Hva mener Amnesty om konflikten mellom Israel og palestinerne?

Forholdet mellom Israel og palestinerne har blitt omtalt som en av verdens vanskeligste konflikter. Våren 2021 blusset konflikten opp igjen.

Her kan du se spørsmål og svar om hva Amnesty mener om konflikten.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Måten israelske myndigheter håndhever okkupasjonen på undergraver de fleste av palestinernes rettigheter. Israel ivaretar heller ikke sin forpliktelse som okkupasjonsmakt for å sikre at befolkningen i de okkuperte områdene både er trygge og har tilstrekkelig adgang til mat, bolig, helseomsorg, utdanning og andre grunnleggende behov.

På Vestbredden, inkludert det okkuperte Øst-Jerusalem, blir mange palestinere fordrevet fra landet sitt med makt, eller livsgrunnlaget deres blir ødelagt for å tvinge dem til å flytte. Dette skjer ofte for å sikre mer land og ressurser for israelske bosettinger som blir opprettet på okkuperte landområder i strid med folkeretten. I tillegg blir lokalbefolkningen sterkt begrenset i sin bevegelsesfrihet, på en måte som ofte ser ut som ren trakassering. Protester blir ofte møtt med overdreven og ofte dødelig makt av israelske sikkerhetsstyrker. Hvert år blir flere tusen palestinere, inkludert barn, vilkårlig arrestert, og mange av dem utsettes for tortur.

Situasjonen for menneskene i Gaza er mest preget av Israels illegale blokade av territoriet som forverrer den vedvarende humanitære krisen der. I tillegg lider befolkningen under små eller større væpnete konflikter mellom palestinske grupper og det israelske forsvaret som ødelegger infrastruktur og koster mange sivile liv.

Palestinske myndigheter på Vestbredden og i Gaza er også ansvarlige for mange brudd på menneskerettighetene. Menneskerettighetsforkjempere, journalister og andre som kritiserer palestinske myndigheter risikerer fengsling og rutinemessig tortur. Palestinske kvinner får liten beskyttelse mot kjønnsbasert vold, inkludert såkalte æresdrap. Hamas-myndighetene på Gaza praktiserer dødsstraff.

Les mer her.

Ja, Amnesty har tatt opp en rekke menneskerettighetsbrudd som palestinsk politi, etterretning og andre myndigheter er ansvarlige for, som for eksempel knebling av ytringsfrihet, vilkårlig fengsling, og tortur. Amnesty kritiserer også palestinske angrep mot sivile israelere, inkludert regelmessige rakettangrep mot Israel fra Gaza.

Les mer her.

I følge internasjonal humanitær rett har en okkupasjonsmakt ikke lov til å bosette sin egen befolkning på okkupert land. Det er heller ikke lov å frata befolkningen på okkuperte områder land og ressurser, utover det som er helt nødvendig for å opprettholde militær sikkerhet.

Amnesty tar ikke stilling til spørsmålet om okkupasjonen i seg selv er ulovlig. Det finnes ikke noen klare regler i folkeretten for hvor lenge det er lov å opprettholde en okkupasjon etter en væpnet konflikt. Så lenge Israel opprettholder okkupasjonen er landets myndigheter imidlertid forpliktet til å følge reglene i internasjonal rett om okkupasjon.

Det innebærer blant annet at der er israelske myndigheters ansvar å sørge for befolkningens sikkerhet og for at grunnleggende rettigheter som adgang til bolig, mat og adekvat helseomsorg blir ivaretatt. Okkupasjonsmakten har ikke lov å frata lokalbefolkningen land eller ressurser utover det som er helt nødvendig for å opprettholde sikkerhet, og det er heller ikke lov å utvise menneskene fra landet sitt.

Oslo-avtalen definerer en del ansvarsområder for de palestinske selvstyremyndighetene, som for eksempel helseomsorg og en del sosiale og sikkerhetsoppgaver. Det endrer imidlertid ikke noe på at Israel som okkupasjonsmakt har det overordnete ansvaret, i følge folkeretten. Grunnleggende bestemmelser i internasjonal rett kan man ikke bare oppheve gjennom en avtale, akkurat som ingen kan inngå en kontrakt som opphever forbudet mot tortur.

I tillegg undergraver måten Israel håndhever okkupasjonen på palestinske myndigheters mulighet til å sikre økonomisk og sosial trygghet, eller utdanning.

Amnesty tar ikke stilling til spørsmålet om Palestina er eller skal være en stat eller hva dens grenser skal være. Som menneskerettighetsorganisasjon er vi opptatte av at enhver løsning for Israel-Palestina-konflikten må sikre at menneskerettighetene til både palestinere og israelere blir respektert og beskyttet.

Israel har trukket sine militære styrker og bosettere ut av Gaza og overlatt forvaltningen av området til palestinske myndigheter. I praksis utøver Israel imidlertid fortsatt en stor grad av kontroll over Gaza, spesielt gjennom en omfattende blokade både på land, på havet og i luften.

I tillegg har Israel en stor grad av militær kontroll over territoriet og gjennomfører regelmessige luftangrep mot sivile mål som forårsaker store ødeleggelser av sivil infrastruktur.

Blokaden går spesielt ut over forsyning med byggematerialer og energi og gjør det svært vanskelig å bygge eller vedlikeholde nødvendig infrastruktur. Også mange andre varer blir ikke sluppet inn i Gaza. FN-eksperter har kritisert blokaden av Gaza som kollektiv avstraffelse og påpekt at den er en viktig årsak for den desperate situasjonen for de to millioner mennesker som lever der og som blant annet mangler adgang til rent vann, helseomsorg, bolig og arbeid.

Rakettangrep mot sivile i Israel som palestinske grupper er ansvarlige for, er krigsforbrytelser, og israelske myndigheter har både rett og plikt til å beskytte sin befolkning mot slike angrep. Israels motangrep mot Gaza er imidlertid ofte helt uforholdsmessige og rammer mange sivile. Det er ikke lov å angripe sivile, selv om motstanderen gjør det samme.

Aktører i en væpnet konflikt er forpliktet til å skåne sivilbefolkningen i størst mulig grad. Det er ikke lov å bruke sivile som skjold, eller på andre måter å gjemme seg bak sivile. Amnesty kan ikke bekrefte i hvilken grad palestinske grupper i Gaza faktisk gjør det. Hvis det skjer, så fratar det imidlertid ikke Israel ansvaret for å unngå sivile tap i størst mulig grad, og for å la være å angripe militære mål hvis det fører til uforholdsmessig skade på sivile liv eller sivil infrastruktur.

I tillegg er Gaza så tett bebygd at sannsynligheten for å ramme sivile med angrep på militære mål er ekstra stor. Det betyr at israelsk forsvar burde være ekstra tilbakeholdende med angrep, og ekstra varsom. Dessverre har Amnesty observert det motsatte, spesielt i sammenheng med mer omfattende militære operasjoner som den vi så nå i mai.

USA er Israels viktigste internasjonale støttespiller og har stor innflytelse overfor israelske myndigheter. Israelske myndigheter har krenket flere resolusjoner av FNs sikkerhetsråd og ignorert andre FN-vedtak, fordi de visste at USA ville beskytte dem mot eventuelle sanksjoner. Når styresmaktene i Israel selv blankt avviser alle krav om å respektere menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett, er det ingen tredje land som har bedre muligheter til å få til en løsning av konflikten enn USA.

Amnesty oppfordrer aldri til generelle sanksjoner mot et land som straff for brudd på internasjonal rett. Amnesty forsvarer imidlertid retten til å oppfordre til slike sanksjoner, noe som er beskyttet av retten til ytringsfrihet. Vi er kritiske til tiltak i en rekke land som skal gjøre det straffbart å oppfordre til boikott av Israel.

Stater og næringslivsaktører må ikke gjennomføre aktiviteter som direkte bidrar til menneskerettighetsbrudd eller brudd på internasjonal humanitær rett. Derfor krever Amnesty at det ikke skal drives handel med ulovlige israelske bosettinger på Vestbredden, fordi dette direkte bidrar til utnyttelse av ressurser som tilhører den palestinske befolkningen og andre folkerettsbrudd.