Israel begår apartheid mot palestinere
Den systematiske diskrimineringen av palestinere utgjør apartheid. Dette kommer frem i Amnestys nye rapport.
Publisert:
26. Jan 2022, kl. 10:05
|
Sist oppdatert:
1. Feb 2022, kl. 10:09
Israelske myndigheters omfattende og alvorlige menneskerettighetsbrudd mot palestinere er del av en målrettet strategi for å diskriminere og undertrykke dem.
Den systematiske diskrimineringen utgjør apartheid under internasjonal rett.
Dette kommer frem i Amnestys nye rapport «Israel's Apartheid against Palestinians: Cruel System of Domination and Crime against Humanity»
Etterforskningen viser at:
- Israelske myndigheter håndhever et system med undertrykkelse mot det palestinske folket og har kontroll over rettighetene deres.
- Det er viktig å understreke at det er myndighetene i Israel som er de ansvarlige, ikke befolkningen.
- Det er viktig å understreke at det er myndighetene i Israel som er de ansvarlige, ikke befolkningen.
- Palestinere blir behandlet som en mindreverdig etnisk gruppe og systematisk fratatt rettighetene sine.
- Dette inkluderer palestinere som bor i Israel og de okkuperte palestinske områdene, samt palestinske flyktninger i andre land.
- Dette inkluderer palestinere som bor i Israel og de okkuperte palestinske områdene, samt palestinske flyktninger i andre land.
- Den systematiske diskrimineringen av palestinere innebærer blant annet:
- Omfattende beslagleggelser av palestinsk land og eiendom
- Ulovlige drap
- Tvangsforflyttinger
- Drastiske begrensninger av palestinernes bevegelsesfrihet
- Palestinske borgere av Israel blir behandlet som annenrangs borgere
- Omfattende beslagleggelser av palestinsk land og eiendom
Hva må skje?
Rapporten gir en rekke spesifikke anbefalinger for hvordan israelske myndigheter kan avvikle apartheidsystemet og diskrimineringen, segregeringen og undertrykkelsen som opprettholder det.
Hva må israelske myndigheter gjøre?
Israel må avvikle apartheidsystemet og begynne å behandle palestinere som mennesker med like rettigheter og verdighet. Inntil det skjer, vil fred og sikkerhet forbli et fjernt håp for både israelere og palestinere.
Hva MENER VI MED apartheid?
Apartheid betyr at en etnisk gruppe blir grovt diskriminert til fordel for en annen. Dette skjer systematisk og over tid.
Det er flere grunner til at Amnesty mener Israel er skyldig i apartheid. De har blant annet:
- Stått for tortur og ulovlige drap
- Tatt palestinsk land og eiendom
- Tvangsflyttet mennesker
- Hindret palestinere i å bevege seg fritt
- Nektet palestinere rettferdige rettssaker
Apartheid er en forbrytelse mot menneskeheten, definert i Roma-vedtektene til Den internasjonale straffedomstol og FN-konvensjonen mot apartheid.
- Den brutale praksisen med husødeleggelser og tvangsutkastelser må avsluttes.
- Israel må fullt ut respektere menneskerettighetene til alle palestinere i Israel og de okkuperte palestinske områder, uten diskriminering og i tråd med internasjonal rett.
- Israel må anerkjenne palestinske flyktningers og deres etterkommeres rett til å vende tilbake til hjemlandet sitt.
- Ofre for menneskerettighetsbrudd og forbrytelser mot menneskeheten må få full erstatning.
Hva må det internasjonale samfunnet gjøre?
- Endre tilnærming:
Omfanget og alvorlighetsgraden av bruddene dokumentert i Amnesty Internationals rapport krever en drastisk endring i det internasjonale samfunnets tilnærming til menneskerettighetskrisen i Israel og de okkuperte palestinske områdene.
Amnesty ber Den internasjonale straffedomstol (ICC) inkludere spørsmålet om apartheidforbrytelsen mot palestinerne i sin pågående etterforskning av folkerettsbrudd begått i de okkuperte palestinske områdene. - Straffeforfølge personer mistenkt for apartheidforbrytelser:
Alle stater bør utøve internasjonal jurisdiksjon og straffeforfølge personer som med rimelighet mistenkes for å ha begått apartheidforbrytelsen i henhold til folkeretten. Stater som har sluttet seg til Apartheidkonvensjonen har en forpliktelse til å gjøre det. - Stanse forsyningen med våpen:
Regjeringer som fortsetter å forsyne israelske myndigheter med våpen og beskytter dem fra å bli stilt til ansvar i FN, støtter et apartheidsystem, undergraver den internasjonale rettsordenen og forverrer lidelsene til det palestinske folket.
Det internasjonale svaret på apartheid må ikke lenger begrenses til intetsigende uttalelser og overfladiske fordømmelser. Med mindre vi takler de grunnleggende årsakene, vil palestinere og israelere forbli låst i voldsspiralen som har ødelagt så mange liv.
Om rapporten
Rapporten er et resultat av to års arbeid med omfattende etterforskning og juridisk ekspertanalyse.
Amnesty har dokumentert handlinger som er forbudt i Apartheid-konvensjonen og Roma-vedtektene i alle områdene Israel kontrollerer, selv om den systematiske diskrimineringen av palestinere er mer omfattende og mer voldelig i de okkuperte palestinske områdene enn i Israel.
Amnestys funn bygger på en omfattende egen etterforskning, samt en stadig økende mengde med dokumentasjon fra palestinske, israelske og internasjonale uavhengige organisasjoner.
Vi ser at stadig flere bruker apartheid-rammeverket fra internasjonal rett på situasjonen i Israel og/eller de okkuperte palestinske områdene.
Les rapporten her:
Ofte stilte spørsmål (FAQ)
Apartheid betyr at det begås alvorlige, vedvarende og systematiske menneskerettighetsbrudd eller brudd på humanitær rett mot en etnisk gruppe til fordel for en annen etnisk gruppe.
Etter grundig analyse av israelske myndigheters overgrep mot palestinerne har Amnestys juridiske eksperter konkludert med at Israel begår apartheidforbrytelsen mot palestinerne.
Amnesty er tydelig på at vår kritikk retter seg mot israelske myndigheter, ikke mot Israels befolkning eller deler av den.
Vi tar sterkt avstand fra alle forsøk om å knytte menneskerettighetsbrudd mot palestinerne til jødisk identitet, akkurat som vi avviser alle påstander om at enkelte gruppers krigsforbrytelser og terror mot israelere har noe med arabisk eller muslimsk identitet å gjøre.
Israels forbrytelser mot menneskeheten, inkludert apartheid, mot palestinerne er internasjonale forbrytelser som alle FN medlemsland bør reagere på. Både FNs Sikkerhetsråd og enkelte land bør vurdere konkrete sanksjoner mot personer som er direkte ansvarlig for apartheid. I tillegg bør Sikkerhetsrådet vedta en umiddelbar våpenembargo mot Israel, siden apartheidforbrytelsen begås med hjelp av militær makt.
Den internasjonale straffedomstol som allerede gjennomfører en gransking av mulige forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i konflikten mellom Israel og palestinske grupper, bør inkludere apartheidforbrytelsen i sine undersøkelser. Norge må bruke sin rolle i FN for å sikre sterke reaksjoner på brudd på menneskerettighetene og humanitær rett som begås av alle sider i konflikten.
Ikke minst må Norge gjøre en innsats for å sørge for at FNs behandling av Israel-Palestina-spørsmålet fokuserer på israelernes og palestinernes rett til å leve i sikkerhet og fri fra diskriminering og nød, og at konflikten ikke lenger forlenges og forverres av internasjonale maktkamper og politiske spill.
Måten israelske myndigheter håndhever okkupasjonen på undergraver de fleste av palestinernes rettigheter. Israel ivaretar heller ikke sin forpliktelse som okkupasjonsmakt for å sikre at befolkningen i de okkuperte områdene både er trygge og har tilstrekkelig adgang til mat, bolig, helseomsorg, utdanning og andre grunnleggende behov.
På Vestbredden, inkludert det okkuperte Øst-Jerusalem, blir mange palestinere fordrevet fra landet sitt med makt, eller livsgrunnlaget deres blir ødelagt for å tvinge dem til å flytte. Dette skjer ofte for å sikre mer land og ressurser for israelske bosettinger som blir opprettet på okkuperte landområder i strid med folkeretten. I tillegg blir lokalbefolkningen sterkt begrenset i sin bevegelsesfrihet, på en måte som ofte ser ut som ren trakassering. Protester blir ofte møtt med overdreven og ofte dødelig makt av israelske sikkerhetsstyrker. Hvert år blir flere tusen palestinere, inkludert barn, vilkårlig arrestert, og mange av dem utsettes for tortur.
Situasjonen for menneskene i Gaza er mest preget av Israels illegale blokade av territoriet som forverrer den vedvarende humanitære krisen der. I tillegg lider befolkningen under små eller større væpnete konflikter mellom palestinske grupper og det israelske forsvaret som ødelegger infrastruktur og koster mange sivile liv.
Palestinske myndigheter på Vestbredden og i Gaza er også ansvarlige for mange brudd på menneskerettighetene. Menneskerettighetsforkjempere, journalister og andre som kritiserer palestinske myndigheter risikerer fengsling og rutinemessig tortur. Palestinske kvinner får liten beskyttelse mot kjønnsbasert vold, inkludert såkalte æresdrap. Hamas-myndighetene på Gaza praktiserer dødsstraff.
Ja, Amnesty har tatt opp en rekke menneskerettighetsbrudd som palestinsk politi, etterretning og andre myndigheter er ansvarlige for, som for eksempel knebling av ytringsfrihet, vilkårlig fengsling, og tortur. Amnesty kritiserer også palestinske angrep mot sivile israelere, inkludert regelmessige rakettangrep mot Israel fra Gaza.
I følge internasjonal humanitær rett har en okkupasjonsmakt ikke lov til å bosette sin egen befolkning på okkupert land. Det er heller ikke lov å frata befolkningen på okkuperte områder land og ressurser, utover det som er helt nødvendig for å opprettholde militær sikkerhet.
Amnesty tar ikke stilling til spørsmålet om okkupasjonen i seg selv er ulovlig. Det finnes ikke noen klare regler i folkeretten for hvor lenge det er lov å opprettholde en okkupasjon etter en væpnet konflikt. Så lenge Israel opprettholder okkupasjonen er landets myndigheter imidlertid forpliktet til å følge reglene i internasjonal rett om okkupasjon.
Det innebærer blant annet at der er israelske myndigheters ansvar å sørge for befolkningens sikkerhet og for at grunnleggende rettigheter som adgang til bolig, mat og adekvat helseomsorg blir ivaretatt. Okkupasjonsmakten har ikke lov å frata lokalbefolkningen land eller ressurser utover det som er helt nødvendig for å opprettholde sikkerhet, og det er heller ikke lov å utvise menneskene fra landet sitt.
Oslo-avtalen definerer en del ansvarsområder for de palestinske selvstyremyndighetene, som for eksempel helseomsorg og en del sosiale og sikkerhetsoppgaver. Det endrer imidlertid ikke noe på at Israel som okkupasjonsmakt har det overordnete ansvaret, i følge folkeretten. Grunnleggende bestemmelser i internasjonal rett kan man ikke bare oppheve gjennom en avtale, akkurat som ingen kan inngå en kontrakt som opphever forbudet mot tortur.
I tillegg undergraver måten Israel håndhever okkupasjonen på palestinske myndigheters mulighet til å sikre økonomisk og sosial trygghet, eller utdanning.
Amnesty tar ikke stilling til spørsmålet om Palestina er eller skal være en stat eller hva dens grenser skal være. Som menneskerettighetsorganisasjon er vi opptatte av at enhver løsning for Israel-Palestina-konflikten må sikre at menneskerettighetene til både palestinere og israelere blir respektert og beskyttet.
Israel har trukket sine militære styrker og bosettere ut av Gaza og overlatt forvaltningen av området til palestinske myndigheter. I praksis utøver Israel imidlertid fortsatt en stor grad av kontroll over Gaza, spesielt gjennom en omfattende blokade både på land, på havet og i luften.
I tillegg har Israel en stor grad av militær kontroll over territoriet og gjennomfører regelmessige luftangrep mot sivile mål som forårsaker store ødeleggelser av sivil infrastruktur.
Blokaden går spesielt ut over forsyning med byggematerialer og energi og gjør det svært vanskelig å bygge eller vedlikeholde nødvendig infrastruktur. Også mange andre varer blir ikke sluppet inn i Gaza. FN-eksperter har kritisert blokaden av Gaza som kollektiv avstraffelse og påpekt at den er en viktig årsak for den desperate situasjonen for de to millioner mennesker som lever der og som blant annet mangler adgang til rent vann, helseomsorg, bolig og arbeid.
Rakettangrep mot sivile i Israel som palestinske grupper er ansvarlige for, er krigsforbrytelser, og israelske myndigheter har både rett og plikt til å beskytte sin befolkning mot slike angrep. Israels motangrep mot Gaza er imidlertid ofte helt uforholdsmessige og rammer mange sivile. Det er ikke lov å angripe sivile, selv om motstanderen gjør det samme.
Aktører i en væpnet konflikt er forpliktet til å skåne sivilbefolkningen i størst mulig grad. Det er ikke lov å bruke sivile som skjold, eller på andre måter å gjemme seg bak sivile. Amnesty kan ikke bekrefte i hvilken grad palestinske grupper i Gaza faktisk gjør det. Hvis det skjer, så fratar det imidlertid ikke Israel ansvaret for å unngå sivile tap i størst mulig grad, og for å la være å angripe militære mål hvis det fører til uforholdsmessig skade på sivile liv eller sivil infrastruktur.
I tillegg er Gaza så tett bebygd at sannsynligheten for å ramme sivile med angrep på militære mål er ekstra stor. Det betyr at israelsk forsvar burde være ekstra tilbakeholdende med angrep, og ekstra varsom. Dessverre har Amnesty observert det motsatte, spesielt i sammenheng med mer omfattende militære operasjoner.
Amnesty oppfordrer aldri til generelle sanksjoner mot et land som straff for brudd på internasjonal rett. Amnesty forsvarer imidlertid retten til å oppfordre til slike sanksjoner, noe som er beskyttet av retten til ytringsfrihet. Vi er kritiske til tiltak i en rekke land som skal gjøre det straffbart å oppfordre til boikott av Israel.
Stater og næringslivsaktører må ikke gjennomføre aktiviteter som direkte bidrar til menneskerettighetsbrudd eller brudd på internasjonal humanitær rett. Derfor krever Amnesty at det ikke skal drives handel med ulovlige israelske bosettinger på Vestbredden, fordi dette direkte bidrar til utnyttelse av ressurser som tilhører den palestinske befolkningen og andre folkerettsbrudd.
USA er Israels viktigste internasjonale støttespiller og har stor innflytelse overfor israelske myndigheter. Israelske myndigheter har krenket flere resolusjoner av FNs sikkerhetsråd og ignorert andre FN-vedtak, fordi de visste at USA ville beskytte dem mot eventuelle sanksjoner. Når styresmaktene i Israel selv blankt avviser alle krav om å respektere menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett, er det ingen tredje land som har bedre muligheter til å få til en løsning av konflikten enn USA.