Internett og menneskerettigheter: I fengsel for å sende en e-post

Medlemmer av Hong Kong Democratic Party demonsterer utenfor Hongkong-kontoret til nett-giganten Yahoo! i oktober i fjor. Demonstrantene fordømmer at Yahoo! ga kinesiske myndigheter opplysninger som medførte fengsling av den kinesiske journalisten Shi Tao. © AFP PHOTO / Samantha SIN/Scanpix

Shi Tao sendte e-posten fra sin Yahoo!-konto til en redaktør av en nettside i New York. E-posten inneholdt instruksjonen han og andre journalister var blitt gitt for å tone ned mediedekningen av 15-årsdagen til Tiananmen-massakren i juni 1989 på den Himmelske freds plass. Shi Tao ble oppdaget etter at dataselskapet Yahoo! overga personopplysninger som kunne knytte ham til e-posten. Han ble dømt for å ha lekket statshemmeligheter. Dommeren kalte den ti år lange fengselsstraffen «mild».

Shi Tao sitter nå i fengsel i 10 år, anklaget for å ha avslørt statshemmeligheter. I virkeligheten sendte han kun en e-post til en bekjent fra sin Yahoo!-konto. Yahoo! avslørte han for kinesiske myndigheter. © AP Photo/Committee to Protect Journalists/Scanpix

Indratt. Overvåket. Fjernet.

Internettkafeer blir stengt, datamaskiner inndratt, chatterom overvåket og blogger fjernet. Nettsider som Amnestys hovedside, www.amnesty.org, er blokkert eller strengt sensurert, søkemotorer er begrenset og utenlandske nyheter forbudt.

Ord som «menneskerettigheter» og «demokrati» vil enten ikke gi treff eller føre til svært sensurerte sider. Å utrykke en «feil» mening i en blogg eller i en e-post til en kompis kan gjøre deg til kriminell dersom du er uheldig.

Slik er realitetene for svært mange mennesker i verden i dag, og som en konsekvens av dette lanserer Amnesty kampanjen Irrepressible som skal sette søkelyset på den økende graden av sensur på internett, samt samvittighetsfanger som er fengslet kun på grunn av ytringer på nettet.

Amnesty har dokumentert tilfeller av internettsensur i Iran, Turkmenistan, Tunisia, Maldivene og Vietnam, men tydeligst viser sensurens ansikt seg i Kina. I tillegg til Shi Tao har Amnesty informasjon om 54 kinesiske internettbrukere som er fengslet for ting som å ha undertegnet en appell, å be om en slutt på korrupsjon, spre informasjon om SARS og planlegge å etablere å demokratigrupper. Kinesiske myndigheter har utviklet et at verdens mest sofistikerte systemer for sensur på internett, godt hjulpet av teknologi fra noen av verdens største IT-firmaer og selvsensur fra søkemotorene deres.

-De store firmaene må legge et press på myndighetene og gi klart utrykk for at de ikke synes dette er greit og at de ikke godtar menneskerettighetsbrudd. Professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, Jon Bing

Professor i rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo, Jon Bing, sier at når firmaer som Microsoft og Yahoo! velger å gå inn i et land med dokumenterte menneskerettighetsbrudd, medfører dette et ansvar.

- De store firmaene må legge et press på myndighetene og gi klart utrykk for at de ikke synes dette er greit og at de ikke godtar menneskerettighetsbrudd, sier han.

Microsoft også involvert

Nettopp dette er et viktig aspekt ved Irrepressible-kampanjen. Amnesty retter fokus ikke bare på myndighetene i landene det gjelder, men også mot de store datafirmaene som har valgt å gå inn i det kinesiske markedet og sådan gjøre seg implisitte i sensuren, enten ved å skape teknologien som gjør filtrering av uønskede ord og blokkering av sider mulig, eller ved å utlevere personopplysninger som i tilfellet til Shi Tao.

Også Microsoft ble direkte involvert i nett-sensur i Kina:

Zhao Jing er en Bejing-basert researcher for New York Times, og en av de mest populære bloggerene i Kina, men ble jevnlig sensurert. Da Zhao Jing omtalte en streik blant journalister i avisen Beijing News, kontaktet kinesiske myndigheter Microsoft og ba dem fjerne bloggen hans fra deres server. Dette gikk Microsoft med på, uten å gi Zhao Jing noen advarsel eller mulighet til å backe up filene sine. Zhao Jing sa i et intervju på den tiden at han anså handlingen «som et inngrep på min ytringsfrihet fra Microsofts side».

- Dette var ikke en situasjon der Microsoft hadde noe valg, sier Eirik Lae Solberg, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge.

- Etter kinesisk lovgivning og pålegg fra kinesiske myndigheter fjernet Microsoft tilgangen til MSN området til Zhao Jing.

Men Lae Solberg innrømmer at dette ikke var noe Microsoft tar lett på.

- Selv om vi ikke hadde mulighet til å endre den kinesiske regjeringens beslutning om at denne web-siden skulle blokkeres beklager Microsoft at vi måtte stenge den.

Lae Solberg sier at Microsoft utviklet nye retningslinjer for å støtte ytrings- og informasjonsfriheten etter denne saken.

Må utfordre kinesiske myndigheter

Saker som Zhao Jings og Shi Taos illustrerer hvor problematisk det kan være å forholde seg til lokal lov i land med lovgivning som ofte er ad hoc og lite tydelig. Statshemmeligheter for eksempel, er ikke begrenset til å omfatte kun informasjon om nasjonal sikkerhet, men derimot alt som er ikke klarert på forhånd - noe som gir myndigheter neste ubegrenset mulighet til å definere noe som en statshemmelighet og til å utvide begrepet til omfatte det de ønsker.

- Det er spesielt viktig å jobbe mot en stadig utvidelse av rammene for ytringsfriheten. Det finnes en absolutt kjerne som må forsvares, mener han.

Microsoft på sin side peker på dilemmaer fremfor absolutter.

- Det å gjøre forretninger over hele verden byr på utfordringer og dilemmaer for alle globale selskaper. Vi har derfor støttet utviklingen av bransjeprinsipper for opptreden og forretningspraksis. sier Eirik Lae Solberg, og fortsetter:

- Siden disse spørsmålene ikke er begrenset til et enkelt selskap ønsker vi en dialog mellom næringslivsledere, ideelle organisasjoner og myndigheter for å komme fram til gode prinsipper på området.

- Dette var ikke en situasjon der Microsoft hadde noe valg, Eirik Lae Solberg, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge.

-Internett gir en unik mulighet

På www.irrepressible.info samler Amnesty inn underskrifter på et opprop til myndigheter verden over om å respektere ytringsfrihet på nettet. Dette skal overrekkes FN i november i forbindelse med et avgjørende møte om fremtiden til internett. Kampanjen gir også nettsurferne en mulighet til å vise solidaritet ved å inkludere en grafikk laget av sensurert materiale på sin nettside eller i e-postsignaturen sin.

Øystein Alme, daglig leder av Voice of Tibet og forfatter av boken «Silenced - Chinas Great Wall of Censorship» sier at dette temaet er spesielt viktig.

- Ytringsfrihet og pressefrihet kan i seg selv kan redusere andre og grovere brudd på menneskerettighetene, sier Alme. Han forklarer at dette ikke minst skjer gjennom ‘selvsensur’, altså at myndighetspersoner ikke tør begå menneskerettighetsovergrep i frykt for å bli avdekket i media og andre kanaler.

-Internett gir folk en unik mulighet til å tenke på andres situasjon i verden fordi man forholder seg til det samme mediet, sier Jon Bing.

Internett er et medium under stadig utvikling, med et nesten ubegrenset potensial for å fungere som et verktøy for åpen kommunikasjon og informasjon. Og et nesten like ubegrenset potensial for å fungere som et verktøy for sensur og undertrykkelse.

Et verktøy for Amnesty

Internett har de siste årene blitt et nøkkelverktøy i menneskerettighetsarbeid, både for organisasjoner som Amnesty og for de som lider under brudd på menneskerettighetene.

I oktober 2005 samarbeidet Amnesty med organisasjonen Silversurfers i England, en internettside for brukere over 50 år, for å lage en aksjon på nettet for en middelaldrende vietnamesisk mann som ble fengslet for 12 år etter å ha publisert artikler om demokrati, menneskerettigheter og fredelige demonstrasjoner i Vietnam.

Silversurfers og Amnesty ba sine respektive medlemmer sende e-post til vietnamesiske myndigheter og kreve at Nguyen Khac Toan, en 50 år gamle mattelærer og samvittghetsfange, skulle bli løslatt umiddelbart. I januar ble Nguyen Khac Toan løslatt til husarrest. Amnesty aksjonerer fortsatt på hans vegne.

Denne saken illustrerer internetts potensial i menneskerettighetsarbeid, hvordan det kan brukes til å koordinere aksjoner og hvordan det forenkler samarbeid og informasjonsdeling mellom organisasjoner. Videre gir det en unik mulighet for å publisere menneskerettighetsbrudd for et større publikum og å spre informasjon om aksjoner til medlemmer.

Samtidig har internett gitt mange som lider under brudd på menneskerettighetene mulighet til å fortelle resten av verden om hva de er utsatte for ved et museklikk. Amnesty begynte å se brukere fra land som Iran og Kina bruke internett til nettopp dette allerede for fem-seks år siden og på den måte få oppmerksomhet rundt saker i deres hjemland.

Ny kampanje: Irrepressible

• Amnesty International har nylig lansert kampanjen Irrepressible som skal sette søkelyset mot den økende graden av sensur på internett.

• Irrepressible (= «ustyrlig») skal fokusere på sakene til individuelle samvittighetsfanger som er fengslet kun på grunn av fredelige ytringer på nettet.

• Amnesty ønsker at firmaer som Google, Mircosoft og Yahoo! skal utfordre kinesiske myndigheter ved å utnytte alle former for appeller og juridiske virkemidler før de gir etter for krav som har konsekvenser for menneskerettighetene.

• Firmaene må være tydelige på at de har en prinsipiell motstand mot å sette til verks virkemidler som bryter internasjonale menneskerettigheter. Firmaene må også drive lobbyvirksomhet for alle som er fengslet fordi de har foretatt en fredelig ytring på

nettet.