Amnesty utfordrer våre politikere: Kan norske styrker delta i allianser som bryter krigens folkerett?
Publisert: 10. Mar 2003, kl. 11:04 | Sist oppdatert: 12. Feb 2024, kl. 16:33

Av John Peder Egenæs og Ina Tin

Amnesty International Norge har utfordret partigruppene, Forsvarskomiteen og Utenrikskomiteen på Stortinget: Kan Norge låne styrker til allianser som kan komme til å bryte det norske myndigheter har forpliktet seg til i henhold til internasjonal humanitær lov?

Basert på erfaringer etter NATOs bombing av Jugoslavia i 1999 og den pågående krigen i Afghanistan, vet vi at norske styrker kan møte dilemmaer knyttet til krigens folkerett. Dette fordi Norge har knyttet seg sterkere til folkerettens bestemmelser enn for eksempel USA. Dilemmaene blir ikke mindre verken ved en eventuell deltakelse i en krig mot Irak eller i et fortsatt engasjement i Afghanistan. Amnesty International Norge mener derfor det er på tide at våre myndigheter diskuterer hvordan dette skal håndtereres på prinsipielt grunnlag - før norske styrker blir lånt ut til militære oppdrag i Irak eller Afghanistan.

Spørsmålene er:

  • Hvordan sikre at norske styrker følger norske lover og norske internasjonale forpliktelser når de inngår i kommandolinjen til et annet land, og dette landet har andre internasjonale forpliktelser enn Norge?
  • Hvordan sikre at Norge unngår militære oppdrag hvor det reises tvil om evnen til å beskytte sivile?
  • Hvordan skal Norge forholde seg til situasjoner hvor det blir kjent at en alliansepartner bryter menneskerettighetene?

Erfaringene fra Jugoslavia og Afghanistan viser at norske og amerikanske myndigheter har ulik oppfatning av hva som er legitime bombemål, hvem som skal behandles som krigsfanger og hva som er tortur av fanger.

Selv om disse spørsmålene avklares, og norske myndigheter velger å la norske styrker inngå i en eventuell krigføring, må myndighetene sikre at norske soldater ikke selv bryter krigens lover. Og det må sikres at de har kanaler til å rapportere andre styrkers overgrep.

Stortingspolitikerne fra alle partier, unntatt Frp, har møtt denne utfordringen positivt og alvorlig. Opposisjonspartiene SV og Sp reiser saken formelt i Stortinget når AmnestyNytt går i trykken og ber regjeringen følge opp saken. Regjeringspartiet Venstre vil stille Amnestys spørsmål til forsvarsministeren i spørretimen i Stortinget. Og KrF har bedt Statsministerens kontor vurdere spørsmålene.

Forsvarskomiteen har også møtt Amnestys utfordring positivt, men vil avvente avklaringen til en eventuell krigsdeltakelse i Irak blir aktuelt. Utenrikskomiteen har ikke funnet tid til å vurdere Amnestys problemstillinger.

Reaksjonene fra forsvarsministeren gir imidlertid ikke grunn til optimisme. Konfrontert med velfunderte opplysninger om at amerikanske styrker mishandler fanger blant annet på flyplassen utenfor Kabul, reagerer hun forbløffende overfladisk: «Jeg har vært og besøkt samtlige norske styrker og har ikke sett brudd noe sted», sa hun til NRK. Devold mener også at rapporteringsrutinene for norske soldater er gode nok. Samtidig slår hun fast at ingen norske soldater har rapportert om overgrep de har sett i felt.

Amnestys utspill overfor Stortinget kan derfor vise seg å bli en nødvendig korrigering av Forsvarsdepartementets lettvinthet når det gjelder «anti-terroralliansens» krigføring. Ikke bare i en eventuell krig i Irak, men i alle pågående og fremtidige militæraksjoner.

Irak på dagsorden:

- Irak er mer enn bare Saddam

Amnestys rapporter om Irak

Publisert i AmnestyNytt 2003/1