vilkårlige angrep som kan drepe og såre sivile utgjør krigsforbrytelser.
Når det israelske militæret varsler beboerne i visse områder på Gazastripen om at de må forlate området, oppfyller de da ikke sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitær rett om beskyttelse av sivile?
Effektiv forhåndsvarsling er bare en av flere forholdsregler når det gjelder å minimere sivile skader i forbindelse med angrep. Ved flere anledninger når israelske styrker har varslet sivilbefolkningen har varslene ikke møtt kriteriene for effektiv varsling, det gjelder bl.a. manglende tidsangivelse og henvisning til hvor det er trygt å rømme. De har heller ikke sørget for å sikre rømningsveiene, og varslene er kommet i siste liten slik at folk ikke har fått tid til å komme seg unna før angrepene kommer. Det har vært rapportert om dødelige angrep som er kommet altfor raskt etter at advarsel er gitt. Forhåndsvarsling fratar ikke under noen omstendighet angrepsstyrker ansvaret for å spare sivile liv, og de må ta alle nødvendige forholdsregler for å gjøre skadene på sivile strukturer så små som mulig. Israels militære blokkade på Gazastripen og Egypts stenging av Rafa-overgangen innebærer at sivilbefolkningen i Gaza ikke kan flykte til nabolandene.
Israels myndigheter hevder at Hamas og palestinske væpnede grupper bruker palestinske sivile som «menneskelige skjold». Har Amnesty International bevis for at dette har skjedd under den pågående konflikten?
Amnesty International overvåker og gransker slike meldinger, men har ikke til nå bevis for at Hamas eller andre palestinske væpnede grupper med overlegg har brukt sivile som «skjold» for å beskytte visse steder, militært personell eller utstyr mot angrep fra israelske styrker. Amnesty International har imidlertid under tidligere konflikter dokumentert at palestinske væpnede grupper har lagret ammunisjon i boligområder og avfyrt raketter som rammer vilkårlig fra disse områdene. Dette er i strid med internasjonal humanitær rett. Under den pågående konflikten er det kommet meldinger om at Hamas ber beboere om å ignorere Israels evakueringsvarsler. Dette kan imidlertid tolkes som at Hamas’ motivasjon for disse anmodningene har vært et ønske om å roe situasjonen og unngå panikk og forflytning. Det er ikke det samme som at Hamas har beordret folk til å bli i hjemmene sine som «menneskelige skjold» for krigere, ammunisjon eller militært utstyr. Og selv om «menneskelige skjold» kan ha vært brukt, er Israel likevel forpliktet i henhold til internasjonal humanitær rett til å beskytte disse sivile.
Det er kommet meldinger om at israelske styrker har brukt splintgranater (flechetter) under de pågående militære operasjonene på Gazastripen. Hva mener Amnesty International om bruken av splintgranater? Har israelske styrker tidligere brukt splintgranater i Gaza?
Splintgranater er 3,5 cm lange stålpiler med skarp spiss og fire vinger i enden. Mellom 5.000 og 8.000 av disse stålpilene er pakket inn i granater som vanligvis skytes ut fra tanks. Granatene eksploderer i luften og sender stålpilene i et konisk mønster over områder som kan dekke 300 til 100 meter. Stålpilene er utviklet til bruk under store infanteriangrep eller tropper i åpent landskap. De utgjør naturligvis en stor fare for sivilbefolkningen når de skytes inn i tett befolkede boligområder.
Lokale menneskerettighetsgrupper har rapporter om tilfeller der sivile i Gaza er blitt drept og såret av splintgranater. Amnesty International har til nå ikke vært i stand til å få bekreftet slike enkelthendelser i den pågående konflikten, men organisasjonen har tidligere kunnet dokumentere at israelske styrker har brukt splintgranater, som f.eks. under operasjon «Cast Lead». Dette resulterte i drap av sivile, bl.a. barn.
Splintgranater er i seg selv ikke spesifisert som forbudt i henhold til internasjonal humanitær rett, men de skal aldri brukes i tett befolkede områder.
Hva mener Amnesty International verdenssamfunnet bør gjøre på det nåværende tidspunkt?
Alle stater (spesielt de viktigste støttespillerne, som USAs støtte til Israel) må stanse all transport av våpen, ammunisjon, militært utstyr og teknologi til alle parter inntil det ikke lenger er noen overhengende risiko for at dette kan brukes til å begå alvorlige brudd på internasjonal humanitær rett eller alvorlige menneskerettighetsbrudd. Stans i våpentransport må inkludere eksport via andre land, overføring av militære komponenter og teknologi og enhver form for handel, finansiering eller logistikk som kan gjøre slike overføringer mulig.
Amnesty International er glad for at FN med resolusjon S-21/1 har vedtatt å etablere en granskingskommisjon og at denne åpner for at kommisjonen kan granske brudd på internasjonal rett begått av alle parter i den pågående konflikten. Granskingskommisjonen representerer en viktig mulighet til å bryte den vedvarende straffefrihetspraksisen for forbrytelser under internasjonl rett i Israel og De okkuperte områdene. Kommisjonen må arbeide grundig, være uavhengig og upartisk og ta for seg brudd begått av alle parter i konflikten. Den må få nok ressurser og få ubegrenset adgang til alle relevante områder. Amnesty International ber alle stater – også alle EU-medlemsland, som avsto fra å stemme for resolusjonen – om å samarbeide med kommisjonen.
Hva er de viktigste forpliktelsene til de stridende partene under internasjonal humanitær rett?
Under en væpnet konflikt må alle parter – enten de er regjeringsstyrker eller ikke – være forpliktet av internasjonale humanitære lover som regulerer partenes handlinger i en væpnet konflikt for å beskytte sivile.
Under internasjonale humanitære lover skal alle parter i konflikten skille tydelig mellom militære mål og sivile mål og strukturer. Målrettede angrep på sivile mål og strukturer – private boliger, sykehus, skoler og regjeringsbygninger som ikke brukes til militære formål – er forbudt og utgjør krigsforbrytelser. Vilkårlige og uforholdsmessige angrep (hvor antallet sivile dødsfall eller sårede eller skaden på sivil eiendom ikke står i forhold til den forventede militære fordelen) er også forbudt.
Alle parter i konflikten må ta de nødvendige forholdsregler for at angrep skal kunne forårsake minst mulig skade på sivile og sivile strukturer. Dette betyr bl.a. at sivilbefolkningen må varsles før angrepet, og at angrepet må avblåses eller utsettes dersom det viser seg at det er et sivilt mål eller at angrepet kan sies å være uforholdsmessig. Med "effektiv" varsling menes at man må være ute i god nok tid til at sivile rekker å flykte og det må informeres om hvor det er trygt å flykte. Partene er også forpliktet til på alle mulige måter å beskytte sivile under deres kontroll. Man skal for eksempel unngå å sette sivile liv i fare ved å lagre ammunisjon i sivile bygninger eller starte angrep fra slike steder.
Hvilke overgrep har Amnesty International identifisert fra isrealernes side på Gazastripen siden de startet operasjonen «Protective Edge» den 8. juni 2014?
I tett befolkede områder, som f.eks. Shujua’iyyeh, har israelske styrker utført angrep som har drept hundrevis av sivile, med presisjonsvåpen som raketter skutt ut fra droner og krigsmateriell som for eksempel artilleri som ikke kan presist målrettes. De har også gjennomført direkte angrep på private boliger. Israel mener at private hjem som kan knyttes til Hamas utgjør legitime militære angrepsmål, et syn som ikke er i tråd med internasjonal humanitær rett.
Flere sykehus og ikke-militære regjeringsbygninger på Gazastripen er også blitt lagt i grus eller skadet. FN har rapportert om en av deres skoler som har gitt ly til fordrevne mennesker fra flyktningleiren al-Maghazi i den sentrale delen av Gaza er blitt beskutt av israelske styrker minst to ganger. En annen slik skole som også ga ly til fordrevne familier i Beit Hanoun nord i Gaza ble truffet den 24. juli. Minst 15 sivile ble drept og mange såret. FN ber om øyeblikkelig gransking.
Til tross for at israelske myndigheter hevder at de varsler sivile i Gaza, kan det virke som et gjennomført mønster er at deres varsler ikke utgjør «effektiv varsling» i henhold til humanitær rett. Israels angrep har også ført til intern masseflukt av palestinske sivile på Gazastripen.
Hva er Amnesty Internationals holdning til palestinske væpnede gruppers bruk av ikke-målrettede raketter og granater fra Gazastripen? Utgjør disse gruppenes handlinger etter 8. juli brudd på internasjonal humanitær rett?
Ifølge den israelske hæren har Hamas’ militære ving og andre palestinske væpnede grupper skutt over 1.700 raketter inn i Israel i tiden mellom 8. og 18. juli, og flere titalls raketter blir fortsatt avfyrt hver dag. Også tre sivile i Israel er drept. Boliger og annen sivil eiendom i Israel er blitt ødelagt. Internasjonal humanitær rett forbyr bruk av vilkårlige våpen. Rakettene som er blitt avfyrt fra Gaza inn i Israel kan ikke styres presist, og hensikten med dem og bruken av dem er brudd på internasjonal humanitær rett. Utskyting av raketter og granater som rammer vilkårlig setter også palestinske sivile på Gazastripen og Vestbredden i fare.
Uttalelser fra noen av lederene for palestinske væpnede grupper kan tyde på at de ikke har noen betenkeligheter med å angripe sivile og de faktisk utfører slike angrep nettopp for å drepe og såre israelske sivile. Direkte angrep på sivile og vilkårlige angrep som kan drepe og såre sivile utgjør krigsforbrytelser.
Når det israelske militæret varsler beboerne i visse områder på Gazastripen om at de må forlate området, oppfyller de da ikke sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitær rett om beskyttelse av sivile?
Effektiv forhåndsvarsling er bare en av flere forholdsregler når det gjelder å minimere sivile skader i forbindelse med angrep. Ved flere anledninger når israelske styrker har varslet sivilbefolkningen har varslene ikke møtt kriteriene for effektiv varsling, det gjelder bl.a. manglende tidsangivelse og henvisning til hvor det er trygt å rømme. De har heller ikke sørget for å sikre rømningsveiene, og varslene er kommet i siste liten slik at folk ikke har fått tid til å komme seg unna før angrepene kommer. Det har vært rapportert om dødelige angrep som er kommet altfor raskt etter at advarsel er gitt. Forhåndsvarsling fratar ikke under noen omstendighet angrepsstyrker ansvaret for å spare sivile liv, og de må ta alle nødvendige forholdsregler for å gjøre skadene på sivile strukturer så små som mulig. Israels militære blokkade på Gazastripen og Egypts stenging av Rafa-overgangen innebærer at sivilbefolkningen i Gaza ikke kan flykte til nabolandene.
Israels myndigheter hevder at Hamas og palestinske væpnede grupper bruker palestinske sivile som «menneskelige skjold». Har Amnesty International bevis for at dette har skjedd under den pågående konflikten?
Amnesty International overvåker og gransker slike meldinger, men har ikke til nå bevis for at Hamas eller andre palestinske væpnede grupper med overlegg har brukt sivile som «skjold» for å beskytte visse steder, militært personell eller utstyr mot angrep fra israelske styrker. Amnesty International har imidlertid under tidligere konflikter dokumentert at palestinske væpnede grupper har lagret ammunisjon i boligområder og avfyrt raketter som rammer vilkårlig fra disse områdene. Dette er i strid med internasjonal humanitær rett. Under den pågående konflikten er det kommet meldinger om at Hamas ber beboere om å ignorere Israels evakueringsvarsler. Dette kan imidlertid tolkes som at Hamas’ motivasjon for disse anmodningene har vært et ønske om å roe situasjonen og unngå panikk og forflytning. Det er ikke det samme som at Hamas har beordret folk til å bli i hjemmene sine som «menneskelige skjold» for krigere, ammunisjon eller militært utstyr. Og selv om «menneskelige skjold» kan ha vært brukt, er Israel likevel forpliktet i henhold til internasjonal humanitær rett til å beskytte disse sivile.
Det er kommet meldinger om at israelske styrker har brukt splintgranater (flechetter) under de pågående militære operasjonene på Gazastripen. Hva mener Amnesty International om bruken av splintgranater? Har israelske styrker tidligere brukt splintgranater i Gaza?
Splintgranater er 3,5 cm lange stålpiler med skarp spiss og fire vinger i enden. Mellom 5.000 og 8.000 av disse stålpilene er pakket inn i granater som vanligvis skytes ut fra tanks. Granatene eksploderer i luften og sender stålpilene i et konisk mønster over områder som kan dekke 300 til 100 meter. Stålpilene er utviklet til bruk under store infanteriangrep eller tropper i åpent landskap. De utgjør naturligvis en stor fare for sivilbefolkningen når de skytes inn i tett befolkede boligområder.
Lokale menneskerettighetsgrupper har rapporter om tilfeller der sivile i Gaza er blitt drept og såret av splintgranater. Amnesty International har til nå ikke vært i stand til å få bekreftet slike enkelthendelser i den pågående konflikten, men organisasjonen har tidligere kunnet dokumentere at israelske styrker har brukt splintgranater, som f.eks. under operasjon «Cast Lead». Dette resulterte i drap av sivile, bl.a. barn.
Splintgranater er i seg selv ikke spesifisert som forbudt i henhold til internasjonal humanitær rett, men de skal aldri brukes i tett befolkede områder.
Hva mener Amnesty International verdenssamfunnet bør gjøre på det nåværende tidspunkt?
Alle stater (spesielt de viktigste støttespillerne, som USAs støtte til Israel) må stanse all transport av våpen, ammunisjon, militært utstyr og teknologi til alle parter inntil det ikke lenger er noen overhengende risiko for at dette kan brukes til å begå alvorlige brudd på internasjonal humanitær rett eller alvorlige menneskerettighetsbrudd. Stans i våpentransport må inkludere eksport via andre land, overføring av militære komponenter og teknologi og enhver form for handel, finansiering eller logistikk som kan gjøre slike overføringer mulig.
AKSJONÉR HER for å stanse våpentransporten
Som grunnlag for å kunne utøve universell jurisdiksjon og kunne granske og rettsforfølge forbrytelser i nasjonale domstoler i henhold til internasjonal rett må verdens stater anvende rapporten fra 2009 om FNs Fact-Finding Mission om Gaza-konflikten og den kommende rapporten fra granskingskommisjonen som ble nedsatt av FNs menneskerettighetsråd i forrige uke.
Som grunnlag for å kunne utøve universell jurisdiksjon og kunne granske og rettsforfølge forbrytelser i nasjonale domstoler i henhold til internasjonal rett må verdens stater anvende rapporten fra 2009 om FNs Fact-Finding Mission om Gaza-konflikten og den kommende rapporten fra granskingskommisjonen som ble nedsatt av FNs menneskerettighetsråd i forrige uke.
Aksjonér her for å stanse våpentransport til Israel og de væpnede palestinske gruppene.
Les også: