- Vi må endre de samfunnsstrukturer som gjør at Jamila på 16 år er tryggere i fengsel enn hos sin familie. Amnesty må endre metoder hvis vi skal lykkes i å sikre kvinners menneskerettigheter, sier Irene Khan.
Publisert: 28. Mai 2004, kl. 10:43 | Sist oppdatert: 29. Jan 2024, kl. 23:35
Amnestys internasjonale generalsekretær Irene Khan inviterer til samarbeid om endring av de strukturer som undertrykker kvinner. ©Pia Hesse

Av Ina Tin

Over hele verden har Amnesty mobilisert for å stoppe vold mot kvinner. Bevegelsens internasjonale generalsekretær, Irene Khan, som AmnestyNytt møtte på årsmøte i Danmark, inviterer til å tenke nytt.

Marokkansk Amnesty-gruppe forbereder kampanjen Stopp vold mot kvinner på et møte i Errachioha i desember 2003. ©AI

Det første hun gjør er å fortelle om møtet med Jamila i et fengsel i Kabul. En 16-åring som satt fengslet fordi hun hadde stukket av fra sin brutale ektemann. Et år tidligere var hun blitt bortført fra hjemmet sitt i Kunduz og tvunget inn i et ekteskap preget av vold og voldtekter. Da hun ikke klarte mer og stakk av, ble hun tatt av politiet og fengslet. Jamila fortalte Irene Khan at hun fryktet å bli drept hvis hun slapp ut, enten av faren for å ha vanæret familien eller av den forlatte ektemannen. Akkurat det skjedde da en gruppe kvinner og jenter som henne fikk amnesti av president Karzai og ble løslatt tidligere samme år.

Samfunnsstrukturer

- Jamilas problemer blir ikke løst gjennom å kreve henne løslatt. De metoder Amnesty med suksess har brukt i kampen for samvittighetsfanger og mot tortur og dødsstraff må fornyes. Vi kan ikke stå alene mot de samfunnsstrukturer som undertrykker kvinner. Vi må samarbeide med lokale kvinnegrupper og aktivister som har mer erfaring enn oss på dette området.

Etterforskningen som organisasjonen hittil har utført alene med utgangspunkt i det internasjonale sekretariatet i London, må fremover skje i et samarbeid, mener Khan. Amnestys nasjonale seksjoner skal bidra med egen etterforskning, og organisasjonen skal også anerkjenne og bruke solid etterforskning som andre utfører.

Jordans dronning Rania slutter seg til Amnestys kamp mot vold mot kvinner, Amman, april 2004. ©Det jordanske kongehuset

- I Sør er Amnesty en liten bevegelse, men vi er likevel sterke når vi allierer oss med andre. Vårt bidrag i samarbeidet med lokale aktivister er en menneskerettslig dimensjon.

Undervisning

Generalsekretæren nevner også menneskerettighetsundervisning som organisasjonen hittil har betraktet som et arbeid på siden av kampanjearbeidet. Hun vil trekke det inn i kjernen av kampanjen.

- Stopp vold mot kvinner-kampanjen handler om å endre holdninger, derfor er undervisning et vesentlig redskap.

Hun mener de individuelle sakene som Amnesty hittil har arbeidet med vil få en annen funksjon.

- Det hjelper ikke å adoptere Jamila som samvittighetsfange. De individuelle skjebnene vi fortsatt vil ta opp, vil fungere som symboler på de strukturene som må endres.

Mulig revolusjon

Irene Khan mener at vi i dette arbeidet ikke skal velge den konfronterende linjen, men tilby regjeringer forslag til oppbygging av samfunnsstrukturer i pakt med menneskerettslige normer. Hun trekker frem Afghanistan som eksempel. Der har organisasjonen gitt den afghanske regjeringen forslag på områder som fengselssystem, rettsapparat og politi. Samtidig har Amnesty samarbeidet med land som bidrar til å finansiere oppbyggingen av landet. Khan nevner Tyskland.

De strukturene som ligger bak den omfattende volden mot og diskrimineringen av kvinner er rotfestet i ethvert samfunn på vår klode. Å tenke seg reelle endringer av patriarkalske strukturer er intet mindre enn revolusjonært. Irene Khan er enig:

- Ja, å stoppe vold mot kvinner betyr en revolusjon, men ikke en umulig revolusjon.

Publisert i AmnestyNytt 2004/2